Målet med disse pengene har vært å gjøre kommuneforvaltningene fullt ut tospråklige - samisk og norsk.
- Les også:
Resultatene
20 år etter at pengene begynte å komme inn i kommunekassene er dette noen av resultatene:
- Ingen kommuner har likestilt samisk og norsk som forvaltningsspråk
- Samisk er lite til stede i de overordnede planene
- UNESCO definerer lule- og sørsamisk som sterkt truet, mens nordsamisk har status som truet
Bildet er likevel ikke fullt så dystert. Ifølge en evaluering som selskapet Finnut Consult AS utførte i 2009 av tospråklighetsmidlene, heter det:
- Ingen tvil om at en rekke av de gjennomførte tiltakene definitivt har bidratt til å fremme samisk språk
- En rekke av de gjennomførte tiltakene har bidratt til å fremme og synliggjøre samisk kultur
- Enkelte kommuner ville ikke ha brukt penger på samiske språktiltak om ikke tospråklighetsmidlene hadde vært der
Få plasser å bruke samisk
En forholdsvis fersk undersøkelse om samisk språk som Nordlandsforskning har utført for Sametinget, beskriver situasjonen som kritisk.
– Man kan litt lettvint si at før i tiden ble samisk snakket overalt, unntatt i skolen. I dag er skolen nærmest den eneste plassen hvor samisk snakkes, heter det i undersøkelsen.
Forskerne som har sett på situasjonen i utvalgte kommuner - både i og utenfor språkforvaltningsområdet, sier barnehager og skole er viktig.
– Det må finnes språkarenaer hvor språket kan brukes til hverdags. Språk handler om kommunikasjon, og dersom språket ikke brukes til å kommunisere, har det ikke noen praktisk betydning, heter det i undersøkelsen.
Undersøkelsen som ble offentliggjort i juni i år, har ikke fått inn data som gir presise svar på hvor mange samiske språkbrukere det er i Norge.
20 år med tospråklighetspenger
Sametinget overførte tospråklighetspengene for første gang til seks kommuner i Finnmark og Nord-Troms i 1993.
Nesseby, Tana, Porsanger, Karasjok og Kautokeino og Kåfjord fikk da tilsammen 14,5 millioner kroner.
I 2007 fikk Tysfjord kommune midler gjennom ordningen, og i 2008 fikk også Snåsa kommune tospråklighetsmidler. Lavangen kommune kom på Sametingets budsjett i 2010.
I 20 år har Sametinget sendt tilsammen 502.635.000 kroner til disse ni kommunene, viser tall som NRK har gjennomgått.
Bare i løpet av de fire siste årene har kommunene fått 160 millioner kroner fra Sametinget.
- Les også:
- Les også:
Tospråklighetsmidlene skal dekke kommunenes merutgifter på grunn av tospråklighet. Allerede i 2001 slo en offentlig arbeidsgruppe (opprettet av Kommunaldepartementet) at pengene ikke dekket tilstrekkelig.
Arbeidsgruppens gjennomgang viste at selv om merutgiftene ble dekket, var det ikke tilstrekkelig penger til å oppfylle samelovens krav til tospråklighet.
Fornorskningens pris
Årsaken til at det brukes hundrevis av millioner kroner på samiske språk, er den langvarige fornorskningsprosessen det samiske folk ble utsatt for.
I en hundreårsperiode fra 1800-tallet og fram til andre verdenskrig var myndighetenes vedtatte mål å fjerne det samiske språk og den samiske kulturen.
Gjennom «Finnefondet» som ble etablert i 1851, fikk norske lærere ekstra lønn som kunne dokumentere effektiv fornorskningsarbeid.
Denne politikken hadde virkning langt inn i 1970-årene, og dette resulterte til en dramatisk nedgang av samiske språkbrukere.
Ny politikk
I løpet av 1990-årene ble en ny nasjonal politikk overfor den samiske befolkning iverksatt. Samelovens språkregler trådte i kraft 1. januar 1992, og fra 1993 begynte Sametinget bevilgingen av penger til kommuner hvor samisk og norsk ble likestilt.
Med hjemmel i samelovens språkregler kan kommuner søke om å bli innlemmet i det samiske språkforvaltningsområdet.
I en kartlegging som Norut-Alta har utført for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vises det også til fornorskningsprosessene.
– En faktor som vi ser er graden av fornorskning da innlemmingen fant sted, samt konfliknivået knyttet til beslutningen om innlemmelse, heter det i Norut-rapporten.