NRK Meny
Normal

Halv milliard til ni samekommuner

502.635.000 kroner. Det er beløpet som har gått fra Sametinget og til ni kommuner. En halv milliard er brukt til å bevare, styrke og fremme bruken av samisk i disse kommunene.

Skyter på samiske skilt

Kåfjord kommune i Nord-Troms var et av de første kommunene som ble innlemmet i det samiske språkforvaltningsområdet. Motstanden mot likestilling mellom samisk og norsk var stor. Derfor ble det samiske navnet - Gáivuona suohkan - skutt i filler.

Foto: Sætra, Gunnar / Scanpix

Målet med disse pengene har vært å gjøre kommuneforvaltningene fullt ut tospråklige - samisk og norsk.

Resultatene

20 år etter at pengene begynte å komme inn i kommunekassene er dette noen av resultatene:

  • Ingen kommuner har likestilt samisk og norsk som forvaltningsspråk
  • Samisk er lite til stede i de overordnede planene
  • UNESCO definerer lule- og sørsamisk som sterkt truet, mens nordsamisk har status som truet

Bildet er likevel ikke fullt så dystert. Ifølge en evaluering som selskapet Finnut Consult AS utførte i 2009 av tospråklighetsmidlene, heter det:

  • Ingen tvil om at en rekke av de gjennomførte tiltakene definitivt har bidratt til å fremme samisk språk
  • En rekke av de gjennomførte tiltakene har bidratt til å fremme og synliggjøre samisk kultur
  • Enkelte kommuner ville ikke ha brukt penger på samiske språktiltak om ikke tospråklighetsmidlene hadde vært der

Få plasser å bruke samisk

En forholdsvis fersk undersøkelse om samisk språk som Nordlandsforskning har utført for Sametinget, beskriver situasjonen som kritisk.

– Man kan litt lettvint si at før i tiden ble samisk snakket overalt, unntatt i skolen. I dag er skolen nærmest den eneste plassen hvor samisk snakkes, heter det i undersøkelsen.

Forskerne som har sett på situasjonen i utvalgte kommuner - både i og utenfor språkforvaltningsområdet, sier barnehager og skole er viktig.

– Det må finnes språkarenaer hvor språket kan brukes til hverdags. Språk handler om kommunikasjon, og dersom språket ikke brukes til å kommunisere, har det ikke noen praktisk betydning, heter det i undersøkelsen.

Undersøkelsen som ble offentliggjort i juni i år, har ikke fått inn data som gir presise svar på hvor mange samiske språkbrukere det er i Norge.

20 år med tospråklighetspenger

Sametinget overførte tospråklighetspengene for første gang til seks kommuner i Finnmark og Nord-Troms i 1993.

Porsanger kommune skilt

I noen kommuner brukes også det kvenske navnet på kommunen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Nesseby, Tana, Porsanger, Karasjok og Kautokeino og Kåfjord fikk da tilsammen 14,5 millioner kroner.

I 2007 fikk Tysfjord kommune midler gjennom ordningen, og i 2008 fikk også Snåsa kommune tospråklighetsmidler. Lavangen kommune kom på Sametingets budsjett i 2010.

I 20 år har Sametinget sendt tilsammen 502.635.000 kroner til disse ni kommunene, viser tall som NRK har gjennomgått.

Tospråklighetsmidler 1993-2012

Gielda/Kommune

Doarjja/Tilskudd

Guovdageaidnu/Kautokeino

111.096.000 kr

Kárášjohka/Karasjok

102.903.000 kr

Poršáŋgu/Porsanger

76.395.000 kr

Deatnu/Tana

74.903.000 kr

Gáivuotna/Kåfjord

50.872.000 kr

Unjárga/Nesseby

44.185.000 kr

Divttasvuotna/Tysfjord

18.113.000 kr

Snåase/Snåsa

15.105.000 kr

Loabát/Lavangen

9.063.000 kr

 

502.635.000 kr 

Bare i løpet av de fire siste årene har kommunene fått 160 millioner kroner fra Sametinget.

Tospråklighetsmidlene skal dekke kommunenes merutgifter på grunn av tospråklighet. Allerede i 2001 slo en offentlig arbeidsgruppe (opprettet av Kommunaldepartementet) at pengene ikke dekket tilstrekkelig.

Arbeidsgruppens gjennomgang viste at selv om merutgiftene ble dekket, var det ikke tilstrekkelig penger til å oppfylle samelovens krav til tospråklighet.

Fornorskningens pris

Årsaken til at det brukes hundrevis av millioner kroner på samiske språk, er den langvarige fornorskningsprosessen det samiske folk ble utsatt for.

Sykehusavdeling

I flere offentlige bygg brukes både samisk og norsk.

Foto: Piera Balto / NRK

I en hundreårsperiode fra 1800-tallet og fram til andre verdenskrig var myndighetenes vedtatte mål å fjerne det samiske språk og den samiske kulturen.

Gjennom «Finnefondet» som ble etablert i 1851, fikk norske lærere ekstra lønn som kunne dokumentere effektiv fornorskningsarbeid.

Denne politikken hadde virkning langt inn i 1970-årene, og dette resulterte til en dramatisk nedgang av samiske språkbrukere.

Ny politikk

I løpet av 1990-årene ble en ny nasjonal politikk overfor den samiske befolkning iverksatt. Samelovens språkregler trådte i kraft 1. januar 1992, og fra 1993 begynte Sametinget bevilgingen av penger til kommuner hvor samisk og norsk ble likestilt.

Med hjemmel i samelovens språkregler kan kommuner søke om å bli innlemmet i det samiske språkforvaltningsområdet.

I en kartlegging som Norut-Alta har utført for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vises det også til fornorskningsprosessene.

– En faktor som vi ser er graden av fornorskning da innlemmingen fant sted, samt konfliknivået knyttet til beslutningen om innlemmelse, heter det i Norut-rapporten.