Hopp til innhold

– Det er en menneskerett å få opplæring i og på samisk

Sametinget har i løpet av de fire siste årene brukt 238 millioner kroner for å styrke det samiske språket. Mestparten av pengene har gått til kommuner og fylkeskommuner.

Sametinget og penger

Omlag en kvart milliard kroner er brukt på samisk språk i årene 2009, 2010, 2011 og 2012.

Foto: Grafikk: NRK Sami Radio

«Den samiske befolkningen skal ha mulighet og rett til å bruke sitt eget språk. Bevaring, styrking og utvikling av de samiske språkene er sentralt for den samiske kulturens framtid.»

Dette er innledningen til Sametingets budsjettkapittel om språk i 2012. For å følge opp dette er det brukt nesten en kvart milliard kroner i løpet av de fire siste årene.

I tillegg bevilges det også årlig penger over andre budsjettposter som er relatert til samisk språk.

Budsjettdokumentene er også et entydig uttrykk for at samisk språk er et av de aller viktigste sakene for Sametinget.

Det meste til kommunene

Sametingets samlede budsjett i 2012 er på 376.569.000 kroner.

Av dette utgjør 265,3 millioner kr virkemidler. 65,5 millioner av dette går til språk. I 2012 går 24,7 prosent av virkemidlene til språk. Bare kultur får en større andel; 35,7 prosent.

Her er den oversikten over den samlede bruken av penger til språk i denne valgperioden. Tallene er hentet fra Sametingets budsjett og regnskap.

Penger til samisk språk 2009-2012

År

Sum

2012:

65.563.000 kr

2011:

60.628.193 kr

2010:

57.532.510 kr

2009:

53.960.000 kr

 

237.683.703 kr

Kilde: Sametingets budsjett- og regnskapsdokumenter

Mestparten av disse midlene har gått til kommuner og fylkeskommuner. Dette er direktetilskudd til ni kommuner og fire fylkeskommuner. Pengene skal dekke for merkostnadene ved å være en tospråklig kommune.

76 prosent av språkpengene gikk til dette formålet.

Tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner

År

Sum

2012

45.929.000 kr

2011

45.929.000 kr

2010

45.771.000 kr

2009

42.750.000 kr

 

180.379.000 kr

Kilde: Sametingets budsjett- og regnskapsdokumenter.

Tospråklighetspengene til kommunene er på tilsammen 160 millioner kr. Disse er overført fra Sametinget i perioden 2009-2012.

Ordningen med tospråklighetspenger har vart siden 1993. Tilsammen er det overført 502 millioner kr til de samiske kommunene.

Tospråklighetspenger til kommunene

Gielda/kommune

Doarjja/Tilskudd

Guovdageaidnu/Kautokeino

30.216.000 kr

Kárášjohka/Karasjok

29.280.000 kr

Poršáŋgu/Porsanger

21.252.000 kr

Deatnu/Tana

20.328.000 kr

Gáivuotna/Kårfjord

13.904.000 kr

Divttasvuotna/Tysfjord

12.084.000 kr

Snåase/Snåsa

12.084.000 kr

Unjárga/Nesseby

11.768.000 kr

Loabát/Lavangen

9.063.000 kr

 

159.979.000 kr

Ekspander/minimer faktaboks

Et enstemmig politisk mål

Det er også bred politisk enighet på Sametinget om at språket er et av de aller viktigste saksområdene.

Målene til Sametinget (se faktaboks til høyre) er laget ut fra målsetningene til partiene.

I sametingsrådets politiske grunnlag (for perioden 2009-2013) heter det blant annet:

«Det samiske språket er våre forfedres gave til oss, en arv som vi er forpliktet til å ta vare på og føre videre.»

Og videre:

«Vi vil synliggjøre at flere av de samiske språkene/dialektene er truet og at disse behøver særlige tiltak for å overleve. Vi vil igangsette særlige tiltak som voksenopplæring, stipendordninger, språkstimulering i barnehage og lærerutdanning for å sikre språkenes videre eksistens.»

– En menneskerett

Arbeiderpartiet er det største partiet på Sametinget. I valgprogrammet i 2009 viet det stor plass til samisk språk.

Ap tok til orde for en satsing på barnehage, grunn- og videregående skole, samt voksenopplæring.

«Det er en menneskerett å få opplæring i og på samisk. Det skal legges til rette for at de samene som ikke behersker samisk skal kunne skaffe seg de nødvendige basiskunnskapene gjennom relevant opplæring.», heter det i valgprogrammet til Ap.

– Må få flere språkbrukere

Norske Samers Riksforbund (NSR) har helt siden opprettelsen av Sametinget i 1989 vært det dominerende partiet der. I 2007 måtte det gi fra seg makta for aller første gang.

NSR har hele tiden holdt språkfanen høyt. I valgprogrammet fra 2009 sier partiet at samisk språk er en av de viktigste bærebjelkene i det samiske samfunnet.

«NSR arbeider for et språkløft som skal sikre alle samer tilgang til samiske språkarenaer, samisk tjenestetilbud og muligheter for å bruke eget språk. Samisk språk skal styrkes og videreføres gjennom å øke antallet språkbærere og ved at vi sikrer utbredelsen av samiske språk. Det er behov for en ny målrettet språkpolitikk for å radikalt øke andelen samer som snakker og skriver samisk», skriver NSR i sitt valgprogram for denne perioden.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK