Hopp til innhold

Arbeiderpartiet delt i språkspørsmålet

Talen fra velgerne var klar, syv av ti mente at sametingspresidenten bør kunne samisk. Det samme spørsmålet ser ut til å dele Arbeiderpartiet.

Egil Olli

Den nåværende sametingspresidenten Egil Olli behersker både samisk og norsk. Tidligere har han uttalt at den sametingspresidentkanditaten som ikke kan samisk, får pinadø lære seg det.

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Spørsmålet om hvorvidt sametingspresidenten bør kunne samisk har lenge vært et hett tema.

Tidligere har den nåværende sametingspresidenten Egil Olli blant annet uttalt at det ville bli vanskelig å utføre jobben som sametingspresident uten å kunne samisk.

LES OGSÅ: Må sametingspresidenten kunne samisk?

LES OGSÅ: Ja til samisktalende president

LES OGSÅ: Urealistisk å stille språkkrav

I meningsmålingen som Perduco Opinion tidligere i vår gjorde for NRK Sápmi i forbindelse med Sametingsvalget 2013, kom det klart fram at velgerne er enige med Olli, nemlig at en Samisktalende president er en nødvendighet.

(Artikkelen fortsetter under)

Bør sametingspresidenten kunne samisk

Bør kunne samisk?

Totalt

Mann

Kvinne

- 30

30-39

40-49

50-59

+ 60

Ja

66,9

63,9

69,5

70,5

71,8

61,4

62,4

70,8

Nei

24,6

26,7

22,8

24,2

21,8

29,9

26,2

20,5

Vet ikke/ingen mening

8,5

9,4

7,7

5,3

6,4

8,7

11,4

8,7

Enig med velgerne og sametingspresident Olli er også tre av syv topper i arbeiderpartiets samepolitiske valgkretser.

Magnhild Mathisen (Ap).

Leder i Østre Valgkrets deler samme syn som nåværende Sametingspresident, Egil Olli, nemlig at den fremtidige Sametingspresidenten bør beherske det samiske språket.

Foto: Sametinget

– Sametingspresidenten er jo det øverste folkevalgte organet som er vårt ansikt utad, så jeg synes det er viktig at sametingspresidenten kan samisk, sier leder i Østre valgkrets Magnhild Mathisen.

Også leder i Ávjovárri valgkrets, Marit Kirsten Anti Gaup, og Sør-Norges valgkrets, Eli Eriksen Sveen, er enige med Mathisen, Sametingspresident Egil Olli og flertallet av velgerne i at den fremtidige presidenten bør kunne samisk.

Norsk en nødvendighet

I alt er det syv valgkretser til Sametingsvalget. Valget foregår samtidig med Stortingsvalget, nemlig hvert fjerde år. Neste valg vil finne sted i 2013.

Én av de som ikke deler Mathisens, og Ollis syn i språkspørsmålet er leder i Sørsamisk valgkrets John Kappfjell.

– Sametinget er det som skal tale det samiske folk sin sak foran det norske Storting, og da er det en nødvendighet at vedkommende kan norsk. Å beherske samisk er ingen bakdel, men jeg ser ikke på det som en nødvendighet.

(Artikkelen fortsetter under)

Hør radiosaken på samisk

Med seg har Kappfjell leder i Gáisi valgkrets, Kåre Eriksen, og fungerende leder i Vesthavets valgkrets Elin Larsen.

Per Klemetsen Hætta

NRK Sápmi kommentor Per Klemetsen Hætta.

Foto: Privat

Kommentator i NRK Sápmi, Per Klemtsen Hætta, er ikke overrasket over at lederne ikke setter språkkrav til en eventuell presidentkandidat.

–Et slikt krav ville jo minske antall kvalifiserte kanditater kraftig, derfor er de nok litt forsiktige med å stille et språkkrav, sier Hætta.

Det er kun en valgkretsleder som er usikker i språkspørsmålet.

–Det er et vanskelig spørsmål. Sametingspresidenten kan være både samisktalende, norsktalende eller beherske begge språk, sier leder i Nordre Valgkrets, Per Edvin Varsi.

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er basert på ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er basert på ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.