Hopp til innhold

– Hvorfor har ikke Olli lært seg engelsk og spansk?

Sametingstopp Vibeke Larsen (Ap) er ikke nådig med sin sjef. Hun reagerer kraftig på samisk-kravet fra sametingspresidenten.

Vibeke Larsen og Egil Olli

Rådsmedlem Vibeke Larsen og president Egil Olli. Bildet er tatt i forbindelse med konsultasjoner med regjeringen.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Den uttalelsen provoserer meg kraftig, sier hun til NRK.

Sametingspresident Egil Olli (Ap) uttalte følgende i dag:

– Alle som har ambisjoner om å bli president, har muligheter til å lære seg samisk. Hvis vi mener noe med det samiske språk og at det er viktig og at det skal ha status, så må vi pinadø lære det. Nå har de et år på å lære det, sa Olli.

En måling NRK presenterte i dag viser at sju av ti velgere mener at den framtidige sametingspresidenten bør kunne samisk .

– Klassifiseres som A- og B-samer

Vibeke Larsen har i en årrekke samarbeidet tett med Egil Olli i sametingsrådet.

Hun mener man skal være forsiktig med å bruke språket som en maktfaktor. Til spørsmålet om Olli med sine uttalelser ekskluderer noen fra å stille opp som presidentkandidat svarer hun:

– I dette tilfellet gjør han kanskje det. Det blir rett og slett å ekskludere og klassifisere noen samer som A- og andre som B-samer.

Hun viser til forhistorien i Norge med en knallhard fornorskning av samene og som førte til at språket forsvant mange plasser.

– I dag har man et skolesystem hvor man ikke får god nok språkopplæring. Inn til vi får opp et system hvor barn allerede i barnehagen får samiskopplæring og fram til videregående skole, så kan vi ikke sette absolutte krav, sier Vibeke Larsen til NRK.

Stiller språkkrav til Olli

Ap-toppen sier Sametinget har hatt stor oppmerksomhet på internasjonalt arbeid de siste årene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sametingspresident Egil Olli hos indianere i Brasil

Sametingspresident Egil Olli har besøkt urfolk andre steder i verden. Bildet er tatt i forbindelse med et besøk i Brasil.

Foto: Johs. Kalvemo / NRK

– Vi har hatt som formål å være med ved å drøfte og påvirke slik at urfolk rundt omkring i verden skal få en bedre hverdag. Ut i verden går det på engelsk og spansk, sier hun.

Larsen viser til forklaringen til Egil Olli hvor han forteller om de vurderingene han gjorde i forhold til at han ikke behersket engelsk da han ble spurt om å bli presidentkandidat. Olli kom fram til at det var tilstrekkelig at han kunne samisk og norsk.

– Jeg mener dette også bør gjelde for de som ikke kan samisk, sier Vibeke Larsen.

– Det må være en personlig vurdering; føler du at du er kompetent til å stille som presidentkandidat selv om du ikke kan samisk. Jeg mener det må være samme vurderingen der. Dersom det hadde vært så lett å lære seg et fremmed språk, så hadde president Olli hatt fem år på seg på å lære seg engelsk eller spansk,sier hun.

– Det er ikke så lett som Olli mener

Larsen mener Olli tar det for lettvindt når han sier at man bare skal lære seg samisk.

– Når man ikke er i et samiskspråklig miljø, så er ikke det så lett. Dersom det hadde vært så enkelt, ville nok sametingspresidenten ha lært seg engelsk eller spansk på et år. Det har han da ikke gjort, sier hun.

– Det er også andre kvalifikasjoner som skal være på plass etter en helhetlig vurdering når man nominerer presidentkandidat. Jeg ser også fordelen at man kan samisk, sier Vibeke Larsen til NRK.

Olli: Ikke så lett å lære språk

– Det er en sannhet at jeg ikke har lært meg engelsk og spansk. Men det er klart at jeg har ikke sett dette som språk som samene bør kunne. Det er klart at i internasjonal sammenheng hadde det vært en stor fordel - det vet jeg, sier sametingspresident Egil Olli til NRK fredag.

Alle har ikke like lett for å lære språk. Det er også sant. Det må man jo også innrømme.

Egil Olli, sametingspresident

- Hvordan reagerer du på at Vibeke Larsen er provosert?

- Nei da, jeg har jo snakket med henne - jeg mente at det var lett å lære språk. Det er ikke så lett å lære språk. Alle har ikke like lett for å lære språk. Det er også sant. Det må man jo også innrømme.

– Vi har aldri diskutert spørsmålet i Arbeiderpartiet. Det er første gang i hvert fall jeg har løftet aken. Det er bare bra at det blir diskusjon, for det er nå slik at vi er veldig opptatt av samisk språk i Sametinget, vi snakker mye om samisk språk og sier at det skal bli prioritert - men hva gjør vi selv? spør sametingspresidenten.

Sju av ti velgere sier ja

Meningsmålingen som Opinion Perduco utførte for NRK Sápmi, viser at 67 prosent av de spurte mener den fremtidige sametingspresidenten bør kunne samisk. 25 prosent svarer nei.

Visepresident Laila Susanne Vars (Árja) støtter flertallet.

Laila Susanne Vars under hennes doktorgradsdisputas.

Laila Susanne Vars.

Foto: Piera Balto / NRK

– Prinsipielt mener jeg at sametingspresidenten bør kunne et av de samiske språkene. Jeg synes det er riktig at den fremste representanten for det samiske folket også viser at det er viktig å kunne et samisk språk. Det kan ikke være slik at det bare blir pene ord i festtaler og partiprogrammer, men at man faktisk tar et ansvar selv og fremmer språkpolitikk gjennom å snakke det aktivt.

Hun viser til at partiene på Sametinget er enige om samisk er viktig.

– Vi skal få flere samiske språkbrukere, men da synes jeg at presidenten skal gå foran som det fremste eksempelet, sier Vars.

Visepresidenten mener det er riktig at samepolitikerne setter seg på skolebenken for å lære seg samisk.

– Sametinget har jo brukt mye midler til voksenopplæring, og det er en trend i det samiske samfunnet at voksne samer vil lære seg samisk. Også politikerne skal ta et tak og gjøre det mange andre gjør. Det er ikke umulig å lære seg et språk, og særlig når det er samisk så er du med på å redde et språk. Derfor burde det være hjemmeleksen til alle sametingspolitikere, sier hun.

– Et sterkt signal fra velgerne

Aili Keskitalo tolker målingen som et sterkt signal fra de samiske velgerne.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg tror de som skal nominere kandidater til sametingsvalget, vil sjele til disse resultatene. Dette er også et signal fra velgerne om at språkpolitikk er viktig. Dette er et kraftig signal fra folket. Det er store tall det er snakk om, sier hun til NRK.

Keskitalo har selv tatt språket tilbake i voksen alder.

– For meg ble det lettere å delta i samepolitikk da jeg tok noen personlige valg når det gjelder språkkunnskap. Jeg har jobbet personlig for å ta tilbake det samiske språket. Det gjør at jeg føler meg som en mer hel politiker når jeg har gjort den jobben selv. Det er lettere å føre en aktiv språkpolitikk når man har de personlige erfaringene, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Fosen-rettssaken: Ba om frifinnelse

    I sin avsluttende prosedyre i rettssaken mot Fosen-aksjonistene i Oslo tingrett mandag, la aksjonistenes forsvarer Olaf Halvorsen Rønning ned påstand om at de 13 tiltalte i saken frifinnes.

    I sin prosedyre viste han blant annet til at de tiltalte handlet slik de gjorde fordi de opplevde at det i denne saken ikke fantes alternative ytringsformer for å få sentrale myndigheter til å erkjenne at det pågikk et menneskerettighetsbrudd i Norge, og få myndighetene til å følge opp en enstemmig dom fra Høyesterett.

    – Etter vårt syn er disse handlingene de har foretatt, rettmessige i lys av den retten de har etter Grunnloven og EMK til å ytre seg i fred, sier Rønning.

    Han trakk også fram at folk som har engasjert seg i saken hadde skrevet kronikker, arrangert lovlige demonstrasjoner, holdt appeller og skrevet leserinnlegg.

    Likevel hadde ikke regjeringen fått på plass en løsning som fikk menneskerettighetsbruddet til å opphøre.

    Aktoratet la fram påstand om at Fosen-aksjonistene bør straffes med bøter på 6000 kroner hver, eller fengsel i seks dager.

    12. april forkynnes dommen til de tiltalte.

  • 13 kunstnere fra Nordland får Statens kunstnerstipend

    12.000 kunstnere i alderen 20-80 år søkte om å motta Statens kunstnerstipend. Av dem har 13 fra Nordland fått det gjeve stipendet:

    Kristine Larmo

    Lasse Marhaug (bildet)

    Fredrik Tjærandsen

    Markus Johnsen Thonhaugen:

    Astrid Felicia Ardagh

    Thoralf Fagertun Karoline

    Una Moen

    Marianne Lauritsen

    Truls Krane Meby

    Cathinka Mæhlum

    Pernille Øiesvold Øien

    Marie Kristine Skogvang-Stork

    Mia Tian Stenbro

    Utvalgsleder i Statens kunstnerstipend, Arnfinn Bjerkestrand, forteller at det var hard konkurranse for å motta stipend.

    – Vi har 120 representantar i 23 komitear som har vurdert søknadene. De har gjort tøffe prioriteringer og svært mange kvalifiserte søkerere får avslag.

    Lasse Marhaug
    Foto: Presse