– At sametingspresident ikke engang sa «god dag» på samisk i sin nyttårstale, er beklagelig.
Det mener Brita Julianne Skum, samisklærer i Alta. Hun er en av dem som kritiserer sametingspresident Vibeke Larsen for ikke å bruke det samiske språket i talen.
Brita Julianne Skum, samisklærer ved Alta samiske språksenter.
Foto: NSR– Det syntes jeg var helt forferdelig. Jeg klarte ikke å se på den. Jeg måtte gå og lese den på nettet etterpå, sier Skum.
– Jeg følte det som et overtramp mot meg. Jeg tror jeg følte det slik fordi jeg er av den siste generasjonen som lærte norsk, sier Skum.
Første på norsk siden 1989
Siden opprettelsen av Sametinget i 1989 er samtlige nyttårstaler hittil blitt holdt på samisk. Vibeke Larsen går inn i historien som den første som bryter denne trenden.
Larsen sier at hun har fått flere reaksjoner på at hun holdt talen på norsk.
– Jeg er en norsktalende same. Jeg kan selvfølgelig stå og lese samisk. Men det føltes ikke rett. Når jeg først skulle holde en nyttårstale, måtte det være meg og ikke noen andre, sier Larsen.
Journalist Jan Gunnar Furuly er vokst opp i Karasjok og er en av flere samer som ikke behersker samisk språk.
Foto: Kathrine GeardFlere samer som ikke kan samisk
Det er mange samer som ikke behersker samisk. Over to tredeler av dem som ser på seg selv som samiske, behersker ikke språket. Som journalist Jan Gunnar Furuly.
– Vi må faktisk leve med at det er noen samer som bruker norsk som sitt språk. Jeg tror mange i sameland har en del å lære av for eksempel Nelson Mandela, som tilgav sine fangevoktere og overgripere, og hadde et samarbeid med dem, sier Furuly.
Han påpeker at på grunn av fornorskningen er det mange samer som ikke kan samisk, og får støtte fra den nåværende sametingspresidenten.
– Vi må slutte å påføre hverandre skam den ene eller andre veien. Jeg har forståelse for at samisk språk er et sårbart tema. Samtidig må vi være flinkere til inkludere hverandre i det samiske fellesskapet, sier sametingspresident Vibeke Larsen.
