Vibeke Larsen
Foto: Máret Eli Buljo / NRK

– Vi trenger dem som fronter tabuene i det samiske samfunnet

Hun ble Sametingets politiske leder nærmest over natta. Forbildene er Agnete Johnsen og overgrepsutsatte Marion Knutsen. Det har vært en turbulent uke i Karasjok for Vibeke Larsen, hvor tilværelsen kan bli ensom.

– Jeg har forsøkt å ta til meg språket. Språkets verdi har jeg i meg, selv om jeg selv ikke bruker det. Jeg har gitt mine verdier videre til mine barn, så barna er samiskspråklige. De har hatt samisk på skolen.

Samisk språk er etter eget sigende viktig for den ferske sametingspresidenten, som selv ikke er samisktalende.

Utover språklige utfordringer, har det mildt sagt vært en bemerkelsesverdig førjulstid for Vibeke Larsen.

Nordlendingen har innehatt tittelen som sametingspresident i rundt en uke nå.

For det ble som kjent rabalder i sametingsbygningen i Karasjok, da Vibeke Larsen og hennes partikolleger i Arbeiderpartiet gikk i front for å felle Aili Keskitalos (NSR) sametingsråd, under Sametingets siste plenumsuke for 2016.

Kan ikke love å bli samisktalende

Rundt en uke etter den noe spesielle plenumsuken, når de verste etterdønningene har lagt seg, er det en åpenhjertig Ap-kvinne NRK møter.

– Jeg vil prøve å få flere samiske ord inn i mitt vokabular, men jeg kan ikke love at jeg blir samisktalende, erkjenner Vibeke Larsen, og fortsetter:

– Jeg forstår en god del samisk, men det er en terskel for meg som aldri har vært samisktalende å plutselig begynne å prate.

De nære og kjære har stor betydning i firebarnsmorens hverdag.

– Søskenbarn blir nesten som søsken. Storfamilien og slekten er noe som er viktig for meg.

Ensom presidenttilværelse

Starten av 2017 går til flyttesjau. For som sametingspresident må man helst bo i Karasjok, hvor Sametinget har sitt hovedsete.

Det kommer til å medføre utfordringer på det private plan for Vibeke Larsen.

– Jeg får ikke familien med opp til Karasjok, så jeg blir boende her alene i ukedagene, forteller sametingspresidenten.

Politikere, Vibeke Larsen inkludert, er vant til at journalister er pågående.

Men helt siden ryktene begynte å svirre om at hun kom til å gripe «regjeringsmakten» på Sametinget, har journalistene vært som klegg på henne.

– Media skal hele tiden ha svar på spørsmål. Selvfølgelig blir det en endring i hverdagen, sier Larsen.

Vibeke Larsen sammen med Anne Marie Hætta i NRK Sápmis studio

OĐĐASAT-BESØK: Det bar rett i NRKs studio i Karasjok hvor de samiske TV-nyhetene avvikles, da det ble klart at Vibeke Larsen ville bli utnevnt til sametingspresident. (Foto: Dragan Čubrilo/NRK).

«Hjertespråket»

Hvilke utfordringer har du hatt som president hittil?

– Nå har vi satt oss inn i systemet og fått mye ny informasjon. Vi har ikke hatt noen utfordringer enda, men vi jobber med å sette i gang vår politikk.

– Hvilke store saker er det du vil satse på fremover?

– Vi har bestemt oss for å satse på hjertespråket – eller «Váibmugiella» som skal ut på høring, svarer Vibeke Larsen, og viser til det samiske språkutvalgets utredning, som ble fremlagt i høst.

Utredningen foreslår en rekke tiltak som skal ivareta og styrke samisk språk i Norge.

– Sametinget skal ha en ledende rolle og invitere til høringsmøter, og sørge for at det samiske samfunnet kommer med gode innspill.

Trosset språkkritikken

Debatten om hvorvidt en sametingspresident kunne samisk eller ei, er ikke ny.

Aktualiteten fikk imidlertid en oppsving da Vibeke Larsens partikollega Helga Pedersen, tidligere i høst meldte sitt kandidatur som sametingspresident.

Riktig nok trakk Pedersen nylig sitt kandidatur, etter at Pedersens partikolleger på Sametinget veltet NSRs nå avgåtte sametingsråd.

Men språkdebatten stilnet ikke av den grunn, nettopp fordi ikke-samisktalende Vibeke Larsen grep presidentrollen.

– To tredjedeler har mistet språket

I 2012 sa sju av ti velgere at sametingspresidenten være samisktalende.

Samtidig ble Arbeiderpartiet kritisert for å ikke stille dette språkkravet til sine egne.

Sametingets aller første president, Ole Henrik Magga, har vært bastant i det samiske språkkravet overfor Sametingets øverste politiske leder.

– Jeg har tenkt over det. Jeg skjønner dem som mener at sametingspresidenten må kunne samisk. Samtidig må vi huske på at to tredjedeler av samene i Norge har mistet språket på grunn av fornorskningen, sier Vibeke Larsen.

Sametingsrådet fra Ap, Árja og Høyre

VARSLER NY SAMEPOLITIKK: Se det aller første TV-intervjuet Vibeke Larsen ga, etter å formelt ha blitt utnevnt til sametingspresident. Her sammen med hennes nye samtingsråd. Fra venstre; Lars Filip Paulsen (H), Mariann Wollmann Magga (Ap), Inger Eline Eriksen (Árja), og ytterst til høyre; Ronny Wilhelmsen (Ap). (Foto: Jan Roger Østby/Sametinget).

Verdibærer

– Jeg har de samiske verdiene i meg. Det samiske har jeg vokst opp med. Jeg er sammen med en nordmann, og vi har fått ganske forskjellig barneoppdragelse. Vi ser daglig at vi har ulike verdier, forteller Vibeke Larsen, og fortsetter:

– Den samiske befolkningen er veldig mangfoldig. Jeg mener vi må bli flinkere til å inkludere andre også.

– I den samiske befolkningen er det ikke bare samisktalende, men jeg håper å nå frem til de samisktalende – samtidig som jeg når frem til de norsktalende. Det som er viktig er politikk som fører til en vekst i hvor vi bruker det samiske språket – og vitaliserer det i områdene hvor det nesten er borte, forteller nordlendingen.

Eldre og skolebarn

– Hvordan skal du bli mer synlig for det samiske folk?

– Jeg skal ut å høre hva de mangler i dag. Vi får ulike innspill på at det ikke er alt som fungerer, sier Larsen.

Hun peker på blant annet utilfredsstillende samiskundervisning i skolen, og eldre samers utfordringer på sykehjem.

Marion Anne Knutsen (29)

FORBILDE 1: Den nye sametingspresidenten har stor respekt for Marion Knutsen fra Tysfjord. Knutsen stod åpenhjertig frem i VG, som en av 11 lulesamiske kvinner og menn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep i barndommen.

Foto: Privat

– Det som jeg er spesielt opptatt av, er at samiskundervisningen og språkarenaen er i orden. I mitt tilfelle kunne jeg prøvd å bruke språket. Per i dag har vi ikke noe samlingspunkt i vårt område hvor vi kan prøve og feile på samisk, sier Larsen som er bosatt i Narvik kommune.

Håper ektemannen tar julevasken

– Hvordan skal sametingspresident Vibeke Larsen feire julen?

– Jeg vil tilbringe julen med mine barn, min mann og dyrene våre. Vi håper på å få kost oss i julen.

– Men jeg håper at min mann rydder og vasker lite grann, for det har jeg ikke hatt tid til, tillegger familiemoren.

Nyttårstale rundt hjørnet

På lik linje med kongen og statsministeren, er en av sametingspresidentens oppgaver å holde nyttårstale.

Agnete Johnsen

FORBILDE 2: Vibeke Larsen er fan og beundrer av Nesseby-jenta Agnete Johnsen, tidlig kjent som frontfigur i «The BlackSheeps». «For mange er det fortsatt tabu å snakke om egen psykisk helse. Gjennom økt åpenhet via ulike mediekanaler er vinneren med på å bekjempe stigmatisering av psykisk uhelse og kan bidra til at flere velger å ta kontakt med familie, venner eller fagpersoner for å fortelle at de strever», lød begrunnelsen fra foreningen Mental Helse, da Johnsen vant foreningens åpenhetspris tidligere i år.

Foto: Maja Suslin/TT, Henriksson, Janerik / NTB scanpix

Talen har de siste årene følgelig blitt fremført av Aili Keskitalo. 1. januar 2017 er det tradisjonen tro og naturlig nok Vibeke Larsens tur.

Hva kommer du til å legge vekt på i nyttårstalen?

– Dem som har vært modig dette året, svarer sametingspresidenten, og fremhever Marion Knutsen fra Tysfjord og Nessebys sangstjerne Agnete Johnsen.

Vil berømme tabu-frontere

Marion Knutsen stod åpent frem i riksmediene med sin historie som overgrepsutsatt.

Agnete Johnsen har på sin side vært åpen om utfordringene omkring sin psykiske helse, noe hun mottok Åpenhetsprisen for.

På grunn av deres åpenhet, er både Knutsen og Johnsen nominert til «Årets same» av den samiskspråklige avisen Ávvir.

– De har vært modige og løftet tabuene. Vi trenger disse som fronter tabuene i det samiske samfunnet, sier Vibeke Larsen.

Sametingspresident Vibeke Larsen