– Vi solgte taco og tortillachips før alle andre

TV-serien «Lykkeland» viser hvordan breiale amerikanere selvsikkert inntar oljebyen i jakt etter det sorte gullet i Nordsjøen.

Men i virkeligheten var det ikke bare olje amerikanerne jaktet på i 60-tallets Stavanger.

Fiskebollene gjorde dem kvalme. Fårikålen var enda verre.

Taco. De måtte ha taco.

Heldigvis traff de en velvillig kjøpmann, Allert Middelthon, og hans sønn Allert Middelthon jr.

– Det første de spurte etter var taco, sier Allert Middelthon jr. i dag.

«Fredagstaco», tortillachips, salsadip. I dag er disse produktene bærebjelker i det norske kostholdet. Vi handler melk, brød, kanskje brunost, og så handler vi taco. Retten er Norges tredje mest populære, bare slått av pasta og pizza.

Men for enhver nordmann på 60-tallet, for ikke å snakke om på 70-tallet og 80-tallet, var disse sterke sausene, lefsene og trekantete chipsene totalt ukjente.

Eneleverandør

Allert Middelthon jr. så disse varene for første gang som 16-åring. Han og faren fikk disse varene i butikkhyllene allerede i 1965, trolig som den første butikken i Norge.

Butikken i Stavanger sentrum ble så eneleverandør til de mange amerikanske husholdningene som etablerte seg i oljebyen.

– Etter hvert skulle amerikanerne også ha maismel, Pampers-bleier med parfyme, forskjellige kakemikser og mange typer supper på boks, sier Middelthon.

Og barbecuesauser. Butikken hadde flere typer. Akkurat slik som i norske butikker i dag.

– USA har enorm innflytelse på norsk matkultur, sier Annechen Bahr Bugge, som forsker på nordmenns matvaner ved OsloMet.

Allerede etter noen år med tacosalg begynte Middelthon å få telefoner fra ivrige kjøpmenn på Østlandet.

– Jacobsen på Holtet og Bang på Høvik ville veldig gjerne ha amerikansk mat. De sa «Hvis det kommer noe nytt, bare send det uansett!»

Konene kom og hilste

Men det skulle ennå ta noen tiår før resten av Norge for skulle få øynene opp for taco.

I mellomtiden hadde Middelthon tacomonopol. I alle fall i Stavanger. Mens mennene gikk på jobb i Nordsjøen, eller på kontorene på Forus, drog konene til Middelthon.

– Jeg tror jeg har hilst på 98 prosent av disse direktørfruene, sier han.

– Det var veldig høytidelig. De ble presentert for oss, vi håndhilste, og så ble de fortalt at dette er kjøpmannen du skal handle hos. Han skaffer oss den maten vi vil ha. Og da de dra reiste igjen etter noen år, kom de inn og sa tusen takk for seg og for all hjelp vi hadde gitt dem, forteller Middelthon.

Konteiner etter konteiner fant veien fra Houston, Texas til Stavanger, proppfulle av taco, supper, bleier og «root beer».

Lærte av naboene

Samtidig som Middelthon tok over butikken til faren og flyttet den til kjøpesenteret Arkaden i Stavanger, begynte nordmenn for alvor å få smaken på tacoen.

– De forstod ikke noe av det i starten, men lærte fort av amerikanske naboer som de gjerne ble invitert på middag til. Og oljearbeiderne fikk servert dette i Nordsjøen.

På 90-tallet tok tacoen av, ifølge forbruksforsker Bugge. Hun er ikke i tvil om at innflytta amerikanere er mye av grunnen til det.

– Innvandring – også fra USA – har endret norske matvaner på mange måter. Det starter i de store byene og så brer det om seg, sier hun.

Men i løpet av «taco-tiåret» begynte Middelthons amerikanske eventyr som monopolist å nærme seg slutten: Tacoen dukket opp hos Rema, Prix og de andre.

Og så om ikke det var nok: Amerikanerne drog fra Stavanger.

– Importen vår stupte til omtrent null, sier Middelthon, som likevel drev butikken helt til 2014.

Og resten er norsk tacohistorie.

• LES OGSÅ: Den «rare» tacoen – åtte oppskrifter med ny vri