Hopp til innhold

Manshaus slo i bordet da han fortalte om drapet på stesøsteren

Draps- og terrortiltalte Philip Manshaus (22) hisset seg opp da han fikk gjentatte spørsmål om hvorfor han drepte stesøsteren.

Straffesak mot draps- og terrorsiktet Philip Manshaus

Philip Manshaus (22) har erkjent de faktiske forholdene, men har nektet straffskyld fordi han påberoper seg nødrett.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Rcanpix

Rettssaken mot Manshaus startet i Asker og Bærum tingrett torsdag. Manshaus er tiltalt for drapet på stesøsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum 10. august i fjor.

Fredag morgen fortsatte utspørringen. Forsvarer Audun Beckstrøm gikk gjennom de siste to årene før angrepet, og ba 22-åringen fortelle om forholdet til studier, jobb og venner.

Manshaus studerte psykologi, men forteller at han etter hvert ble mer interessert i praktisk arbeid og natur, og at han gjerne ville etablere et småbruk.

Han var med på fester og gutteturer, men sier han tok gradvis større avstand fra rusbruk og alkohol, og at han likte å diskutere med vennene.

– Jeg ble kanskje oppfattet som «gammeldags». Det brukes i dag som et nedverdigende begrep, sier han.

Manshaus gikk i en periode på selvbergingslinja på folkehøgskole.

– Jeg var veldig besatt på å etablere et småbruk, få kone og barn, og oppdra barn med sunne og friske ideer, i motsetning til dagens, og forberede meg på den fremtiden jeg ser for meg.

«Mørketid»

22-åringens forsvarere viste blant annet til håndskrevne dagbøker der Manshaus skriver at han ble annerledes etter juleferien i 2017.

Manshaus sier han da utviklet en gudstro og «moralsk forankring», og omtaler det hele som en forvandling.

– Det europeiske folk har blitt fratatt sin identitet. Hvis man viser stolthet over å være europeisk, blir det møtt med dehumanisering og forakt. Når man fratas en form for fellesskap, fører det til en form for depresjon, eller isolert form for tilværelse. En ekstrem form for individualisme. Det påfører europeere stor lidelse i dag, sier han.

På våren skrev han at han følte han var inne i en «personlig mørketid». Manshaus forklarer det med en angivelig jakt på politiske dissidenter.

– Vi er i en drastisk situasjon. Det blir mer og mer vanvittig for hver dag. Det er ingen tegn til bedring for europeere, før det kommer en voldelig reaksjon. Fredelige forsøk på å bedre situasjonen blir møtt med kraftig motstand. Store plattformer som Facebook bestemmer seg for å renske ut alle med dette synet, sier Manshaus.

«Utgjorde en trussel»

Forsvarer Unni Fries stilte etter lunsj tiltalte flere spørsmål om hvorfor han drepte stesøsteren sin, og hvordan han trodde foreldrene ville reagere.

– Med avsky, svarte han.

– Du gir uttrykk for at du drepte henne av hensyn til dem. Samtidig er du innforstått med at de føler avsky. Tror du de har noen andre følelser?

– De føler sorg, fordi de har knyttet et emosjonelt bånd til vedkommende, sier han.

Manshaus gir uttrykk for at foreldrenes liv hadde vært bedre uten søsteren fordi hun ikke er etnisk norsk.

Bistandsadvokat Elisabeth Hagen spurte hva Johanne hadde gjort mot ham. Manshaus svarte at hun «representerer en gruppe som utgjør en trussel».

– Hun har ikke valgt å komme hit til landet, sa Hagen.

– Det spiller ingen rolle hvordan disse menneskene har kommet hit. Jeg setter mitt folk foran andre, svarte Manshaus, som hevet stemmen og slo i bordet to ganger.

«På tide å våkne»

I sine egne notater omtaler han jøder som «avskyelig monstre», og skriver at man må hindre «raseblanding» for å sikre mangfold.

Han bekrefter at han mener «den europeiske rase» er bedre enn andre raser, men mener begrepet «rasist» brukes til å sverte mennesker og angripe ytringsfriheten.

I juli 2018 skrev han i en chat til kameratene at det var «på tide å våkne opp», og spurte dem hva de gjorde for å forberede seg på «den kommende borgerkrigen».

– Jeg ble på et tidspunkt veldig opptatt av å få frem hva som skjer i samfunnet vårt. Å formidle det jeg hadde lært. Jeg anså det som en plikt å forklare hva som faktisk skjer. Det gjorde jeg på det tidspunktet. Det er sjelden man treffer ordentlig. Folk må selv ta stilling til disse problemene, sier han.

Her ble Johanne Zhangjia Ihle-Hansen funnet drept, i hjemmet sitt på Eiksmarka.

Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) ble skutt og drept på sitt eget soverom hjemme hos familien i Bærum.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

Oppsøkte læstadianere

Manshaus oppsøkte forsamlinger til den kristne trosretningen læstadianisme i tiden før terrorangrepet.

– Det var veldig forfriskende å møte et miljø som både var det jeg vil kalle kulturkonservativt, og prøvde å forsøke å bevare tradisjoner, noe jeg var tilhenger av. Det var etnisk homogent, med en betydelig vekt på den kristne tradisjon, sier Manshaus.

En tidligere medelev har fortalt at Manshaus fikk en «vanvittig mani rundt Bibelen».

Manshaus viste i går til New Zealand-terroristen Brenton Tarrant som en viktig inspirasjonskilde. Han bekrefter at han så videoen av angrepet der 50 personer ble drept.

– Det er en forventet reaksjon av det multikulturelle samfunnet, der etnisiteter må kjempe mot hverandre for å bevare egne interesser, fordi de er i samme geografiske område. Hadde de blitt separert av nasjonale grenser hadde det vært grunn til å anta at det ville vært færre hendelser som dette, sier han.

Manshaus mener Tarrants manifest beskrev en situasjon som var umulig å løse uten vold.

– Det som appellerte til meg var det stod at jeg hadde et personlig ansvar for den situasjonen vi befinner oss i, sier han.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger