Det forklarte avdelingsleder Frank Eide, som leder sikkerhetsavdelingen på Ila, i Asker og Bærum tingrett torsdag. Det er denne avdelingen Manshaus har sittet på siden pågripelsen i august i fjor.
Manshaus har hele tiden sittet isolert fra andre fanger under oppholdet på Ila. Innledningsvis som følge av fengslingsrestriksjoner, etter hvert av sikkerhetsmessige vurderinger.
– Vi landet på at det ikke er forsvarlig å sette ham i fellesskap med andre innsatte. Det gjelder både hans sikkerhet, andre innsattes sikkerhet, og ansattes sikkerhet, sier Eide.
Han sier at Manshaus hele tiden har vært i et godt og stabilt humør, og at han fremstår lite påvirket av situasjonen og isolasjonen.
Eide forklarer at man vanligvis vil se reaksjoner som frustrasjon eller nedstemthet en tid etter fengsling, men at dette ikke er observert hos Manshaus.
– Han har heller ikke vist noen anger i forhold til det fengslingsgrunnlaget han er underlagt. Det gjelder heller ikke når vi har snakket om belastning saken har hatt for familien eller samfunnet for øvrig, sier Eide.
Han påpekte at det heller ikke registrert tydelige endringer i Manshaus atferd de gangene han har hatt besøk av familiemedlemmer, noe som er vanlig hos andre fanger.
Philip Manshaus med sine forsvarere Unni Fries og Audun Beckstrøm i Asker og Bærum tingrett.
Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpixTegnet hakekors på cella
De ansatte har ikke merket noen endringer i Manshaus' tankegods og oppfatninger siden fengslingen.
– Han har heller ikke vist noen reaksjon når vi har vært innom at han kan få en lengre straff. Han forventer 21 års forvaring når det har vært et tema med personalet. Han har ikke vist noen reaksjon på det temaet, sier Eide.
Ifølge Eide er det ingen tegn til at Manshaus har endret holdning i løpet av tiden i fengsel.
– Vi har heller ikke sett noen endring i de holdningene, verdiene og avvikende menneskesyn han har. Det er en opplevelse av at de muligens ikke vil endre seg i en den overskuelige fremtiden, sier Eide.
Manshaus skal ha oppført seg korrekt overfor de ansatte, men fikk en muntlig advarsel i januar etter å ha tegnet et hakekors med tusj over celledøra.
– Han forklarte da at tegnet brakte lykke. Han fikk klar tilbakemelding om at det ikke var akseptabelt, og vasket det selv bort, sier Eide.
- Les også:
Rasistiske tegninger på cella
Torsdag vitnet også en seniorrådgiver fra PST. Seniorrådgiveren har analysert Manshaus' notater fra tiden før angrepet, og etter at 22-åringen ble fengslet.
Blant notatene fra Ila fengsel er det flere tegninger av personer med våpen, blant annet en karikatur som skal forestille New Zealand-terroristen Brenton Tarrant. Flere av karikaturene har snakkebobler med rasistiske utsagn.
– Dette viser den tydelige dehumaniserende og rasistiske budskapet, sier PST-seniorrådgiveren.
Vurderte å kjøre ned folkemengde
PST-seniorrådgiveren har også analysert en dagbok Manshaus etter alt å dømme skrev i januar og februar 2019.
PST-vitnet mener alt materialet fremstår som høyreekstremt og dehumaniserende, men påpeker at det ikke står noe om moskéangrep eller andre voldelige aksjoner i dagbøkene fra januar og februar.
I notatene fra uken før terrorangrepet 10. august er imidlertid innholdet mer militant og kamppreget, ifølge PST-vitnet.
Notatene er skrevet bare dager etter at Manshaus hadde lastet ned manifestet til New Zealand-terroristen Brenton Tarrant.
I disse notatene har Manshaus skrevet ned en plan i tre steg. Det første steget heter «Drap hjemme», med store bokstaver og utropstegn. Stegene i planen er identisk med det Manshaus faktisk gjorde 10. august i fjor.
I notatene Manshaus kommer det frem at Manshaus også vurderte å kjøre en bil gjennom en folkemengde på Grønland.
Olle Nohlin (t.v.) og Nasir Malik Iqbal er bistandsadvokater for to av de fornærmede i moskeen.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix- Les også:
- Les også:
Søkte på Breivik og massakrer
Torsdagens første vitne var politioverbetjent Mads Astrup, som gikk gjennom nettaktiviteten til Manshaus de siste årene.
Den registrerte nettaktiviteten viste en voldsom økning i søk på våpen og utstyr, rase og politikk og stikkord som knyttes til terrorangrepet på Al-Noor-moskeen i andre og tredje kvartal i 2019.
Astrup viste blant annet frem en ordsky med søkeord som «Christchurch», «Breivik», «Alt-right», «massakre», «incel», «frihetskamp» og «holocaust».
Manshaus besøkte også en rekke sider omhandlet luftpistoler, lovverk om våpen og skoleskytingen på Sandy Hook i USA. Vinteren og våren 2018 er det også funnet søk etter «nazi», «nigger», «jew», «nazisymbol» og «den nordiske motstandsbevegelse».
Hitler som bakgrunnsbilde
Astrup fortalte også at Manshaus hadde et bilde av Adolf Hitler som bakgrunn på mobiltelefonen sin, og en rekke bilder med nazipropaganda på datamaskinen.
Blant nettsidene Manshaus besøkte hyppig var 4chan, 8chan og Endchan. Sistnevnte er nettsiden der han publiserte det siste innlegget før han angrep moskeen.
Der skriver han at han er utvalgt av «Saint Tarrant», med henvisning til New Zealand-terroristen Brenton Tarrant. Det lenkes også til 45 bilder av Manshaus, som ble lastet opp dagen før. Innlegget, som er signert med fullt navn, avsluttes med «it's been fun, Valhall venter».
Det er funnet et nesten identisk notat på datamaskinen til Manshaus. Han har selv forklart at han ble inspirert av manifestet til Tarrant, som drepte 51 personer i to moskeer i Christchurch i mars 2019.
Olle Nohlin (t.v.) og Nasir Malik Iqbal er bistandsadvokater for to av de fornærmede i moskeen.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix– Kopiangrep?
Det fremgår også av notatene at Manshaus vurderte å ta med seg en bensinkanne og lighter til Al-Noor-moskeen 10. august i fjor.
Olle Nohlin, koordinerende bistandsadvokat for de fornærmede i moskeen, bemerket at Brenton Tarrant også skal ha hatt planer om å brenne ned moskeene han angrep. Nohlin viste også til at en av moskeene hadde samme navn som moskeen Manshaus angrep i Bærum (Al-Noor).
Nohlin spurte PST-vitnet om Manshaus har tilført noe «selvstendig tankegods» i sine notater.
– Han bruker allerede etablerte teorier, som han har hentet spesielt fra Tarrant, men også annen høyreekstrem nettkultur, svarte PST-seniorrådgiveren.
Hun ønsket ikke å uttale seg om Nohlins spørsmål Manshaus angrep er et «rent kopiangrep» av New Zealand-terroren.
Fryktet eksplosiver
Torsdag vitnet også en av de første politibetjentene som kom til Al-Noor-moskeen i Bærum, etter at Manshaus hadde blitt pågrepet.
Politibetjenten hadde ansvar for å snakke med Manshaus på stedet. Han sier Manshaus var blodig i ansiktet og hadde kutt i bakhodet, etter basketaket i moskeen. En av de fornærmede har forklart at han slo Manshaus to ganger i bakhodet med kolben til et av geværene terroristen hadde med seg.
– På et tidspunkt så han meg i øynene, og sa at vi måtte reise derfra om jeg ønsket å leve videre. Han sa ikke hvor langt vi måtte reise for å være trygge.
Politibetjenten understreker at man på det tidspunktet ikke visste om Manshaus var alene om aksjonen. Manshaus selv nektet å svare på gjentatte spørsmål om dette.
Politibetjenten oppfattet det slik at det var en reell fare for at Manshaus hadde plassert ut bomber i området, som en «backup-plan».
– Det var slik jeg oppfattet det. At om jeg ønsket å bevare livet mitt, så måtte vi reise.
– «Shit», det ligger noen død et sted
Betjenten sier Manshaus virket opptatt av å kontrollere situasjonen. Han spurte blant annet politibetjentene om de var etnisk norske, og hvorfor de hadde blitt politi.
– Han var opptatt av å få ting fra oss, så han fikk vann, og jeg tørket blod på ham og tok håndjernene foran, sier politibetjenten, som spurte om Manshaus angret på noe.
– Han svarte at han angret på at han ikke hadde drept flere. Jeg tenkte «shit, det ligger noen død et sted». Vi visste da ikke om at noen var døde.
Først timer senere fant politiet Manshaus' stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen drept i familiens hjem.
Politibetjenten forteller at han var overrasket over hvor ung Manshaus var, og at han tidvis oppfattet terroristen som «et barn».
– Jeg fikk ikke en følelse at jeg satt overfor en person som var ond i bunn, men jeg oppfattet ham som et barn. Han virket usikker, og redd. Samtidig har han gjort en handling som gjorde at han viste handlingskraft og evne til å gjennomføre ting.
