Hopp til innhold

Tror ikke Manshaus har inspirert andre høyreekstreme: – Han har blitt latterliggjort av sine egne

Aktor Johan Øverberg er forberedt på at Philip Manshaus vil bruke rettssaken til å snakke om sin høyreekstreme ideologi. Eksperter er lite bekymret, og kaller Manshaus en «nobody» i høyreekstreme miljøer.

Philip Manshaus i retten med forsvarer

FORSLÅTT: 12. august 2019, to dager etter terrorangrepet, møtte Philip Manshaus opp forslått i fengslingsmøtet i Oslo tingrett. Politiet har tidligere sagt at Manshaus har vist støtte til Vidkun Quisling. 

Foto: Cornelius Poppe

Torsdag starter rettssaken mot Philip Manshaus. 22-åringen er tiltalt for terror og drap på stesøsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17). Han har erkjent at han skjøt og drepte stesøsteren i familiens hjem, før han tok med seg to våpen til Al-Noor-moskeen i Bærum 10. august i fjor.

Formålet var, ifølge tiltalen, «å drepe så mange muslimer som mulig».

Manshaus løsnet flere skudd mot en glassdør, før han rettet ett av våpnene mot tre moskegjengere. Han ble overmannet før han rakk å avfyre våpenet, ifølge tiltalen.

I fengslingsmøtene etter angrepet har Manshaus gjort nazihilsen og lest opp en tekst med høyreekstrem ideologi.

Torsdag og fredag skal Manshaus forklare seg i rettssaken, mens store deler av norsk presse følger med.

Manshaus´ forsvarer Unni Fries ønsker ikke å kommentere om hun har gitt klienten noen råd om hvordan han skal oppføre seg.

– Det eneste jeg kan si, er at han ønsker å avgi en forklaring. Han kommer også til å berøre hva som var motivasjonen hans for handlingene, sier Fries.

– Naturlig

Statsadvokat Johan Øverberg sier aktoratet er forberedt på at Manshaus kommer til å snakke om sin høyreekstreme overbevisning i sin forklaring.

Statsadvokat Johan Øverberg

Statsadvokat Johan Øverberg er aktor i saken mot Manshaus. I tiltalen tas det forbehold om å legge ned påstand om at Manshaus dømmes til forvaring.

Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

– En konsekvens av at han er tiltalt for disse handlingene, som han har erkjent, er at han skal forklare seg om hvorfor han gjorde det. Da er det naturlig at hans motiver blir belyst.

Manshaus erkjenner ikke straffskyld, og påberoper seg nødrett.

– Hvis politiske oppfatninger er en del av motivet, er det naturlig at han snakker om det også, sier Øverberg.

Tilregnelighet et tema

De sakkyndige som har observert Manshaus, har konkludert med at han var tilregnelig da utførte drapet og terrorhandlingen han er tiltalt for.

Forsvarer Fries ønsker imidlertid ikke å kommentere hvilken strategi hun har lagt opp til når det gjelder tilregnelighetsspørsmålet.

Dersom dommeren kommer til at Manshaus er tilregnelig, kan han dømmes til fengsel eller forvaring.

Statsadvokaten har åpnet for at det kan bli lagt ned påstand om at 22-åringen dømmes til forvaring.

Bærum moske

Sidedøren der Philip Manshaus tok seg inn i moskeen i Bærum. Manshaus avfyrte flere skudd, men ble overmannet av to eldre menn før noen ble alvorlig skadd eller drept.

«Saint Tarrant»

En bruker med samme navn som Philip Manshaus la kort tid før moskéangrepet «ut en melding på nettforumet «EndChan». Brukeren hyllet massedrapet ved et kjøpesenter i El Paso, og skrev også at han følte seg «utvalgt» av «Saint Tarrant».

Det siste er en henvisning til Brenton Tarrant, mannen som stod bak to angrep på moskeer på New Zealand. PST har tidligere uttalt at angrepet inspirerte flere høyreekstreme.

Brenton Tarrant har skrevet at han var inspirert av 22. juli-terroristen i Norge. Tarrant streamet massakren i Christchurch direkte på Facebook.

Manshaus var iført vernevest og hadde et GoPro-kamera festet til hjelmen under hele angrepet, men klarte ikke å strømme videoen på grunn av tekniske problemer. Videoen, samt notater og tegninger som viser Manshaus' plan, skal legges fram i rettssaken.

– Latterliggjort og ignorert

Harald Klungtveit, redaktør i Filter Nyheter, har nylig gitt ut boka «Nynazister blant oss».

I boka skriver Klungtveit at Manshaus ønsket erkjennelse fra høyreradikale miljøer, men i stedet endte opp med å bli latterliggjort fordi han lot seg avvæpne av «gamle muslimske menn».

Harald S. Klungtveit, redaktør for Filter Nyheter

Filter-redaktør Harald Klungtveit skriver i ny bok at Manshaus var på rekrutteringsmøte med Den nordiske motstandsbevegelsen en måned før terrorangrepet.

Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRK

Klungtveit fulgte med på omtalen av Manshaus på høyreradikale nettsteder etter angrepet. Han sier nyhetene om angrepet ble fulgt tett innledningsvis.

Tonen endret endret seg imidlertid raskt da det ble klart at Manshaus hadde drept stesøsteren, men ikke hadde klart å ta livet av flere i moskeen.

Klungtveit viser til at dette er fora der 22. juli-terroristen og mannen bak moskéangrepet i New Zealand er blant de største heltene.

Han sier Manshaus endte som en «nobody» i den forsamlingen, og derfor har hatt marginal innflytelse på andre høyreekstreme.

– Om han hadde klart å drepe mange norske muslimer i selve angrepet, så ville fort propagandaen hans fått stor rekkevidde uansett hvor sammenrasket det ideologiske var.

Men da det ble kjent internasjonalt hvor tafatt og mislykket selve moskéangrepet fremsto, så ble han først latterliggjort og så ignorert, sier Klungtveit.

– Har ingen plattform

Klungtveit sier det var noen blaff med oppmerksomhet rundt Manshaus i de mest ekstreme forumene da mediene publiserte at han gjorde nazihilsen.

Referater fra talen Manshaus holdt i det andre fengslingsmøtet ble oversatt, men fikk liten spredning.

Tegning av Brenton Tarrant på cella

Brenton Tarrant sitter fengslet i et høysikkerhetsfengsel i Auckland. Her er han tegnet på cella da han var med i et rettsmøte via video i juni.

Foto: Stephanie McEwin / AP

Filter-redaktøren utelukker ikke at Manshaus vil forsøke å bruke den kommende rettssaken som en plattform til å spre sitt høyreekstreme budskap til mange.

Klungtveit er imidlerdig ikke veldig bekymret for påvirkningskraften til bærumsmannen.

– Det ville vært et veldig viktig tema hvordan retten og mediene håndterte dette i en situasjon der han hadde klart å utføre massedrapet sitt, men nå har han egentlig ikke en plattform til å få noe særlig spredning på hva enn han vil formidle, sier Klungtveit.

– Samtidig er det viktig å få frem hvor skjørt det er. Med et litt annet utfall ville Norge nærmest blitt en høyreekstrem terrorhovedstad, dersom man hadde fått en arvtager til Breivik, sier Klungtveit.

– Ikke sikkert han er klar over det selv

John Færseth er journalist og forfatter, og har skrevet om høyreekstremt tankegods i Norge. Han kjenner heller ikke til at andre høyreekstreme har blitt inspirert av Manshaus.

– Den eneste støtten jeg har sett, har kommet fra enkelte islamhatere som mener mennene som overmannet ham brukte for mye makt.

John Færseth

Journalist og forfatter John Færseth.

Foto: John Færseth / Privat

Færseth nøler ikke med å si at terroraksjonen til Manshaus i moskeen framstår som en «fiasko», fordi han ble overmannet av to eldre menn.

Både Færseth og Klungtveit understreker det dypt tragiske i at en 17 år gammel jente ble drept, og påpeker at det er lite anerkjennelse å hente for dette fra andre høyreekstreme.

– Han har blitt latterliggjort på nettet, også av sine egne. Jeg har vanskelig for å tro at det skal inspirere andre høyreekstreme til å begå voldshandlinger, sier Færseth.

Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) i kjole

Johanne Ihle-Hansen ble drept av stebroren Philip Manshaus. Politiet mener at også drapet på stesøsteren var rasistisk motivert. 

Foto: Privat

Ikke tilgang til internett

På spørsmål om en rekke av høyreekstreme terroraksjoner stoppet med Manshaus angrep, svarer Færseth slik:

– Nei, man kan ikke si det. Noen kan fortsatt bli inspirert av den siste «vellykkede» aksjonen, som angrepet i New Zealand. Han har neppe ødelagt denne effekten. Dette er miljøer, med mange unge mennesker, der ideene som florerer er ekstremt ytterliggående.

Manshaus' forsvarer Unni Fries ønsker ikke å kommentere om meningsfeller har henvendt seg til Manshaus i fengsel. Hun påpeker at hennes klient kun har tilgang til vanlig lineær TV i fengsel, ikke internett.

– Det er jo ikke sikkert han selv er klar over hvordan han har blitt oppfattet, men jeg har liten tro på at han skal klare å bruke rettssaken ideologisk. Men til syvende og sist kommer det jo an på hva han faktisk sier, sier Færseth.

– Prøver å overgå forbilder

Terrorforsker Tore Bjørgo

Tore Bjørgo er leder for Senter for ekstremismeforskning ved UiO.

Foto: Signe Dons / Aftenposten/Scanpix

Tore Bjørgo er leder for Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo. Bjørgo mener den største trusselen fra høyreekstreme i Norge kommer fra nettmiljøene Manshaus henvendte seg til.

– Det er en global subkultur sterkt preget av rasisme og voldsforherligelse. Det er her de mest voldelige aktørene henter inspirasjon, for å prøve å overgå sine forbilder.

Bjørgo er enig med Klungtveit og Færseth i at Manshaus har liten eller ingen status i disse miljøene.

– Ikke greide han å livestreame det han skulle gjøre, og han ble overmannet av to «gamlinger». Jeg tviler på at han blir sett på som et forbilde.

Sammenstøt mellom nazister, motdemonstranter og politiet i Kungälv 1. mai 2019

1. mai 2019 ble seks nordmenn anholdt etter sammenstøt mellom politi, motdemonstranter og medlemmer av Den nordiske motstandsbevegelsen ved tettstedet Kungälv, like nord for Göteborg.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Ville bli med i nynazist-organisasjon

Det er tidligere kjent at Philip Manshaus var i kontakt med den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen før angrepet 10. august i fjor.

I sin nye bok skriver Klungtveit at Manshaus sendte en e-post der han søkte om å bli medlem i organisasjonen.

Eposten, som ble sendt i juni, ble senere lagt frem i rettssaken mot Manshaus:

«Hei. Jeg er en gutt i 20-årene og ser etter å danne meg et nettverk med likesinnede. Jeg er sentralt plassert i lander, da jeg bor i Oslo-området. Ble var i begynnelsen av 2018. Setter pris på om dere kunne hjulpet med å komme i kontakt med jenvaldrende nasjonalister. Takk», skriver Manshaus, og legger ved kontaktinfo.

11. juli møtte Manshaus to personer som på det tidspunktet hadde ansvar for rekruttering ved Tigerstatuen på Jernbanetorget i Oslo sentrum, ifølge Klungtveit.

Ifølge Klungtveit tyder alt på at møtet gikk som planlagt. Likevel fikk ikke Manshaus noe svar, og 28. juli sendte han en mail for å purre.

Klungtveit sier årsaken til at Manshaus aldri hørte noe mer fra DNM, er at de to kontaktpersonene på det tidspunktet var en del av en utbrytergruppe og var opptatt av konflikten.

DNM har på sin side gitt inntrykk av at de avviste Manshaus, noe Klungtveit ikke fester lit til. Et tidligere medlem av DNM skal vitne i den kommende rettssaken.

Manshaus advokat Unni Fries har tidligere sagt til Dagbladet at fremstillingen av forløpet i kontakten mellom Manshaus og DNM i all vesentlighet er korrekt.

– Hva kunne skjedd om Manshaus ble innlemmet?

– Det blir ren spekulasjon. Man kan se for seg alt fra at han ønsket seg en organisatorisk «branding» på et angrep, til at han overhodet ikke hadde noen angrepsplaner i utgangspunktet, og at situasjonen hans forverret seg da han følte at han ikke fikk respons fra organiserte miljøer, sier Klungtveit.

Det er satt av 12 dager til rettssaken i Asker og Bærum tingrett. Presse og publikum må følge saken på video, på grunn av smittefare.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ