Manshaus samtykket i fjor til en fullstendig psykiatrisk undersøkelse, og den enstemmige konklusjonen etter elleve samtaler var at han er tilregnelig.
Manshaus har tidligere i rettssaken uttalt at han «åpenbart» er fornøyd med konklusjonen. Han viste til 22. juli-saken, der tilregnelighet var et tema.
– Jeg var redd for at de meningene jeg hadde kunne bli definert som en personlighetsforstyrrelse, sa Manshaus under sin forklaring.
De sakkyndige, overlege og spesialist i psykiatri Rita Lyngved, psykologspesialist Anne Lill Ørbeck og spesialist i psykiatri Helge Haugerud, har fulgt hele rettssaken og observert Manshaus underveis i rettssaken.
De sakkyndige kunne ha endret sin innstilling til dommeren, dersom de mente det var tungtveiende grunner for det. Etter at de tre hadde vitnet onsdag, ble det imidlertid at den opprinnelige vurderingen står.
De har ikke funnet noen holdepunkter for psykose, personlighetsforstyrrelse, bevissthetsforstyrrelse som følge av ruslidelse eller psykisk utviklingshemming.
Lyngved påpekte at måten Manshaus fremstår på i retten etter flere måneder i isolasjon, er viktig.
– Om han hadde en begynnende psykoselidelse, hadde han neppe fremstått som han gjør nå, sier hun.
Fare for nye voldshandlinger
Om dommeren følger de sakkyndiges vurdering, innebærer det at Manshaus kan dømmes til fengsel eller forvaring.
Aktor Johan Øverberg, som holder sin prosedyre i morgen, har tatt forbehold om at det kan bli aktuelt å kreve forvaring for 22-åringen.
Forvaring er en tidsubestemt straff som idømmes for å verne samfunnet mot nye voldshandlinger. De sakkyndige har i sin rapport kommer til at Manshaus er i en kategori med høy risiko for nye voldshandlinger, dersom han ikke ilegges restriktive tiltak eller avradikaliseres.
Psykiatrispesialist Helge Haugerud sier han har tolket det som at det er helt uaktuelt for Manshaus å endre standpunkt nå.
– Manshaus fremstår logisk og rasjonell, og tilnærmer seg ideologien på en rasjonell måte. Han handler på en måte som fremstår veldig personlig, direkte inspirert av Tarrant (New-Zealand-terroristen). Det har vært viktig å fange opp mulige kilder for inspirasjon, sier Haugerud.
– Når han har begått handlinger som vekker avsky, kan man innta to holdninger. Den ene er å bøye seg og innse hva man har gjort. Den andre er å finne enda en grunn til å forsvare det man har gjort. Det er en form for selvbeskyttelse i det, sier Haugerud.
- Les:
– Ung og umoden
I referatene fra samtalene med de sakkyndige Manshaus beskrives 22-åringen som velkledd, orientert og oppmerksom.
«Språket er noen ganger litt oppstyltet og konstruert. Ler flere ganger upassende under samtalen, men fremstår ikke psykotisk på noe vis,» heter det.
Ørbeck beskriver i sitt møte med Manshaus at han virket ung og umoden, med klær som virket «for store for den magre kroppen».
«Selv om han virker avslappet, er det noe som er gestaltet, som et script som skal gjennomføres,» skrev hun.
De første samtalene handlet om å kartlegge livet til Manshaus. De sakkyndige mener det var viktig å gå gjennom det for å se om det var grunnlag for patologisk sykdom.
Manshaus sa selv at det ikke var noe å bemerke fra tidlig barndom, og at han hadde et godt forhold til brødrene sine.
Manshaus' mor tok sitt eget liv da han var svært ung, og de sakkyndiges erklæring viser til dette gjennom rapporter fra barne- og ungdomspsykiatrien. Manshaus sier han husker det vagt, men at han har bearbeidet det godt. De sakkyndige mener det ikke er noe som tyder på tidlige avvik i personligheten.
Helge Haugerud og Anne Lill Ørbeck har observert Manshaus gjennom hele rettssaken.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix– Utrygg identitet
De sakkyndige påpeker imidlertid at Manshaus har gått gjennom flere faser med endringer i oppførsel, stil og synspunkter.
I den prejudisielle undersøkelsen ble det nevnt et mulig forstadium til en psykotisk lidelse, ettersom to perioder med «utpreget endring i sinnstilstand» kan være en indikasjon på schizofreni.
Lyngved påpekte flere åpenbare motsetninger mellom det hun kalte de fastlåste overbevisningene og den personlige usikkerheten til Manshaus.
«Observanden fremstår som en person med utrygg identitet der opplevde idealer om forsakelse og mot, pliktskyldighet og offervilje styrer ham. Hans sterke avstandtagen mot homofili virker påtatt, da han har vært i et homofilt forhold og virker noe feminin,» heter det i erklæringen.
- Les:
Manshaus gikk med på å ta en test med en såkalt «løgnskala», som skal påvise om personen innrømmer å ha en del vanlige skavanker som de fleste har. Manshaus fikk utslag på denne skalaen.
– Dette er også en skala som slår ut på personer som ønsker å fremstå som konforme. Høy score er ofte tilknyttet begrenset innsikt i underliggende motiver for egen atferd, sa Ørbeck.
Forsvarer: – Er ikke det en vrangforestilling?
Første del av dagen ble brukt til dokumentasjon. Blant det som ble lagt frem var Manshaus' personlige dagbok, der han blant annet «takker Herren» for Anders Behring Breivik.
Forsvarer Audun Beckstrøm leste også flere sider fra manifestet til New Zealand-terroristen Brenton Tarrant, som Manshaus har omtalt som sin største inspirasjon.
Da satt Manshaus konsentrert og lyttet. På et tidspunkt formet han ordene med leppene mens Beckstrøm leste.
Etter lunsj onsdag ble det etter hvert tydelig at Manshaus' forsvarere var ute etter å bestride konklusjonen fra de tre sakkyndige.
Forsvarer Unni Fries spurte blant annet en historie med psykiske lidelser i familien og tidligere bruk av rusmidler kan være sårbarhetsfaktorer når det gjelder å utvikle psykose-lidelser. Manshaus røyket cannabis en periode for noen år siden, og skal også ha prøvd MDM, fleinsopp og LSD.
Sakkyndige Lyngved påpekte at slike faktorer ikke er nok i seg selv, og forklarte at man ikke har sett tegn til psykotiske vrangforestillinger hos Manshaus.
Fries ga seg ikke med dette, og viste til at Manshaus kjøpte tørrvarer for over 600 kroner til familien før han aksjonerte 10. august i fjor. Maten skulle familien bruke om det brøt ut en rasekrig.
– Men det at han sier at han må drepe søsteren for å beskytte familien, og at han må ha tørrvarer i huset, er det ikke en vrangforestilling?
– Det kan være en oppfatning som ikke deles av mange, men det må være flere symptomer til stede. Vi har konkludert med at dette ikke er alvorlig nok til å kunne kalles en alvorlig vrangforestilling, svarte Lyngved.
Manshaus selv lot seg tilsynelatende ikke påvirke av at forsvarerne argumenterte mot hans tilregnelighet, mot hans vilje.
Manshaus' forsvarere Unni Fries og Audun Beckstrøm brukte tirsdag flere timer på å stille kritiske spørsmål til de sakkyndiges erklæring.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix– Ikke snakk om en åpenbaring
Det er tidligere kjent at det tok åtte dager fra Manshaus lastet ned Tarrants manifest på nettet, til han gjennomførte sitt angrep.
Fries lurer på om denne følelsen av at angrepet måtte skje fort, kunne være et tegn på en psykotisk vrangforestilling. Haugerud svarte at en slik vrangforestilling også innebærer betydelig funksjonssvikt, noe de sakkyndige ikke finner hos Manshaus.
Haugerud viste til at han oppfatter at 22-åringen har blitt radikalisert over en periode på ett til to år, og at angrepet således ikke kom som «lyn fra klar himmel».
– Her er det kilder til subkulturelle miljøer på nettet, som påvirker direkte. Det er ikke snakk om en åpenbaring fra gud eller høyere makter.
Forsvarerne var åpenbart ikke fornøyde med denne forklaringen, og viste til at Manshaus har uttalt at han ble «utpekt» av New Zealand-terroristen Brenton Tarrant.
– Du sa det ikke kom som «lyn fra klar himmel». Er det ikke nettopp dette som skjer, i og med at han laster ned manifestet åtte dager før angrepet? spurte forsvarer Beckstrøm.
– Jeg sa at det munnet ut i denne handlingen. Det er godt dokumentert at han ble konservativ over tid, og at han har tenkt over ekstreme metoder for å oppnå ønsket mål, svarte Haugerud.
– Påfallende utsagn og handlinger
Både Beckstrøm og Fries viste til uttalelser fra venner av Manshaus, som har forklart at han endret både oppførsel og utseende det siste året før terrorangrepet. Den ene vennene fortalt også om episoder der han følte at Manshaus hadde «en annen virkelighetsoppfatning».
Fries viste også til at hun opplever at Manshaus blir engasjert når han snakker om ideologi i retten, men at han ellers har virket ganske «flat» følelsesmessig. I tillegg trakk hun fram to eksempler på at Manshaus har vært usikker på sin egen alder.
Forsvareren sa onsdag at hun selv har lurt på om dette kan være tegn til psykose.
– Han har noen rare tolkninger når det gjelder tall, han føler seg utpekt til å handle. Jeg synes det er spesielt, men er ikke psykiater. Er det mulig å tolke dette annerledes enn dere?
– Der vi står i dag er vi tre så sikre som vi kan bli på at han ikke er alvorlig sinnslidende nå. Men jeg er enig, det er derfor har vi hatt så inngående samtaler. Det er noen påfallende utsagn og handlinger, men det er vurdert som at det ikke er tegn på psykose, svarte sakkyndig Lyngved.
Sakkyndig Haugerud sa flere ganger tirsdag at det er momenter ved Manshaus' oppførsel som best kan forklares av eksperter på radikalisering.
– Det er en tematikk som er mer for andre spesialister, enn for oss. Vi vet ikke hva det er i denne ideologien som har disse effektene. Det blir det forsket på. Men nå har vi brukt en time på å svare at vi ikke har funnet sykdom, og jeg skal ikke gjenta dette enda en gang, sa Haugerud etter hvert.
Fries ønsker ikke å kommentere spørsmålene til de sakkyndige, men skriver i en SMS at «prosedyren kommer i morgen».
- Les:
