Her er Vedums klimaplan

– Vi har jobbet veldig mye med klima og har en veldig klar plan. Men vi har en annen plan enn regjeringen, sier Vedum til NRK på valgkampturné på Helgeland.

Også Sp har forpliktet seg til målet om å kutte utslippene med 50–55 prosent innen 2030.

Men partiet er helt tydelig på at det må gjøres uten å skape større geografiske og sosiale forskjeller.

– Hvis ikke det skapes arbeidsplasser og industri, kommer ikke støtten i befolkningen til å være bestandig, frykter Vedum.

– For å få stor folkelig støtte, må folk oppleve forbedringer i livene sine.

Brutal nedtur

Parallelt med svakere målinger for Sp har klimapolitikk seilt opp i valgkampen, ikke minst etter den ferske FN-rapporten i august.

Siden januar har Sp falt over 5 prosent på et snitt av nasjonale målinger, ifølge Poll of polls.

Det har satt Vedum under hardt press i debatter og ført til nye, harde angrep mot Sps klimapolitikk, også fra politiske venner. I en duell i Arendal anklaget SV-leder Audun Lysbakken Vedum for å si «nei til det meste». I retur fikk han anklager om moralisme og betrevitenhet.

• LES MER: Ny rødgrønn klimakrangel – SV vil se Vedums kuttplan

Her skisserer Vedum hva han mener er de tre viktigste grepene for å få utslippene ned.

• Sikre nasjonal kontroll over og bygge ut norsk, fornybar kraft og bruke dette til å bygge ny industri, som aluminium eller batteriproduksjon. Si nei til EUs energibyrå (Acer) og utenlandskabelen North Connect.
• Redusere utslippene i transportsektoren, ved hjelp av storsatsing på biodiesel og et eget CO₂-fond for næringstransporten.
• Bruke den offentlige innkjøpsmakten på over 500 milliarder kroner årlig mye mer aktivt og miljø- og klimamessig riktig.

– Det er fullt mulig å ha en jordnær klimapolitikk, der det er de som har kjeledressen på, som kommer med løsningene, der de som kjører lastebil eller bussen kan bruke mer fornybar kraft i sin transportsektor, sier Vedum.

Den store avgiftskrangelen

I sin klimaplan varsler regjeringen at CO₂-avgiften gradvis må økes til 2000 kroner per tonn fram mot 2030 hvis Norge skal nå sine klimamål.

Det nekter Sp å være med på.

– Hvis du skal ta de store tingene, er det en stor hovedforskjell mellom oss og regjeringen: Vi mener at man skal bruke CO₂-avgift, men at det må tilpasses den ryggen som må bære den, sier Vedum.

Også Sp vil bruke CO₂-avgift, men ikke «bredt på alle områder». Vedum erkjenner samtidig at det vil gi mindre kutt i hans regnskap enn de 7,5 millioner tonnene regjeringen har lagt til grunn.

– Nødvendigvis blir det mindre kutt hos oss, men derfor har vi veldig mange andre tiltak, der du kan summere mange millioner tonn CO₂.

Sp sto sentralt da Stortinget i fjor vår jekket opp regjeringens krisepakke til oljenæringen kraftig. Målet var å sikre nye investeringer og jobber i industrien.

– Er det mulig å nå målene uten å øke CO2-avgiften eller kutte i oljeleting eller oljeproduksjon?

– Ja, det er fullt mulig, sier Vedum, og fortsetter:

– Vi ønsker å øke CO₂-avgiften for norsk olje- og gassektor, for de har en sterk rygg. De kan omstille seg, sier han.

– Det dummeste vi gjør, er hvis vi legger ned en norsk næring og flytter den ut, og så går CO₂-utslippene opp i stedet for ned, og så mister vi verdiskaping og arbeidsplasser i vårt eget land.

Kritisk til regnskap

SV har bedt Sp om å legge fram et detaljert regnestykke over sine klimakutt, slik SV har gjort.

Men å summere tiltakene er lite formålstjenlig, mener Vedum. Han trekker fram Sps forslag om å bruke 1,8 milliarder kroner på bedre avskrivningsregler for industrien som ett eksempel.

– Vi kunne lagd et slikt regnestykke i «propagandaøyemed». Men hvordan nye avskrivningsregler vil fungere, er vanskelig å anslå helt konkret. Det har aldri blitt prøvd før, sier han.

Vedum har også vært sterkt kritisk til at regjeringen har lagt inn 5 millioner tonn i kutt i landbruket fram mot 2030, «uten å komme med konkrete tiltak». Han vil derfor ha et eget «Bionova» – et klimafond på 10 milliarder kroner for landbruket – for å bidra i omstillingen.

Også et CO₂-fond for næringslivet og et statlig investeringsfond på 10 milliarder som skal bidra til billigere lån og investeringer står på Vedums ønskeliste.

– Det kan være at vår plan egentlig i sum er mer kraftfull enn det regjeringen har, mener han.

Sterkt kritisk til kjernepunkt

Å sikre en storstilt satsing på bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren er et annet viktig punkt i Sps klimaplan.

«Det er viktig å gi avgiftslettelser og øke andelen som er påbudt omsatt. Det må satses særlig på biodrivstoff i luftfarten,» heter det i programmet.

Professor Lars Walløe, medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, mener det som sies om biodrivstoff er «svært kontroversielt.»

– De formene for bioenergi, trepellets, som produseres eller importeres i våre naboland Danmark, Storbritannia og Nederland, er absolutt ikke «karbonnøytral», men øker karbondioksidmengden i atmosfæren i lang tid, fra 50 til 100 år, sier han til NRK.

Dette vil gjøre det vanskeligere å nå Parismålene, mener den tidligere forskningslederen ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

– Norske planer om å produsere biodiesel fra trevirke er enda verre, fordi en stor del av energien går tapt i produksjonsprosessen, sier Walløe.

– Har forslagene deres om biodrivstoff virkelig en klimaeffekt, Vedum?

– Det er jeg veldig trygg på. Dette satses det på i hele Europa nå. I starten må vi bruke norsk trevirke, men på sikt er jo målet å bruke avfall, som plast og papir. Det vil bli et plussregnskap uansett, sier han.

– I dieselpolitikken har vi vært opptatt av å få lavere avgift på biodiesel, det du blander inn i drivstoffet. Da ville den som fyller drivstoff fått litt lavere pris, og klimagassutslippene ville gått ned.

Intern uro

Det er slett ikke alle i Senterpartiet som har vært fornøyd med partiets profil i klimapolitikken.

I vinter kunne NRK fortelle om at flere sentrale Sp-politikere ikke var fornøyde med hvordan partiets klimapolitikk blir frontet: programmet er vel og bra, men profileringen er feil, mente de.

• LES MER: Forteller om klimauro på Sp-grasrota – profiler slår alarm

I programkomiteen var det dessuten dissens på sentrale punkter i klimapolitikken. Flere i komiteen krevde tidlig i prosessen hardere klimatiltak, før det ble landet kompromisser på landsmøtet i vår.

Da ble det også klart at Sp vil omfavne prinsippet om at forurenser betaler, men at «effektive klimakutt» skal skje på en slik måte at det ikke «bidrar til økte sosiale og geografiske forskjeller».

– Hva har du å si til de i eget parti som vil ha klimapolitikken mer profilert?

– Vi i Sp har den mest jordnære og konkrete klimapolitikken. Og så har vi vært litt kritisk til en del av disse symboltiltakene, for eksempel at gamle på sykehjem ikke skal kunne spise kjøttkaker en dag i uka, noe vi mener er en fullstendig avsporing, sier Vedum.

Avviser klimasmell

Vedum sier det som frustrerer ham mest i klimadebatten er at aspektet med hva som har reell effekt, blir borte.

– Det er skummelt å gjøre inngripende tiltak uten at man vet om det har noen klimaeffekt. Men små tiltak kan også ha stor effekt, sier Vedum.

Han trekker fram nullutslippssoner i storbyene som eksempel. Det er et grep regjeringen har åpnet for, men ifølge Vedum ikke klarer å dokumentere klimaeffekten av.

– Alle hadde vært for det hvis det hadde en stor effekt og kunne redde verden. Men hvis det bare er for å redde samvittigheten til en statsråd, er det ikke noe poeng. Det ødelegger klimadebatten litt.

– Har FN-rapporten nylig kostet dere noen prosents oppslutning?

– Det er altfor tidlig å si. Vi er det eneste av de fire store partiene som har framgang sammenlignet med valget i 2017.

– Har du snakket for mye om det dere er mot og for lite om det dere er for i klimapolitikken?

– Jeg har snakket om det vi har vært for hele tiden, blant annet industripolitikken.

– Har du undervurdert klima som valgkampsak?

– Jeg har snakket om klima i hele vår. Dette er våre svar, sier Vedum.