Knallharde klimaoppgjør: – Sånn kan vi ikke holde på

Allerede i den første duellen barket SV-leder Audun Lysbakken sammen med mannen han ønsker å sitte i regjering med etter valget, Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum.

– Jeg har sett fram til å få en prat, Trygve. Vi har en del ting å snakke om, innledet SV-sjefen.

Duellen mellom de to handlet om hvorvidt det skal være lov å kjøre fossilbil inn i de største norske byene. Regjeringen har åpnet for å stoppe dette gjennom å åpne for at byene skal kunne innføre såkalte nullutslippssoner.

– Du har brukt mye tid på å si nei til klimatiltak, jeg mener vi nå må begynne å si ja, sa Lysbakken.

– Det er snakk om en liten sone i Oslo sentrum. Det er få med lavinntekt som har parkeringsplass i Oslo sentrum, sa han.

Lysbakken oppsummerte på følgende vis:

– Vedum sier nei til det meste her. Sånn kan vi ikke holde på!

Stortingsvalg 2021 – Alt om stortingsvalget

– Moralisme

Vedum slo tilbake – og anklaget Lysbakken for moralisme.

– Det du driver med ødelegger norsk klimapolitikk, sa han.

– Dette er bare symbolpolitikk som straffer de med dårlig råd. Det er moralisme og betrevitenhet. Det må du slutt med, dundret han på med.

Nettopp klima- og miljøpolitikk er ett av de områdene hvor Sp og SV skiller lag, enten det handler om oljeleting, CO2-avgift eller rovdyr.

Ville rydde opp

I regjeringsspørsmålet ønsker Sp en Sp/Ap-basert regjering uten SV. Ap vil gjerne ha med begge de to andre partiene, mens SV ønsker en bredest mulig rødgrønn samling. Ap har imidlertid utelukket å slippe Rødt eller MDG inn i regjering.

Støre forsøkte å rydde opp ved å varsle hva som er Aps budskap i klimapolitikken:

– Skal vi lykkes med den omformingen, så må det være rettferdig. Det kan ikke ramme grupper som setter seg mot dette. CO2-avgiften skal øke, men for bil - ikke alle har elbil - så sier vi at der skal det ikke øke, sa han.

– Det er en rettferdig måte å gjøre det på. Da må man kutte andre steder.

Borgerlig oljestrid

Men også i borgerlig leir er klimapolitikken et vanskelig tema. Ikke før var den rødgrønne klimaduellen over, så smalt det også blant Erna Solbergs partnere.

For der Frp-leder Sylvi Listhaug gikk til angrep på særnorske utslippskrav, slo Venstre-leder Guri Melby at kraftige hjemlige kutt må til, og at oljealderen snart må være over.

– Det er sprøtt at norske politikere diskutere å legge ned Norges viktigste næring.
Vi vet det at oljenæringen er så viktig. Den skal utvikles, ikke avvikles, sa Listhaug.

– Den skal ikke flyttes til hverken Russland eller Midtøsten – land som overhode ikke er opptatt av velferd eller menneskerettigheter. Vi ønsker å lete etter mer olje og gass.

Men Melby slo fast at oljealderen går mot slutten.

– Vi går til valg på at vi skal slutte å lete etter mer olje, slo Melby fast i sin første partilederdebatt som Venstre-leder.

Ultimatum

Men MDG-leder Une Bastholm mener Venstre og SV er for slappe i sine krav. Hun vil ha et ultimatum mot oljeleting – men fikk svar på tiltale fra Venstres leder.

– Problemet er at du har stilt et ultimatum. Det har Støre avvist. Vedum har avvist det. Du har også sagt du skal kaste Solberg som statsminister. Jeg mener det er bedre å sitte rundt bordet og så være med å bestemme.

Bastholm fyrte tilbake:

– Du innrømmer at du ikke har tenkt å få gjennomslag, om du mener jeg setter meg selv på gangen når jeg stiller et ultimatum.

Klassisk skatteduell

I debattens andre hovedbolk handlet det om skatt og fordeling – og Høyre mot Arbeiderparti.

– Støre kan ikke garantere for det skattenivået han lover. De vil gjøre så mye, men de har ikke et budsjett som garanterer for endringene, sa Solberg.

– De må bare bruke skatteøkningene sine for å fylle det budsjetthullet, sa statsministeren.

Støre lurte på hva hun selv planlegger å gjøre.

– Du går til valg igjen med 7 milliarder i kutt for de rikeste. Det bidrar ingenting godt, men det øker forskjellene. Det er de 1 prosent rikeste som drar nytte av det. Noen må ta regningen - det blir de fattige, sa han.

Mens Ap har varslet en skatteskjerpelse på 7,2 milliarder kroner – gjennom økt formuesskatt, vil Sp holde skattenivået omtrent uendret. SV vil imidlertid øke skattene med rundt 18 milliarder kroner.

Viser til skatteløfte

Felles for de rødgrønne partiene er imidlertid lavere skatt for folk med lave og middels høye inntekter, opp til 750.000 kroner for Sp og Aps del. SV setter grensen på 600.000.

Ap garanterer i tillegg at hvis én avgift går opp, skal en annen avgift eller inntektsskatten ned. Åtte av ti får lavere skatt med Aps politikk, lover han.

Støre fremholder at de som ønsker Ap politikk for et mer omfordelende skattesystem og sterkere felles velferd, bør stemme Ap.

– De som ønsker velferdskuttene som Høyre må gjennomføre for å finansiere enda større formuesskattekutt til de rikeste, kan stemme på Høyre, sier Aps statsministerkandidat.

Ingen felles plattform

Kort tid før de ni partilederne barket sammen, utfordret Høyre-leder og statsminister Erna Solberg de rødgrønnes to statsministerkandidater.

– For det første gir Sp inntrykk av at SV ikke skal være med på å gi noen påvirkning på norsk økonomi. Det skjønner jeg, for det er så stor forskjell mellom Sp og SV på mange områder, sier Solberg til NRK.

Statsministeren mener Støre og Vedum må avklare flere politiske usikkerhetsmomenter – både rent politisk, men også når det gjelder hvem som skal styre landet hvis det blir rødgrønn seier.

– Velgerne vet faktisk ikke hva slags regjering de får. Ap kan nå risikere å være i mindretall i en regjering med EØS-motstandere, sier Solberg.

– De kan komme til å oppleve at mange av de garantiene de nå gir, er å avlyse andres valgløfter. Da er det ingen felles plattform for dette.

Støre sier for sin del at det er mer som forener enn som skiller partiene på rødgrønn side.

– Vi skal få ned forskjellene, som har økt under Solbergs regjeringer, og vi skal få flere i jobb og kutte klimautslippene. Da må EØS-avtalen ligge til grunn, sier han til NRK.