Intern KrF-evaluering om valghavariet: Peker på Ropstads bolig-rot

Evalueringen ble lagt fram for sentralstyret i partiet så sent som 20. mai og er i tillegg bare sendt til KrFs landsstyre.

NRK har fått tilgang til den 25 sider lange rapporten «Valgkampevaluering 2021. Analyser, engasjement og mobilisering mot korona, pendlerbolig og sperregrensen».

Med unntak av at Ropstads bolig-rot trekkes fram, glimrer kritikk av partitoppene med sitt fravær i evalueringen. Rollen til KrFs generalsekretær Geir Morten Nilsen, som var helt sentral før og under valgkampen, nevnes ikke med ett ord.

Verken Nilsen eller partileder Olaug Bollestad har anledning til å stille til intervju med NRK, men Nilsen svarer følgende i en e-post:

– Valgkampevalueringen er en gjennomgang av planleggingen og gjennomføringen av valgkampen. Det er jeg som står ansvarlig for dette. Rapporten viser til en rekke læringspunkter som jeg tar med meg.

Rapporten går gjennom hvilke valg som ble tatt, hvordan valgkampen ble gjennomført og hvilke erfaringer som ble gjort. Hvordan KrF håndterte abortsaken da den kom opp, omtales også.

– For øvrig er et sentralt moment i evalueringen at valgkampen bar preg av en partiorganisasjon som mobiliserte sterkt over hele landet. Det har vært viktig for meg å løfte frem den svært sterke innsatsen fra tillitsvalgte i denne valgkampen, sier Nilsen.

Peker på Ropstad

Rapporten er i liten grad kritisk til valgene som ble gjort og «har ikke til hensikt å forklare valgresultatet som sådan».

Men den går langt i å trekke en konklusjon rundt hva som gjorde at KrF for første gang siden krigen havnet under sperregrensen:

5. september – bare en drøy uke før valget – avslørte Aftenposten at daværende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad hadde fått pendlerbolig ved å ha adresse hjemme hos foreldrene.

13. september havnet KrF under sperregrensen med 3,8 prosent av stemmene i valget.

«Det er ikke mulig å vite sikkert, men det er grunn til å tro at denne saken var en viktig årsak til synkende målinger den siste uken før valget,» heter det i rapporten.

18. september gikk Ropstad av som partileder og statsråd i den avtroppende Solberg-regjeringen.

Lå over sperregrensen

Grunnlaget for konklusjonen i KrFs evaluering er analyser av oppslutningen i ukene før valget. Der kom det fram at KrF løftet seg fra et snitt på 3,4 prosent de siste to årene, til over 4 prosent de siste ukene fram mot valget.

KrF viser også til NRKs supermåling, som ble tatt opp mellom 1. og 10. september. Der fikk KrF støtte fra 4,2 prosent av velgerne.

«Den siste uken før valget går målingene nedover. Usikre velgere bestemmer seg ofte i løpet av disse dagene, og KrF klarer sjelden å hente noen stor andel av disse velgerne,» heter det i rapporten.

«Samtidig kom også saken om pendlerboliger der KrF var eneste eksponerte parti før valget, saker om andre partitopper kom først etter valgdagen.»

Pendlerboligsaken fikk også direkte innvirkning på KrFs valgkamp.

Partiets folk ville ha informasjon og svar, men «håndtering sentralt og sakens karakter gjorde at det ikke var mulig å dekke dette ønsket fullt ut».

«Sakens karakter og det økte behovet for informasjon gjorde at det enkelte steder oppstod en usikkerhet og redusert motivasjon for å mobilisere de siste dagene av valgkampen».

I innspurten øynet KrF håp om å klare sperregrensen, men slik gikk det ikke.

«Skuffelsen ble desto større da valgnatten kom og pilen stoppet på 3,8. KrF kom under sperregrensen».

Til NRK sier generalsekretær Nilsen dette om Ropstad-sakens betydning.

– KrFs oppslutning økte i månedene før valget, men siste uken gikk målingene noe nedover igjen. Det er mange faktorer som påvirker dette. Det er ikke mulig å vite sikkert, men vår vurdering er at saken om pendlerboligene fikk mye oppmerksomhet samtidig som KrF ikke fikk anledning til å fronte vår politikk, og at det var en av årsakene til synkende oppslutning uken før valget.

Statsrådene «gjorde en stor innsats»

Selv om Ropstads bolig-rot omtales, sier evalueringen lite om innsatsen til partitoppene i tiden før valget.

KrFs hadde i fjor høst fire statsråder: Partileder Ropstad var barne- og familieminister, nestleder Olaug Bollestad landbruks- og matminister, Dag Inge Ulstein utviklingsminister og Knut Arild Hareide samferdselsminister.

«Statsrådene og deres respektive staber gjorde en stor innsats for å profilere partiet i valgkampen,» heter det.

Men det påpekes at det var en «utfordring» å samordne partikontor, stortingssekretariat, partileders stab i regjering og fire statsråder spredt i fire departementer.

«Det er vanskelig å vite om man kunne hentet ut bedre resultater ved bedre og mer omfattende samarbeid og koordinering i den siste fasen,» heter det.

Misnøye med abortsvar

Abortdebatten eksploderte våren 2021. Det skyldtes at flere partier gikk inn for en mer liberal abortlov på sine landsmøter.

«I samme periode gjorde partiet et byks på meningsmålingene,» står det i KrFs evaluering.

Det pågikk en intern debatt i KrF, både om hva partiet burde mene om abort, og om hvordan det skulle håndtere selve debatten.

KrF gjorde i november i fjor en undersøkelse blant sine medlemmer og fikk inn rundt 1000 svar.

I undersøkelsen kom det fram at mange KrF-ere ikke var fornøyd med svarene partiet ga om abort i valgkampen:

• Over halvparten svarte «verken eller» eller «vet ikke» på spørsmål om KrF svarte godt for seg om abort. 9 prosent svarte «helt enig» og 8 prosent «helt uenig».
• To av tre mente KrF burde snakket om abort i valgkampen – 22 prosent det motsatte.

«Det er altså en stor andel som ikke er tilfreds med de svarene partiet hadde å gi i disse debattene, og det er grunn til å tro at i denne gruppen finnes både de som ønsket at man i større grad viste tilslutning til dagens lovverk, og de som ønsket at man i større grad fremmet en strengere primærpolitikk».

KrF har i dag en omfattende formulering om abort i sitt program.

I evalueringen pekes det på at KrF dermed gikk til valg «uten entydige formuleringer om nøyaktig hvordan KrF ønsket at en evt. ny lov skulle se ut, men pekte på at det måtte en evt. fremtidig lovprosess avklare.»

– En rekke partier gikk til valg på en betydelig utvidelse av abortloven og gjorde dette til et tema i valgkampen. KrF er imot en slik utvidelse, og vi argumenterte for vårt syn da vi ble spurt om det, sier generalsekretær Nilsen til NRK.

– Samfunnsdebatten om livsvern, ufødt liv og abort er kommunikasjon rundt krevende etiske dilemma. For KrF vil det alltid være viktig hvordan vi kan løfte våre perspektiver på en god måte. Det jobber vi kontinuerlig med, og det vil vi også jobbe med frem mot fremtidige valg og valgkamper, sier KrF-toppen.