Slik vil regjeringen at Norge skal nå klimamålet for 2030

Regjeringen kaller det et «taktskifte» i norsk klimapolitikk. Blant annet skal CO₂-avgiften mer enn tredobles frem til 2030.

Venstreleder Guri Melby snakket om sine barndoms vintre da regjeringen la frem meldingen.

CO₂-avgiften skal gradvis trappes opp fra dagens 590 kroner til 2000 kroner per tonn i år 2030.

Det er ett av tiltakene i klimameldingen som regjeringen la frem fredag,

Regjeringen sier at det samlete skatte- og avgiftsnivået ikke skal øke. Det betyr at økte avgifter vil bli motsvart av tilsvarende skatte- eller avgiftslettelser på andre områder.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier at vinnerne vil være de som tar en sjanse og investerer i ny klimavennlig teknologi.

– Omstillingen skal være rettferdig i tillegg til grønn. Dette ikke en plan for skatte- og avgiftsøkning. Men for et grønt skatteskifte. sier Rotevatn.

Får ros for avgiftsøkning

Miljøstiftelsen ZERO sier at økningen av CO₂-avgiften er historisk og vil gi et taktskifte i klimapolitikken.

– Økningen i CO₂-avgiften vil påvirke alle beslutninger i store deler av norsk økonomi. I kombinasjon med andre nye virkemidler vil dette gi et taktskifte i norsk klimapolitikk, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO.

Også Naturvernforbundet er godt fornøyd med økningen og sier at det er noe de har krevd i mange år.

– Dette er med på å sende et tydelig signal om at det kommer til å bli langt dyrere å forurense, og at vi må omstille oss, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Ønsker gulrøtter

Hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen, Virke, savner gulrøtter som gjør det lønnsomt å velge grønt.

− Høy karbonpris er en nødvendig og kraftig pisk for å kutte utslipp, men vi savner gulrøtter, sier Ivar Horneland Kristensen, administrerende direktør i Virke.

Også Verdens naturfond WWF er fornøyd mad at alle sektorer får en økt CO₂-avgift som monner, slik at forurenser betaler.

– Det bør følges opp med en belønningsordning som sørger for at aksepten for klimatiltak i befolkningen ikke daler, sier Ragnhild Waagaard, faglig leder for mindre utslipp i WWF.

Vil kutte med 50–55 prosent

Statsminister Erna Solberg (H) sier klimameldingen legger frem konkrete virkemidler for å følge opp mål og forpliktelser Norge har satt.

Hun sier at regjeringen vil kutte utslipp på en måte som omstiller Norge til å bli et lavutslippssamfunn.

– Vi vil legge til rette for at vi får grønn og bærekraftig vekst. Vi sier derfor at vi skal kutte utslippene, ikke utviklingen. Økonomisk vekst og verdiskaping er ikke et hinder for å nå de norske klimamålene, det er faktisk en forutsetning, sier Solberg.

Norge har i dag et mål om å kutte klimagassutslippene med 50–55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990-nivå. Målet skal nås i samarbeid med EU.

Klimameldingen er i praksis regjeringens forslag til hvordan Norge skal bidra til at målet nås.

Meldingen fokuserer særlig på hvordan man kan kutte utslipp innen transport, landbruk, avfall, bygg og anlegg. Det er fordi disse sektorene ikke er en del av EUs kvotesystem, og derfor kaller ikke-kvotepliktig sektor. Å kutte utslipp i ikke-kvotepliktig sektor er i det store og det hele hvert enkelt lands ansvar.

I meldingen legger regjeringen opp til å kutte 45 prosent av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030.

Får utslippsbudsjett

I avtalen med EU er det ikke bare målet for 2030 som skal nås. For at ikke utslippskuttene skal kunne skyves på til det er for seint, får hvert land et mål for alle årene fra 2021 til 2030.

Aftenposten kunne nylig fortelle hvordan Norges utslippsbudsjett vil se ut:

Mest konkret i transportsektoren

De mest konkrete tiltakene i meldingen er i transportsektoren:

  • Alle biler og lette varebiler som kjøpes av staten, kommunene, fylkene eller andre offentlige instanser skal være utslippsfrie fra 2022. Det kan gis unntak for noen innkjøp som for eksempel beredskapskjøretøy.
  • Krav til alle bybusser om at de skal være utslippsfrie fra og med 2025.
  • Alle nye fergeanbud skal stille krav om lav- eller nullutslipp fra 2023.
  • Alle nye hurtigbåtanbud skal stille krav om lav- eller nullutslipp fra 2025.
  • Fra 2024 innføres det trinnvis krav til lav- eller nullutslipp for servicefartøy i havbruksnæringen.
  • Mer bærekraftig biodrivstoff skal erstatte fossilt drivstoff.

Blant annet krever regjeringen at kommuner, fylker og statlige etater kun kjøper utslippsfrie kjøretøy i årene som kommer. I tillegg kommer liknende krav på ferger og hurtigbåter.

Sjekk hvordan klimaendringene blir i din kommune her!

Sjekk klimaet der du borSøk etter din kommune

Vil legge frem årlige statusrapporter

Regjeringen sier at den kan komme til å justere politikken underveis om det er nødvendig for å nå klimamålene.

Effekten av politikken kan være usikker, det er uklart hvordan ny teknologi vil virke og prisen for politikken kan forandre seg.

– Hvert år vil vi gjøre greie for hvordan vi ligger an med planen og med målene, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

– Lettere for folk å følge med

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, sier seg fornøyd med at det endelig kommer en konkret klimaplan.

– Den har mange gode enkelttiltak, der tredobling av CO₂-avgiften nok er det viktigste. Med årlige utslippsbudsjett blir det også lettere for folk å følge med på klimapolitikken, sier hun.

Hun får følge av Verdens naturfond som sier t det er et strålende grep at regjeringen strukturer klimapolitikken.

– Det varsler også en jevnlig oppfølging. Dette må følges opp med penger og prioriteringer i statsbudsjettet i form av et tallfestet klimabudsjett, sier Ragnhild Waagaard, faglig leder for mindre utslipp i WWF.

SISTE NYTT

Siste meldinger