Slik blir endringene i oljeskatten

Skattelettene for oljenæringen kan koste staten åtte milliarder kroner over seks år.

Jonas Gahr Støre (Ap), Trond Helleland (H) og Siv Jensen (Frp)

BRED ENIGHET: Regjeringspartiene, Ap, Sp og Frp er enige om midlertidige endringer i beskatningen for oljenæringen.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Det er nå enighet mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet om midlertidige endringer i beskatningen for oljenæringen.

Regjeringen ville opprinnelig senke friinntekten for investeringer fra dagens 20 prosent til 10 prosent, men med dagens enighet økes den i stedet til 24 prosent.

Friinntekten er den summen oljeselskapene kan tjene, før de må betale oljeskatt på 56%.

To av de viktigste gjennomslagene for oljebransjen, er:

  • Økt friinntekt for investeringer, altså et større skattefritak (verdi 8 milliarder kroner)
  • Utsatt særskatt (verdi på 100 milliarder kroner over to år)

Avtalen innebærer også at kravene til utslippskutt i oljesektoren skjerpes.

Stortingsflertallet ber nå regjeringen og bransjen legge fram en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen skal «reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005, innenfor dagens virkemiddelbruk».

NRK forklarer

Hvorfor er politikerne så opptatt av oljeskatten nå?

Korona-pandemien har ført til at etterspørselen etter olje har stupt. Det har også prisen på olje og gass.

Olje- og gassnæringen (sammen med NHO og LO) mener regjeringen må endre skattereglene midlertidig. Hvis ingenting skjer, er ordrebøkene snart tomme og titusener av arbeidsplasser står i fare.

Hva har regjeringen foreslått?

Regjeringen har foreslått å legge om oljeskatten i en avgrenset periode.

Hensikten er å frigjøre kapital som kan bidra til å sikre investeringer.

Hva sier selskapene?

Equinor sier at regjeringens forslag er for dårlig, og  i praksis betyr en skatteøkning.

Flere store prosjekter står i fare hvis ikke Stortinget endrer på regjeringens forslag, blant annet elektrifiseringen av Melkøya.

Hva består uenigheten mellom partiene i?

Flertallet av partiene - de tre regjeringspartiene pluss Sp, Frp og Ap er alle enige om å komme næringen i møte på visse vilkår, og endre på regjeringens opprinnelige forslag. SV har brutt ut av forhandlingene.

SV og mindretallet mener også at leverandørindustrien bør reddes over den krisa som nå er oppstått.

De mener en alternativ vei å gå er å framskynde det grønne skiftet med oppdrag til verftene.

Hva diskuteres konkret på Stortinget?

I regjeringens forslag ble det blant annet foreslått å halvere den såkalte friinntekten fra 20,8 til 10 prosent. Friinntekten er den summen oljeselskapene kan tjene, før de må betale oljeskatt på 56%.

Det er etter alt å dømme flertall på Stortinget for å sette nivået på friinntekten høyere enn det regjeringen har foreslått. 

Tidspunktet for når ordningen skal gjelde diskuteres også. Regjeringen har satt 2021 som tidsfrist, mens Stortinget diskuterer om det skal utsettes til 2022.

Stortinget hadde i utgangspunktet frist for å avgi sin innstilling i saken torsdag klokka 10.30, men den ble utsatt.

– Økt lønnsomhet i prosjektene

– Høyre er veldig glad for å kunne presentere en bred enighet om midlertidige skatteendringer som vil sikre arbeidsplasser og aktivitet i Norges viktigste næring, sier Høyres Trond Helleland.

– I forhandlingene har vårt mål i Høyre og regjeringspartienes mål vært å sikre oljejobbene, samtidig som tiltakene er innenfor en ansvarlig ramme. Derfor har vi pustet med magen og brukt noen dager ekstra på å lande denne viktige saken. Helt konkret vil dette bety at det blir økt lønnsomhet i prosjektene, sier Helleland.

– Koronakrisen og oljeprisfallet har skapt en veldig krevende situasjon for olje-, gass- og leverandørindustrien. Derfor har det vært avgjørende for Ap å finne fram til tiltak som bevarer arbeidsplassene til tusenvis av mennesker landet rundt, sier Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre.

– Fremskrittspartiet tok veldig tidlig et klart standpunkt i forhold til de utfordringene som en samlet olje- og gassnæring og industri står overfor. Og det handler jo ikke bare om konsekvensene av koronapandemien. Det handler jo også om at man har sett betydelige utfordringer med oljeprisen. Så det er jo en perfekt storm som denne næringen nå rir i, sier Frp-leder Siv Jensen.

– Jeg vet at enkelte har hevdet at dette er en stor gave til oljeselskapene. Det vil jeg på det sterkeste avvise. Dette er først og fremst en løsning som bidrar til at hele industrien, fra verftene, til leverandørindustrien, til alle som er en del av denne svære viktige klyngen, får tryggere rammer å jobbe i en ellers veldig usikker situasjon, sier Frp-lederen.

– La meg også si at det har jo aldri vært et ønske fra noen meg bekjent, å lande en løsning som bidrar til store skattelettelser for oljeselskaper eller industri. Det som hele tiden har vært ønsket har vært en løsning som bidrar til å utsette innbetaling av skatt, som skal betales inn, men på et senere tidspunkt enn med dagens regler. Frp har hele tiden ment at den beste løsningen ville være å gjøre dette gjennom direkte utgiftsføring både i særskatten og i selskapsskatten innenfor petroleumsskattesystemet. Det ville vært en billigere og definitivt også en bedre løsning. Nå har vi likevel samlet oss om en løsning, hvor vi gjør endringene gjennom friintekten. Det betyr i realiteten at vi bruker 8 milliarder kroner mer enn vi hadde trengt å gjøre, sier Jensen.

– Senterpartiet er veldig glad for at vi nå har fått på plass en bred løsning, en bred enighet, om en pakke som kommer til å ha stor betydning for alle verftene langs kysten, for hele norsk leverandørindustri, for de tusenvis av menneskene som jobber der. Det er deres hverdag dette handler om, sier Marit Arnstad i Senterpartiet.

SV kritisk

– Dette er et tap for fellesskapet og et tap for klima. Stortingsflertallet vil nå at vi skal betale oljeselskapene for å hente opp olje, uten garantier for arbeidsplasser i Norge. I stedet burde vi ført aktiv, grønn industripolitikk som sikrer arbeidsplasser og omstilling, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

– Dette er et av de mest kortsiktige beslutningene jeg har sett i norsk politikk de siste årene. Vi låser Norges skjebne fast til oljen for mange tiår framover og setter det grønne skiftet på pause, sier hun.

Venstres Terje Breivik mener det er synd at SV ikke ville være med på et bredt forlik.

– Det er liten tvil om at vi primært helst hadde sett et resultat på selve skatteregimet som lå nærmere det opprinnelige forslaget fra regjeringen. Når det ikke lot seg gjøre, har jobben i forhandlingene ikke minst vært å få på plass tiltak for å få ned norske klimagassutslipp. I så måte skulle jeg gjerne sett at SV ikke forlot forhandlingene. Skal en sikre endringer som får praktiske følger for klimaet og grønn industri, må klimapartier som Venstre og andre stå løpet ut og sitte i det rommet som tar avgjørelsene, selv om vi ikke er like enige i hele løsningen, sier Breivik.

Olje- og energiministeren: - Nå er det opp til næringen

– Nå er det opp til en samlet olje- og gassnæring å levere aktivitet og sikre arbeidsplasser langs hele kysten. Jeg har klare forventninger til at de gjenopptar aktivitet og går igjennom alle prosjektene de har på tegnebrettet med sikte på å komme i gang med utbygginger som skaffer oppdrag for norsk leverandørindustri, sier Olje- og energiminister Tina Bru.

– Det er ingen tvil om at utfordringene som følge av Koronapandemien og smittverntiltakene har ført til stor nedgang i aktiviteten på norsk sokkel og at mange har opplevd uro for fremtiden og egen arbeidsplass.

Koster trolig flere milliarder

Beregninger fra Finansdepartementet viser at staten vil få et sannsynlig provenytap (lavere inntekter) på flere milliarder kroner over tid, avhengig av hva slags tidsavgrensning som blir lagt til grunn med den løsningen som stortingsflertallet nå ser ut til å lande på.

Med en friinntekt på 20,8 prosent i særskatten har Finansdepartementer regnet ut at staten trolig går svakt i minus (1-2 milliarder) over tid, mens med en friinntekt på 26,8 prosent blir tilsvarende minus for staten mellom 10 og 13 milliarder.

Med en løsning med en friinntekt på 24 prosent blir resultatet trolig noe midt i mellom, trolig kan konsekvensen bli et tap i skatteinntekter til staten på rundt 4-5 milliarder kroner på sikt, etter det NRK forstår.

Regjeringens opprinnelige forslag, med en friinntekt på 10 prosent i særskatten, innebar at staten kunne komme 14-17 milliarder kroner bedre ut over tid, ifølge regnestykkene og forusetningene Fin.dep la til grunn.

Samtidig innebar Norogs (Norsk olje- og gass) forslag utgiftsføring også mot selskapsskatten, en sannsynlig pluss for staten over tid på 6-7 milliarder kroner, ifølge Finansdepartementet.

Status Norge

Sist oppdatert: 22.09.2020
676
Siste uke
21
Innlagt
267
Døde

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger