Utpekt til statsministerkandidat i vår – nå snakker Vedum om 2017-valget

– Vi har en kjempemulighet, for vi ligger høyere enn stortingsvalget i 2017, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK.

Da fikk partiet støtte fra 10,3 prosent av velgerne.

Men i januar i år knivet Sp med Ap om å være det største partiet på venstresiden. Da fikk Sp i snitt støtte fra 20,7 prosent av velgerne, ifølge gjennomsnittet av de nasjonale målingene hos nettstedet Poll of polls.

Et slags klimaks i Sps oppsving ble nådd da partiets landsmøte i vår vedtok at Vedum skal være partiets egen statsministerkandidat.

Men hittil i august får Sp støtte fra 15,4 prosent av de spurte, et fall på 5,3 prosentpoeng siden januar.

– Var det klokt å lansere seg som statsministerkandidat?

– Landsmøtet vedtok at vi ønsket en Sp/Ap-basert regjering, og at vi har vår egen kandidat. Det er noe demokratisk med det, sier Vedum.

– Eneste som går fram

Partilederen var mandag på Grorud i Oslo for å presentere boken «Nær folk», som han har skrevet sammen med stortingskandidat Jan Bøhler.

Trass i at oppslutningen har dalt jenvt og trutt siden nyttår, ser ikke Vedum noen grunn til å endre kurs i valgkampinnspurten.

– Dere har gått ned 5 prosentpoeng siden januar, hva er din forklaring på det?

– Målingene viser at vi ligger langt over stortingsvalget i 2017. Så må vi bare se, reise rundt, sørge for at vi skal utvikle alle deler av landet, sier Vedum.

– Men hva er forklaringen på dette?

– Vi er det eneste av de fire store partiene som går opp sammenlignet med stortingsvalget i 2017.

– Men nå går dere ned?

– Det viktigste nå i valgkampen er å si det vi ønsker. Vi ønsker å bygge gode lokalsamfunn rundt i hele landet og sikre gode, grunnleggende tjenester som skole, sykehjem og politi, nært der folk bor.

Beste valg i 1993

Det var i januar i år Senterpartiet nådde sin foreløpige topp på meningsmålingene. Da var partiet større enn Arbeiderpartiet og fikk over 20 prosents velgerstøtte.

Senterpartiet gjorde sitt beste valg noensinne da EU-kampen raste som verst i Norge. I 1993 fikk partiet støtte fra 16,7 prosent av velgerne.

Både i 2017 og 2019 gjorde Senterpartiet brakvalg og fikk støtte fra henholdsvis 10,3 og 14,5 prosent av velgerne.

– Vil du være fornøyd med det resultatet dere hadde enten i 2017 eller 2019?

– Vi ligger veldig godt an. Så har vi et potensial, og vi må jobbe så godt vi kan med å få byttet ut dagens regjering.

Vedum minner om at velgerne avgjør styrkeforholdet 13. september.

– Vi har ikke satt noe prosenttall, men selvfølgelig ønsker vi så høy oppslutning som overhodet mulig.

Klima inn i valgkampen

Vedum har uttallige ganger i valgkampen måttet svare på hvordan han vil forholde seg til SV hvis det blir et nytt flertall.

For Vedum vil ha en Sp/Ap-basert regjering, men vil ifølge meningsmålingene være avhengig av støtte fra minst ett annet parti for å få flertall for et statsbudsjett.

– Hvem vil du samarbeide med hvis Ap og Sp ikke får flertall?

– Vi ønsker at en Sp/Ap-regjering. Da kan det være en mindretalls- eller flertallsregjering hvis folk vil det.

– Men hva får velgerne hvis det ikke blir sånn?

– Hele 90-tallet hadde Norge mindretallsregjeringer. Det var ikke noen krise for Norge.

Samtidig stilles det nå spørsmål ved om Ap, Sp og SV trenger støtte fra enten MDG eller Rødt for å få flertall, hvis det skulle bli seier til venstresiden.

Ikke minst i klimapolitikken skiller SV og Sp lag, og den siste rapporten fra FNs klimapanel kom nylig som en rakett inn i den norske valgkampen.

• LES OGSÅ: Full klimakrangel – slik svarer de
• LES OGSÅ: SV-topper urolig for Sp-utvikling: – Liker ikke retningen

Flere meningsmålinger peker nå mot at de partiene som har klimapolitikk som sin viktigste sak, har løftet seg.

– Har dere svar som folk etterspør i klimapolitikken?

– Vi har en praktisk og god miljøpolitikk. Vi skal kutte norske klimagassutslipp med 50-55 prosent, sørge for at vi får industri og tydelige krav i offentlige anbud, sier Vedum.

– Men vi må også når vi innfører nye krav til biodiesel, at vi ikke øker kostnaden for de som har minst. Vi må få ned utslippene, men ikke øke forskjellene, sier han.