Fem grunner til å spise mer fra geita

Den kan mer enn å bare lage melk til brunost. Her er oppskrifter og gode argumenter for å spise mer geitost og geitekjøtt.

Grovt brød med brunost

Ja, nordmenn bruker geit i form av brunost, som vi spiste 1,73 kilo hver av i løpet av 2015. Men kjøttet og andre melkeprodukter er vi ikke like flinke til å benytte oss av.

Foto: Erik Waage / NRK

Geit, sa du? Dyret kan gi oss langt mer enn bare brunost, men det er det ikke alle som kommer på i farten. Når deltakerne i NRK-serien Superbonden må håndtere uregjerlige geiter i episode 6, er det for flere av dem første gang de er i nærkontakt med dyret.

Derfor har matredaksjonen samla fem gode kulinariske, ernæringsmessige eller andre matrelaterte årsaker til å bruke mer geit.

1. Du kan bidra til at færre dyr slaktes unødig

Kje på tur

I 2015 blei det godkjent ei slaktevekt på 290 tonn geitekjøtt (til mat). Til sammenligning blei det godkjent over 134.000 tonn svinekjøtt.

Foto: Runar Sandnes / NRK

I dag blir mange geiter, spesielt hanndyra, avliva like etter fødselen. Forklaringa er at kostnadene ved å ale opp dyra er langt høyere enn det bøndene sannsynligvis får igjen. I fjor blei det slakta 290 tonn geit i Norge, mens det til sammenligning blei slakta over 134.000 tonn svin. Toneangivende kokker og restauranter har de seinere åra talt varmt om geita, eller kje, som kjøttet kalles her, uten at det gir synlige utslag på statistikken (se tabell).

Både Nortura og interesseorganisasjonen Norsk Sau og Geit mener likevel at situasjonen er i ferd med å endre seg. Nortura selger ikke direkte til forbruker, men til matindustri, butikker med ferskvareavdeling og storkjøkkenkunder. De har økt både salget og antall geiteslakt de siste åra. Samtidig har aktører som Arktisk Kje, et samarbeid mellom produsenter, offentlige etater og foredlingsbedrifter i Nordland og Troms, dukka opp.

Slakt godkjent til folkemat, i tonn (SSB)

2000

2005

2010

2011

2012

2013

2014

2015

Storfe i alt

90.568

87.392

83.508

81.639

77.982

83.695

78.732

79.673

Sau

23.311

25.954

24.439

23.382

22.777

23.424

24.155

25.555

Geit

260

274

311

255

288

343

289

290

Svin

102.845

112.793

128.753

130.787

131.559

127.516

128.821

134.669

Fjørfe

42.924

56.473

84.785

84.701

91.155

104.030

106.083

92.532

2. Kjøttet smaker godt

Kjøtt av kje, altså ung geit, er det mest populære. Smaken beskrives som mild og rund, kjøttet som mørt og godt, og det kan settes sammen med en rekke andre smaker. Lise Finckenhagen ovnsbaker lår fra kje sammen med smør, hvitløk og urter, mens Hanne Frosta råmarinerer indrefilet av kje og serverer den med syrlig vinaigrette, epler og salat. Kokkelærer Hans Dahl Ørstavik har forsøkt å helgrille kje, og anbefaler gjerne den framgangsmåten.

3. Kjøttet er sunt

Kjekjøtt kan nesten kalles en proteinbombe, i alle fall sammenligna med andre typer kjøtt som vi ofte foretrekker før kjeet. Både kylling, svinekjøtt og storfekjøtt har mellom 22 og 24 gram protein per 100 gram råvare, mens kjekjøtt har hele 31 gram. I tillegg er det svært lite fett, bare 3,5 gram per 100 gram kjøtt – samt mer flerumetta fettsyrer.

4. Noen av verdens (og landets) mest velsmakende oster er lagd av geitemelk

Fransk chèvre. Spansk cabrales. Gresk feta. Geitemelk blandes ofte sammen med melk fra kyr og/eller sau, men geita er likevel en viktig bidragsyter til verdens ostedisker.

I Norge går fremdeles mesteparten av geitemelka til å lage brunost, men flere geitosttyper er i ferd med å innta hvermannsens kjøleskap. Smøreosten Snøfrisk fra Tine har solgt nesten 30 prosent mer hittil i 2016 sammenligna med 2015, og landets største meierivareprodusent har de siste åra lansert flere geitoster: ekte hvit geitost, chèvre fra Haukeli, Snøhetta fra Dovre, Kvitlin fra Ørsta og ost fra Balsfjord.

(Forresten, frykter du den beske «geitesmaken»? Det er det ingen grunn til. Norske geitebønder har avla på geiter som gir den mildeste melka, slik at den nå smaker mindre geit enn før, ifølge forskning.no).

5. Fordi resten av verden gjør det

Kjøtt og melk fra geit er langt mer vanlig i mange andre land enn Norge. Årsakene kan være flere. Geiter trenger mindre fôr enn for eksempel kyr, og dermed kan flere geiter ales opp på det samme området som trengs for å fø ei ku eller én okse. At geiter omfavnes av hjelpeorganisasjonene og deres ikke-materielle julegaver, er neppe tilfeldig: Ei geit kan sørge for både melk, kjøtt og ull til en fattig familie et sted i verden.

Geitekjøtt er dessuten er innafor i flere religioner som har regler mot å spise bestemte typer kjøtt: Geit kan være koscher i jødedommen og halal i islam, og mange hinduer som spiser kjøtt, kan spise geit. På kjøkken i Nord-Afrika, Midtøsten, India, Indonesia, Nepal, Pakistan, Karibia og Mexico er kjøttet vanlig, og vel ansett.

Lese mer? Om Superbonden | Om oppskrifter med geit eller geitemelk | Om landbruk

(Kilde: Forskning.no, Helsedirektoratet, Matvaretabellen, Melk.no, Norsk Sau og Geit, Nortura, NRK, Rikshospitalet, Tine og Wikipedia)