NRK Meny

Orkla vil ha «seigmann» ut av ordboka

Produsenten av godteriet Laban mener «seigmann» er et varemerke som ikke kan føres opp i ordboka på vanlig vis.

Seigmenn i ei skål

Bryter Språkrådet og Universitetet i Oslo loven ved å oppføre «seigmann» i Bokmåls- og Nynorskordboka uten å henvise til at ordet er et registrert varemerke? Det mener Orkla, eieren av Nidar som produserer produktet Laban Seigmenn.

Foto: James Eric Hensley / Nidar

Artikkelen er flere år gammel.

I Bokmåls- og Nynorskordboka til Universitetet i Oslo og Språkrådet er «seigmann» et substantiv definert som «seigt slikkeri formet som en mann».

Slik synes ikke Orkla, som eier Laban Seigmenn-produsent Nidar, at det bør være, skriver Universitas.

Nå har konsernet via sin advokat skrevet et brev til Universitetet i Oslo med anmodning om å fjerne eller endre denne oppføringen i ordboka.

Marthe Schomacker

– For oss er det viktig å beskytte merkevarene våre, og det er grunnen til at vi har oppfordret Universitetet i Oslo til å poengtere at det er et varemerke eller ta navnet Seigmenn ut av ordboken, sier Orklas kommunikasjonsrådgiver Marthe Schomacker.

Foto: Terje Heiestad

– Laban Seigmenn er en av våre mest kjente merkevarer, og for oss er det viktig å beskytte merkenavnet. Vi ønsker ikke å tillate at merkevaren utvannes, skriver Orklas kommunikasjonsrådgiver Marthe Schomacker i en e-post til NRK.no.

Mener det er i strid med loven

I brevet ber Orkla om at «seigmann» enten kuttes fra ordboka – eller at det går klart fram i definisjonen at ordet er et registrert varemerke, skriver Universitas.

– I dette tilfellet er Seigmenn® navnet på en viss type gélefigurer fra Nidar og ikke betegnelsen på noen andre produkter eller betegnelse på en produktkategori, står det i brevet, med henvisning til Varemerkelovens paragraf 11.

– Seigmenn® er en viktig merkevare for oss, som vi har registrert som varemerke. Det betyr at Nidar og Orkla har enerett til å bruke varemerket Seigmenn, og at andre aktører er avhengig av vår tillatelse for å kunne bruke det beskyttede varemerket for lignende varer som varemerkeregistreringen gjelder for, utdyper Marthe Schomacker.

Institutt for lingvistikk og nordiske studier ved Universitetet i Oslo mottok brevet 30. januar i år.

Det er nå sendt videre til Språkrådet, som har tatt over saken.

– Fellesnavnet kom før merkevaren

Språkrådet har ennå ikke tatt stilling til hva de skal gjøre i saken, og sier til NRK at de skal avgjøre det tidlig i neste uke.

For noen oppføringer i ordboka blir det spesifikt oppgitt at opprinnelsen til ordet er et varemerke.

– Generelt i ordbøkene vi og UiO er sammen om, er det noen få varemerker som har blitt fellesnavn, for eksempel sukett, sier Daniel Ims, seksjonssjef for språkrøkt og språkrådgivning i Språkrådet, til Universitas.

Seigt slikkeri formet som en mann.

Bokmålsordboka om «seigmann»

Hvis dette skulle skjedd med seigmenn, måtte det ha blitt et varemerke før det ble navnet på en type godteri. Ifølge Språkrådet skjedde det motsatte.

– En finner blant annet at seigmenn er brukt i romaner fra 30-tallet, altså før det ble et varemerke på 60-tallet, sier Ims til studentavisen.

Orkla er uenig i at «seigmann» har vært brukt som en beskrivelse for noe annet enn deres seigmenn-produkt.

Da ville de aldri ha fått det registrert som varemerke, ifølge konsernet.

– Ord som oppfattes som beskrivende kan ikke registreres som varemerker. Da Patentstyret registrerte Seigmenn som varemerke i 2003, betyr det at det ikke ble ansett som et beskrivende ord, men som et egennavn på et konkret produkt, skriver Marthe Schomacker.

– Gjør ikke noe at det er flertall

Knut Andreas Bostad, Patentstyret

– Ordene er så like at oppføringen «seigmann» i en ordbok kan bidra til degenerering for varemerket «Seigmenn», sier Patentstyrets Knut Andreas Bostad.

Foto: Trond Isaksen / Patentstyret

Ordbokoppføringen er riktignok «seigmann» i entall, mens Nidars produkt heter «Seigmenn» i flertall.

Patentstyret, som behandler registreringer av varemerker, sier dette ikke har noe å si.

– Hensynet bak regelen i varemerkeloven er at varemerket ikke skal degenereres, altså gå inn i språket som et vanlig ord. Er ordene så like at det bidrar til degenerering, er det nok. Det er ikke et krav til identitet mellom varemerket og det oppførte ordet, skriver seksjonssjef Knut Andreas Bostad i en e-post til NRK.no.

– I dette tilfellet er ordene så like at oppføringen i en ordbok kan bidra til degenerering, legger han til.

– Nidars seigmenn ble lansert i 1965. Hvorfor har det da fått bli et varemerke når ordet «seigmenn» brukes om generelt gelatingodteri i romaner fra 30-tallet og i ei ordbok fra 1955?

– Et beskrivende ord vil ikke kunne registreres som varemerke, men noe som i utgangspunktet er beskrivende kan innarbeides som noens varemerke. Jeg vet ikke hva som er tilfellet i denne saken, men gjennom mange år kan et navn gå fra beskrivende til varemerke, eller andre veien ved degenerering.

– De bør være stolte

Flere produktnavn fra språkhistorien har blitt egennavn. Eksempler fra norsk er potetgull, respatex og stillongs.

Åse Wetås, prosjektleder for folkemål- og nynorskordboka Norsk Ordbok 2014, sier til Universitas at det er sjelden produsentene går til det skrittet som Orkla nå gjør.

– Vi ser at produkter som er vellykket, som termos, har en tendens til også å bli en fellesbetegnelse, i tillegg til varemerkebetegnelsen, sier hun, og mener produsenter heller bør være stolte hvis varemerket deres blir fellesbetegnelse.

Orkla er ikke uenige i dette, men frykter for varemerket sitt.

– Likevel er det en fare for at vi mister merkebeskyttelsen dersom det tillates at det blir en del av dagligtalen og ikke følges opp av oss som varemerkeinnehaver, sier Schomacker.

– Hva vil dere gjøre hvis Språkrådet og Universitetet ikke vil jenke seg etter deres krav?

– Vi har sendt en vennligsinnet henvendelse til Universitetet i Oslo som vi håper når frem, avslutter Orklas kommunikasjonsrådgiver.

LES OGSÅ:

Seigmenn

– Seigmenn® er en viktig merkevare for oss, som vi har registrert som varemerke. Det betyr at Nidar og Orkla har enerett til å bruke varemerket Seigmenn, og at andre aktører er avhengig av vår tillatelse for å kunne bruke det beskyttede varemerket for lignende varer som varemerkeregistreringen gjelder for, sier Orkla om hvorfor de mener «seigmann» må ut av ordboka eller få oppgitt i definisjonen at det er et varemerke.

Foto: Hallvard Mørk Tvete / NRK