Språkforsker om skj/kj-lyden: Kan ende med at vi bare sier «s»

Om et par generasjoner vil trolig ingen reagere på at noen sier «skjøtt», «skjino» og «skjøleskap».

Språkforskere mener nemlig at vi er vitne til en pågående språkendring, der skj-lyden ligger an til å erstatte kj-lyden.

– Som språkviter er dette like stort som en solformørkelse er for astronomer. Får vi en språkendring mens vi lever, synes jeg det er alle tiders, sier Olaf Husby, som er førsteamanuensis i språkvitenskap ved NTNU.

I NRKs «Debatten» i forrige uke, var det nettopp skj- og kj-lyden som stod på agendaen. Der sa språkforsker Hanne Gram Simonsen at et sammenfall mellom de to lydene, ikke vil være en katastrofe for det norske språket.

• Les også: Lærerstudenter lærer ikke å rette på skj-lyd

– S-lyden kan ta over

Men det er ikke sikkert at «skjole» er siste endestopp, mener språkforsker Olaf Husby. Hvis sammenfallet mellom kj- og skj-lyden blir et faktum, vil et nytt sammenfall kunne stå for tur.

– Skj-lyden er vanlig i språk over hele verden, men s-lyden er nok enda vanligere. Så den neste sannsynlige utviklingen vil være at vi begynner å si «sino», istedenfor kino eller «skjino».

Flere faktorer kan trigge språkendringer, forklarer Husby. I tillegg til innflytelse fra utlandet, vil enkelte endringer kunne forplante seg tidlig i barndommen.

– Barn forenkler språksystemet. Hvis mange nok barn beholder en forenkling, og formidler det videre til sine barn igjen, får man en impulsiv språkendring. Det er nok det som er i ferd med å skje nå, ved at også foreldre begynner å si «skjøtt» og «skjære».

• Les også: – Jeg ergrer meg hver gang Pia Tjelta åpner munnen ​​​​​​

Tror det vil ta lang tid

Språkforsker Jan Kristian Hognestad mener det er viktig å ikke undervurdere tiden det tar fra en språkendring er påbegynt, til den er endelig gjennomført.

Han viser til at utskiftningen av kj- med skj-lyden begynte allerede i første halvdel av 1900-tallet, og at det fortsatt vil ta tid før «skjino» er den dominerende talemåten.

– En slik endring tar vanligvis mellom 150 og 200 år. Det er jo ikke sånn at alle barn i Norge ikke klarer å skille mellom skj- og kj-, så det vil ta lang tid før ingen sier det på den gamle måten lenger.

Hognestad sier likevel at barnespråk ofte er en indikasjon på det som kan skje med voksenspråket.

– Vi hører unger som verken sier «ikkje» eller «isje», men «isse», altså at de rett og slett skifter ut både kj- og skj-lyden. Likevel er det ikke noe som tyder på at en slik endring skulle være i gang i norsk nå.

– Folk liker ikke endringer i egen levetid

I en uhøytidelig spørreundersøkelse NRK har gjennomført, svarer 80 prosent at det er et problem at unge ikke lenger klarer å skille mellom skj- og kj-lyden. Over 50.000 lesere har svart på undersøkelsen.

Førsteamanuensis i nordisk språk ved NTNU Ivar Berg forklarer at de to lydene som nå holder på å falle sammen, utgjorde minst syv forskjellige lyder i gammelnorsk.

– Men de første fem sammenfallene er det ingen som bryr seg om, fordi de skjedde før vi begynte å lære oss språk. Hvis det er så fælt at man sier «skjino» og «skjøtt», må man også være tydelig på forskjellen mellom egennavnet Kjell og fuglen Tjeld. Skrivemåten viser at de ble uttalt ulikt før.