Hopp til innhold

Kj eller skj? Det er uansett ikke en talefeil, mener professor

Talefeil brer om seg, mener kritikerne. Det er feil, sier språkforsker Hanne Gram Simonsen, som mener vi står overfor en lydendring som slett ikke er noen katastrofe for det norske språket.

Det ble språktrøbbel for programleder Fredrik Solvang da han skulle spille inn traileren til Debatten. I kveld har Debatten språk og uttale som tema. Kj-lyden og tynn l - språklig forfall eller en rivende positiv utvikling?

Norske ungdommer skiller ikke lenger mellom skj- og kj-lyd, og den såkalte «Østfold-l-en» har befestet seg langt utenfor fylkets grenser.

Men fenomenet er ikke så nytt som kritikerne skal ha det til, ifølge professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo Hanne Gram Simonsen.

– Dette ble det snakket om i osloskolen allerede på 1940-tallet. Siden har vi sett samme utvikling i flere store byer, til og med blant folk over 40. Dette ser ikke lenger ut til å være bare et ungdomsfenomen, sier Simonsen.

Skillet mellom skj- og kj-lyd er den siste lyden norske barn lærer. Det er et vanskelig skille, og derfor vil det viskes ut på sikt, tror språkforskeren.

– Kommunikasjonsmessig er det ikke noe grunnlag for å si at dette er en katastrofe for det norske språket. Vi forstår jo ordenes betydning.

Kaller kritikken for «språksnobberi»

De unge stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde (25) og Freddy André Øvstegårds (23) har begge opplevd massiv kritikk.

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde får tyn for at hun sliter litt med kj- og skj-lyden.

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde får tyn for at hun sliter litt med kj- og skj-lyden.

Men når de uttaler seg i samfunnsdebatten er det ikke meningsinnholdet, men måten de snakker på, som irriterer kritikerne.

Mathilde Tybring-Gjedde

UFORMELT: – Jeg tror resultatet preges av at jeg har mange venner som engasjerer seg i politikken, sier Mathilde Tybring-Gjedde om sin uformelle undersøkelse på Instagram.

Foto: Skjermdump, Instagram

– Jeg får to ulike tilbakemeldinger. Det er de som bruker det som hersketeknikk for å sette meg på plass uten å måtte forholde seg til argumentene mine, og de som mener at talemåten min er så forstyrrende at det ødelegger budskapet. Det siste tar jeg på alvor, sier Mathilde Tybring-Gjedde (H).

Freddy André Øvstegård (SV) kaller kritikken for «språksnobberi», og mener det finnes bedre ting å bruke energien sin på.

– I det store bildet handler det om klassehat hvor folk med høyere utdanning sparkere nedover og kritiserer folk for å ikke snakke korrekt bokmål. Det er mye latterliggjøring av Østfold-l-en, typiske arbeiderklasse-dialekter på Østlandet, sier Øvstegård.

– Vi står midt i en lydendring

Tilbakemeldingene kommer stort sett fra eldre folk via e-post eller Twitter etter at de har deltatt i debattprogrammer som Dagsnytt 18 og Politisk kvarter på NRK, ifølge de to.

Kritikken går ut på at de har talefeil ettersom de ikke skiller mellom skj- og kj-lyd, samt at de uttaler tykk l – som på folkemunne omtales som typisk «Østfold-l».

Hanne Gram Simonsen

ENDRING: – Som språkforsker er det spennende å være vitne til en lydendring, sier Hanne Gram Simonsen.

Foto: UiO

Ifølge professor i lingvistikk, Hanne Gram Simonsen, har ikke de to stortingspolitikerne talefeil når de ikke klarer å skille mellom skj- og kj-lyd.

– Dette er ikke talefeil, men lydendringer som har utviklet seg over såpass lang tid at det er stadig flere som ikke hører forskjell, og derfor heller ikke skiller mellom lydene. Språk forandrer seg, slår hun fast.

Den omtalte l-en er heller ikke et fenomen som kommer fra Østfold.

– Lydendringen i Oslo-mål nå er et sammenfall av to l-varianter til én, og det er den samme l-en som de bruker i Østfold, sier lingvisten.

Laster Twitter-innhold
Laster Twitter-innhold

Bekymret for debattklimaet

De to stortingspolitikerne er bekymret for at språkhets kan gjøre det vanskeligere for folk å delta i det offentlige ordskiftet.

Freddy André Øvstegård har mottatt tilbakemeldinger fra folk som lurer på hvordan han kan være politiker når han ikke kan prate.

Mathilde Tybring-Gjedde forsøker å ikke la seg affisere av hersketeknikker, men ønsker konstruktiv kritikk velkomment.

– Personlig lever jeg fint med min måte å snakke på, men jeg er opptatt av at jeg kan kommunisere med ulike aldersgrupper og at de skal forstå hva jeg sier, sier Tybring-Gjedde.

Sliter du med å skille skj- og kj-lyd? Da har lingvist i Statped, Kirsten Bjerkan følgende tips til deg:

– Når man uttaler kj-lyden har man tungen litt lenger bak enn når man bruker skj-lyd. Man løfter bakre del av tungen når man bruker ord som «kjøpe».

Spørretime i Stortinget.

KLASSESKILLE: – Det er ofte folk med høy utdanning som kritiserer folk med arbeidsklassebakgrunn, mener Freddy André Øvstegård (SV).

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

AKTUELT NÅ