– Jeg ergrer meg hver gang Pia Tjelta åpner munnen

Pia Tjelta snakker ikke tidsriktig i «Lykkeland», ifølge dialektforsker Jan Kristian Hognestad. Han mener Tjelta burde snakket et mye «penere» stavangermål.

LYKKELAND

Pia Tjelta spiller rederfruen Ingrid Nyman i «Lykkeland». Serieskaperne har med vilje latt henne snakke en mer moderne stavangerdialekt.

Foto: Petter Skafle Henriksen / Maipo Film/NRK

– «Lykkeland» handler om oljeeventyret og klasseskiller i det gamle Stavanger. Det finnes vel ingen bedre måter å skildre disse skillene på enn gjennom språk, sier Jan Kristian Hognestad, førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Han synes det er rart at hus, klær og biler er tidsriktige i NRK-serien «Lykkeland», men ikke språket.

«Eg glede meg te å få barnebarn, eg», sier Pia Tjelta i tredje episode av «Lykkeland».

Pia Tjelta spiller rederfruen Ingrid Nyman.

Dialektforsker Jan Kristian Hognestad rister på hodet når han hører dette.

«Je glede meg til å få barnebarn, je», ville hun ha sagt.

Hognestad forteller at dialektord som «eg», «ikkje» og «någe» sjelden ble brukt av folk fra over - og middelklassen på den tiden. I alle fall ikke av kvinner.

– De brukte ord som «je», «ikke» og «noe». Samtidig hadde de en egen stavangersk vri med bløde konsonanter, sier Hognestad, som mener det ville vært utenkelig om en rederfamilie hadde snakket bredt Vika-mål i en tv-serie fra Oslo.

Han får støtte av nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

Aslak Sira Myhre

Skuffet: – På den tiden kunne vi høre hvor de kom fra, og hva klasse de tilhørte på måten de snakket, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

Foto: Thomas Wiborg / NRK

– Jeg ergrer meg hver gang Pia Tjelta åpner munnen. Det er ikke fordi at hun spiller dårlig, tvert om. Hun gjør en kjemperolle. Men det er måten hun snakker på.

Han mener «Lykkeland» skaper et falskt bilde av fortiden.

– Det store klasseskillet som var i Stavanger blir dyssa ned når de snakker det samme språket. Noe som var utenkelig på den tiden. Vi klarer heller ikke forstå de kulturelle funksjonene som oljen har hatt i Stavanger.

– Vi snakket ikke slik

På eldresenteret Skipper Worse i Stavanger er mange opptatt av «Lykkeland». De var unge på den tiden serien er fra og kjenner seg godt igjen i tidsbildet. Men språket skurrer litt.

– Det var ingen fine folk som snakket slik, sier Marit Synnøve Gilje.

Hun er vokst opp i bydelen Paradis i Stavanger og forteller at hun ble rettet på hvis hun snakket gatespråk som ung

– Særlig vi jenter måtte snakke slik, sier Gilje.

På eldresenteret sitter hun sammen med Anne Marie Meling Hetta. Begge snakker fremdeles slik store deler av byen gjorde for noen tiår siden.

Selv om det særlig var kvinnene som snakket pent, tror de også Per Kjerstad som skipsreder Per Nyman, ville hatt en mer formell talemåte i virkeligheten.

– Det var store forskjeller mellom bydelene på den tiden. Språket fortalte nok litt om hvor du kom fra, forteller de.

Gjort med vilje

Produsent Ales Ree er klar over at språket ikke er helt tidsriktig i «Lykkeland». Hun forteller at det var et bevisst valg å snakke et mer moderne språk.

– Vi var redd for å rette oppmerksomheten bort fra dramaet. Hvis Pia Tjelta og Per Kjerstad hadde snakket en forfinet sosiolekt ville dette virket lite troverdig og skapt en distanse for mange, sier hun.

Lykkeland

Pia Tjelta og Per Kjerstad i rollene som rederparet Ingrid og Fredrik Nyman.

Foto: Petter Skafle Henriksen

Frykten for å ta oppmerksomheten bort fra selve dramaet er også grunnen til at de for eksempel tonet ned røykingen i serien. I virkeligheten røykte folk som skorsteiner på den tiden.

Dialektforsker Jan Kristian Hognestad forstår ikke at et penere stavangermål hadde virket rart i dag.

– Det er tull hvis noen finner dette målet parodisk. Folk snakket slik i Stavanger, og veldig mange eldre snakker slik fremdeles, sier Hognestad.