Lærerstudenter lærer ikke å rette på skj-lyd

Stadig flere unge klarer ikke skille mellom kj- og skj-lyden. Men på lærerutdanningene blir ikke studentene lært opp til å rette på elevene når de sier «skjøtt» og «skjole».

Elever og lærer i klassesituasjon på barneskole.

En professor ved lærerutdanningen i Høgskolen i Østfold mener at det ikke er nødvendig for lærere å rette på elever som bruker kj- og skj-lyden feil. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

I en uhøytidelig spørreundersøkelse blant NRKs lesere, svarer over 80 prosent at det er et problem at mange unge ikke lenger kan forskjellen mellom bruken av kj- og skj-lyden.

Dosent Benthe Kolberg Jansson ved lærerutdanningen på Høgskolen i Østfold, påpeker at denne utviklingen ikke er ny.

– Dette ble kartlagt i Trondheim og Bergen på 1970-tallet. Og det er ikke bare unge, men også godt voksne som sier det. Ja, det er også norsklærere med doktorgrad som sier «skjøtt» og «skjole».

– Naturlig del av språkets utvikling

Jansson sier at hun håndterer utviklingen som en språkendring, snarere enn som en talefeil.

Slike endringer er en naturlig del av språkets utvikling, forklarer hun.

Benthe Kolberg Jansson

Dosent Benthe Kolberg Jansson har jobbet mye med både skriveopplæring og dialektundervisning. Hun mener at det ikke er nødvendig å rette på elever som sier «skjøtt» istedenfor kjøtt.

Foto: Høgskolen i Østfold

– På det norrøne språk sa man for eksempel skip med tydelig skille mellom s og k, mens i dag sier vi jo skip med skj-lyden. Og kj-lyden er 700–800 år gammel, så det har skjedd mange språkendringer.

Derfor mener hun heller ikke det er nødvendig for lærere å korrigere elever som sier skj istedenfor kj.

Jansson viser til en erfaring hun selv hadde som elev på barneskolen.

– I syvendeklasse hadde jeg en lærer som trakk frem enkeltelever som ikke kunne si kjøtt. Læreren sa det riktige ordet mens eleven måtte gjenta det, uten å klare det. En slik praksis vil vi ikke ha.

Kompliserer rettskrivning

Den største utfordringen knyttet til at skillet mellom kj- og skj-lyden viskes ut, er ifølge dosenten av det kompliserer rettskrivningen.

Det er fordi både skj- og kj-lyden kan skrives på ulike måter.

– Hvis de to lydene da får et sammenfall, blir det enda flere skrivemåter for den samme lyden. Det er noe jeg gjør studenter oppmerksomme på i min undervisning.

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde får tyn for at hun sliter litt med kj- og skj-lyden.

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde får tyn for at hun sliter litt med kj- og skj-lyden.

Forskjell på generasjoner

Headhunter Trine Larsen i rekrutteringsfirmaet Hammer & Hanborg, tror at det å ikke kunne forskjell på kj og skj kan ha en negativ innvirkning i en ansettelsesprosess.

Det å ha et godt språk er viktig, mener hun.

– Språk er jo unektelig viktig, og jeg som jobber mye med å rekruttere ledere og spesialister med gode kommunikative evner, synes selvsagt det er viktig med et godt språk.

Trine Larsen, seniorrådgiver i Hammer&Hanborg

Rekrutteringsekspert Trine Larsen synes det er viktig at jobbsøkerkandidater har et godt språk. Samtidig mener hun man må følge med i språkutviklingen.

Foto: Corinne Skau

Larsen understreker likevel at vi må henge med i språkutviklingen.

– Det er viktig å henge med i utviklingen, og det er klart det er forskjeller mellom generasjoner her. Unge bruker ord og uttrykk voksne ikke bruker, og vice versa.

Blant annet trekker Larsen fram bruk av slang som en av de store forskjellene mellom generasjonene, men at kj- og skj-forskjellene også er vesentlige.

Hvis det var du som satt i et jobbintervju med en potensiell ansatt, ville det da spilt noen rolle om de kunne forskjell på skj- og kj-lyden?

– Både og. Det er definitivt positive trekk å kunne prate og skrive riktig, men som sagt må man henge med i utviklingen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger