Hopp til innhold

Slik blir NRKs dramaserie om 22. juli

Serien skal handle om mennesker som gjennom sin jobb ble berørt av terroren. – Vi kan ikke late som 22. juli ikke har hendt, sier regissøren Pål Sletaune.

22. juli dramatikk

DRAMATISK: Politi og ambulansepersonell i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Folkene på bildet har ingen direkte tilknytning til tv-serien om 22. juli.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Det har lenge vært snakk om det. Nå er avgjørelsen tatt. NRK skal lage en omfattende dramaserie om 22. juli.

Med over 70 millioner kroner i budsjett starter opptakene i april 2018. Planlagt sendedato er høsten 2019.

Seks timelange episoder er planlagt. Serieskaperne er ekteparet Sara Johnsen og Pål Sletaune.

pål sletaune og sara johnsen

SERIESKAPERNE: Sara Johnsen og Pål Sletaune har jobbet på og av i flere år med tv-serien om 22. juli. Nå er det bekreftet at det kommer en serie høsten 2019.

Foto: Hans-Olav Rise / NRK

Førstnevnte har skrevet manuset. Sistnevnte har regi.

– Vi gjør et forsøk på å fortelle om hendelsen gjennom ringvirkningene av terroren. Ikke om de direkte berørte, sier Sletaune til NRK.

Han har tidligere laget filmer som «Naboer» og «Babycall». Sara Johnsen står bak filmer som «Upperdog» og «Vinterkyss».

Menneskene som ble berørt

Dramaserien skal hete «22. juli» og vil handle om mennesker som gjennom sitt arbeid ble berørt av terroren.

Hovedkarakterene i serien vil være dem som ble nødt til å takle konsekvensene av terroren. Som å ta ansvar for å begrave de døde, redde de skadete, trøste de sørgende og dømme den skyldige.

– Vi opplever at dette er en veldig god måte å si noe om landet vårt på. Hvem vi er som folk og hvordan landet fungerer når det oppstår en slik ekstrem katastrofe, sier Johnsen.

Serieskaperne ønsker ikke å fortelle den direkte historien om det som skjedde.

– Den tilhører de som var der, slår Johnsen fast.

Anders Behring Breivik blir derfor heller ikke en del av historien.

– Han har ikke noen naturlig plass i vår serie. Og han fortjener heller ikke en plass, sier hun.

Omfattende research

Karakterene i serien er kun basert på ekte mennesker og er ikke reelle personer fra det virkelige liv. De er resultatet av en omfattende researchprosess og flere intervjuer med berørte.

Aftenposten-journalistene Kjetil Østli og Ola Henmo

RESEARCH: Arbeidet med serien har krevd flere timer med intervjuer og research. Her har Aftenposten-journalistene Kjetil Østli og Ola Henmo bidratt med arbeidet.

Foto: Hans-Olav Rise / NRK

Her har serieskaperne fått god hjelp fra de tidligere Aftenposten-journalistene Kjetil Østli og Ola Henmo.

– Serien vil også handle mye om menneskers styrke. Det har vært berikende i researchen å møte så mange sterke mennesker, sier Sletaune.

– Hva har dere å si til de som måtte mene at det er for tidlig å lage en tv-serie om 22. juli?

– Vi kan ikke late som 22. juli ikke har hendt. Det er den største forbrytelsen å glemme den dagen. Derfor er det viktig å fortelle de historiene, sier han.

Kulturstrøm

  • Vil filme BBC-serie med kjente komikere i Lofoten

    I oktober planlegges det innspilling av scener til en TV-serie for BBC i Lofoten. Det kommer fram i en søknad sendt til Flakstad kommune.

    Det er selskapet Owl power TV som vil filme scener for BBC-serien «Mortimer and Whitehouse: Gone Fishing». De britiske komikerne Bob Mortimer og Paul Whitehouse er med i serien. Det er lagd fire sesonger av serien så langt. Det skriver Lofotposten.

    – Planen er å filme noen sekvenser i Nappstraumen og Nesland, skriver Marianne Wie på vegne av selskapet

    Nappstraumen. Er det begynnelsen på haust-storman?
    Foto: TORIL IRENE WAHL
  • Medietilsynet ber om mindre spillreklame på TV

    Det er langt mindre utenlandsk pengespillreklame på norsk TV enn før. Nå vil Medietilsynet og Lotteritilsynet at også norske selskaper skal ta ansvar.

    – Den nye lovreguleringen har resultert i et stort fall i utenlandsk pengespillreklame. Nå bør også norske aktører redusere sitt reklametrykk på TV, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

    Sammen med Lotteritilsynet ber de nå de norske spillselskapene om å trappe ned tilstedeværelsen på norske TV-skjermer.

    Tall Medietilsynet har fått fra Nielsen Media Research, viser at markedet for pengespillreklame på norsk TV har falt fra 581 millioner til 444 millioner kroner det siste året. Det skyldes blant annet at Viasat sluttet å sende utenlandsk pengespillreklame 1. januar 2021, da dette ble forbudt etter norsk lov.

    Mandag ble det også midlertidig satt en stopper for utenlandsk spillreklame på Discovery-gruppens kanaler, selv om selskapet har stevnet staten for retten fordi de mener loven bryter mot EØS-retten.

    (NTB)