NRK Meny
Normal

Royalties eller lisens?

En historisk rettssak om rettighetene til Eminems musikk kan gi konsekvenser for hele musikkindustrien.

Eminem

Strid rundt rettighetene til Eminems musikk skaper bølger i det amerikansk rettssystemet.

Foto: LUCY NICHOLSON / Reuters

Illustrasjonsbilde: Headset på handlevogn

Når du kjøper en melodi som nedlasting på nettet, skal da artisten få betalt etter en avtale for royalties eller lisensiering?

Foto: Colourbox.com
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

En amerikansk rettssak har tatt for seg et svært brennbart tema for alle som har gitt ut musikk, melder New York Times. Hvor mye skal salget av en låt solgt digitalt være verdt for en utøver?

Saksøkte Universal Music

For fire år siden saksøkte produsentene som oppdaget rapartisten Eminem plateselskapet Universal Music. De reagerte på hvordan man regnet ut hvor mye en artist skulle få betalt for en låt når den ble solgt digitalt, i forhold til det fysiske salget av ei plate.

Les også:

De to sentrale begrepene er royalties i forhold til lisensiering. Det vanlige har vært at en artist får betalt royalties – en viss prosentdel av inntektene fra salget av en plate. I tillegg har man lisensiert rettigheter til å bruke musikken i andre sammenhenger. For eksempel til bruk i filmer og tv-serier.

Vant fram med søksmål

Når det er snakk om lisensiering har artisten gjerne fått 50 prosent av inntektene, fordi det da ikke kommer noen ekstra utgifter til promotering og pakking av for eksempel cd-plater, mens royalties gjerne har vært en langt lavere prosent.

Saken var nå kommet til amerikansk høyesterett og vant fram, ved at retten valgte å overse en anke fra en lavere rettsinstans. De lot dermed prinsippet bli stående om at musikk solgt digitalt er å regne som en lisensiering av et produkt.

Argumentasjonen i rettens kjennelse går blant annet ut på at digitale produkter likner mer på en lisens enn på salget av en fysisk cd-plate.

Sjokkbølger inn i bransjen?

Illustrasjonsfoto: Platebutikk

Vil artistene i framtida få mer igjen for salget av den eldre musikken sin?

Foto: Colourbox.com

Dette vil kunne komme til å sende sjokkbølger inn i musikkbransjen, dersom dommen får tilbakevirkende kraft.

Selv om det helt klart er den nyeste musikken som naturlig nok får mest oppmerksomhet selges det vel så mye av artisters «kataloger», altså de platene eller innspillingene som er eldre enn 18 måneder.

I USA solgte man i 2010 648 millioner nedlastinger av låter fra artisters kataloger, mens det var 523 millioner nedlastinger av nyere materiale.

- Akkurat nå er vår avtale verdt mellom 17 og 20 millioner dollar, men i framtida vil dette lett kunne ende opp på mellom 40 og 50 millioner dollar, sier Joel Martin til New York Times. Han er manager for F.B.T. Productions i Detroit, som var det første selskapet til å signere en avtale med Eminem, og som fortsatt får inntekter fra hans musikk.

Universal er uenige

Advokat Fred Wilhelms, som har spesialisert seg på å få inn royalties til artister er enig.

- Plateselskapene tjener millioner av dollar på sine store kataloger uten at det koster dem noenting. Enhver artist som avsluttet sin karriere før 1978, og trolig også før 1992, er omfattet av denne dommen, sier han.

Men det saksøkte plateselskapet Universal Music er ikke enige.

- Denne saken har hele tiden handlet om en spesiell avtale, skrevet i et unikt språk. Og det har blitt gjort klart gjennom denne saken at den ikke vil ha noen innvirkning på noen andre platekontrakter, og at den ikke vil skape presedens.

- Ville vært relevant

Christian Wadahl Uhlen, advokatfullmektig ved GramArt

Christian Wadahl Uhlen, advokatfullmektig ved GramArt, tror den amerikanske dommen ville vært relevant ved en liknende sak i en norsk rettssal.

Foto: Eva Rose / GramArt

Christian Wadahl Uhlen, advokatfullmektig ved Artistorganisasjonen Gramart, er usikker på hva denne dommen vil ha å si for norske artister.

- Jeg er ikke sikker på om dette vil få noe å si direkte for norske artister. Dette er jo to forskjellige rettssystemer. Men de fleste norske platekontrakter er jo gjerne modellert etter de amerikanske, i hvert fall for de store plateselskapene. Man har gjerne det samme skillet mellom royalties og lisensiering.

- Hadde dette vært i norsk rettssal, ville jeg anført at det ville vært relevant her også, mener Uhlen.

- Dette handler mest om avtalerett, her på amerikansk statlig nivå. Men grunntrekkene i avtaleretten er ganske lik, så det er ikke usannsynlig at det kan komme til å få samme resultat her, mener han.

Det vil komme flere saker

Han har sympati med tilnærmingsmåten som er brukt i denne saken, og tror det vil komme flere liknende saker i framtida. Under musikkbransjetreffet SXSW i Austin nylig, var det flere som var opptatt av prinsippene bak.

- Inntrykket på seminarene på SXSW var at det vil komme flere liknende saker som var blitt satt på vent for å avvente resultatet av denne. Hvilken presedens dette gir tør jeg ikke uttale meg om. Men det er lett å anta at avtaler med relativt lik ordlyd kan ende likt, sier Uhlen.