Hopp til innhold

Produksjons-boom for film og TV

Det lages mer film og TV enn noen gang. Oppsvinget gjør det vanskelig å få tak i fagfolk.

Krista Kosonen i rollen som Alfhildir i sesong to av «Beforeigners»

HBO kom med sesong 2 av «Beforeigners» i høst. Produksjonen er en del av den såkalte «boomen» i bransjen.

Foto: HBO

Amazon Prime, HBO Max, NRK TV, TV 2 Play, Netflix, Disney+, Apple TV+, Dplay, Viaplay og Paramount+.

Det er bare noen av de mange strømmeaktørene som kjemper om folks oppmerksomhet for tiden.

For at du skal gidde å betale, må de tilby mange nye filmer og TV-serier.

troll

Gard Eidsvoll på innspilling av filmen «Troll» som lages i Norge for Netflix.

Foto: Arne Sørenes / NRK

Det koster mye penger. I Storbritannia lages det innhold for 5 milliarder pund i 2021, skriver den danske avisen Politiken.

Det er ca 60 milliarder norske kroner.

Det er nesten 80% mer penger brukt på film og TV, sammenlignet med fem år tilbake, følge det britiske filminstituttet.

Også i Norge produseres det mye. Nå er det ikke bare NRK og TV 2 som lager dramaserier her til lands.

En av årsakene til oppsvinget er at de store internasjonale strømmeaktørene har begynt å lage innhold i Norge.

Som for eksempel HBO med «Beforeigners» og Netflix med «Ragnarok».

Det er ikke mangel på gode skuespillere i «Ragnarok».
Foto: Netflix

Blitt proffere

– Nå er det flere aktører å gå til med en ide, sier Simen Alsvik som er serieskaper og regissør.

Han har jobbet med Lilyhammer og Ragnarok for Netflix i Norge.

Amandaprisen 2018.

Simen Alsvik tar imot Amandaprisen for beste barnefilm i 2018.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Hvis ideen ikke passer til en aktør, kan det hende den passer hos en annen forklarer han.

Samtidig kommer «boomen» med voksesmerter.

Når alle skal lage innhold har det blitt mangel på flere typer fagfolk i film og TV-bransjen.

– Det er så stor produksjon at veldig mye stab er borte, sier Alsvik.

Regissøren sier det ofte ikke er mulig å finne nok fagfolk til å jobbe på produksjoner i Norge.

Fra Netflix-serien Post Morten: Ingen dør på Skarnes.

«Post Mortem: Ingen dør på Skarnes» er laget for Netflix, men spilt inn i Norge.

Foto: Netflix

Den store etterspørselen her hjemme og i Storbritannia har ført til større budsjetter og høyere lønninger.

Høye priser er dårlig nytt for små aktører, men Alsvik er glad bransjen blir profesjonalisert i Norge.

Det betyr bedre lønninger og at folk kan leve av yrket sitt hele livet forklarer Alsvik.

Det er ulike typer fagfolk produksjoner sliter med å få tak i.

– Det kan være lysfolk, fotografer eller produksjonsdesignere, sier Alsvik.

Berikende med nye folk

Pål Bergvik jobber med produksjonsdesign og er fagsjef for rekvisitter.

Pål Bergvik jobbet med produksjonsdesign på «Exit». Han merker det er mange nye i bransjen.

Pål Bergvik jobbet med produksjonsdesign på «Exit». Han merker det er mange nye i bransjen.

Foto: Privat

Bergvik, også kjent som «PP» i filmbransjen, finner også lokasjoner til film og TV-serier.

– Det er ganske mange nye folk som har begynt å jobbe, det synes jeg er veldig fint, sier Bergvik.

Produksjonsdesigneren sier han har ansatt folk fra Sverige, Danmark, Latvia og Litauen.

– Jeg synes det er har vært berikende å se hvordan andre jobber, forteller Bergvik.

Mangel på folk også i Storbritannia

Norske Anne Sewitsky er en av de som har merket oppsvinget i Storbritannia tett på.

Anne Sewitsky

Regissør Anne Sewitsky har det siste året jobbet som regissør i England.

Foto: Norsk Filminstitutt

Hun har regien på sesong 2 av den kommende TV-serien «A Very British Scandal» som kommer på BBC og Amazon Prime.

Sewitsky merket kampen om de beste fagfolkene som kameraoperatører, lyd- og lysfolk og rekvisitører.

Det kan være alt fra folk som jobber med kamera, lyd, rekvisitter eller lignende.

Monster

Regissør Anne Sewitsky forteller at produksjonen av film og TV har holdt seg oppe under koronaen.

Foto: Finn Krogvig

– Det var overraskende fordi vi var midt i koronaen, sier Sewitsky.

Den norske regissøren trodde alt skulle ligge dødt, men hun ble fortalt av britene at de aldri hadde hatt så mye produksjon som nå.

– Vi strevde tidvis, men fikk det gikk bra til slutt, sier hun.

En av oppsidene med «boomen» er at når det lages så mye TV i Storbritannia, blir det også behov for regissører fra andre land, forklarer Sewitsky.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters