Hopp til innhold

Ny bok tar Marte Michelet i forsvar: Kaller kritikken naiv

Marte Michelets kritikere har vært altfor opptatt av detaljene og sett for lite på de store linjene, mener forfatteren av en ny bok som tar Michelet i forsvar.

D/S Donau ved havnen i Oslo 26.11.1942.

HOLOCAUST I NORGE: D/S Donau ved havnen i Oslo 26. november 1942. 532 jødiske fanger ble brakt om bord på skipet ved Utstikker 1 ved Amerikalinjens kai i Oslo. Kun ni menn i denne gruppen overlevde krigen.

Foto: Georg W. Fossum / NTB

Debatten om nordmenns rolle i deportasjonen av jødene under andre verdenskrig fortsetter.

Fredag kommer en ny bok som går i rette med den massive kritikken forfatter Marte Michelet opplevde etter at hun gav ut boken «Hva visste hjemmefronten?».

Kritikerne har vært altfor opptatt av detaljene, og har sett for lite på de store linjene, mener forfatteren av forsvars-boken «Hva vet historikerne?».

– Målet med denne boka er å gi en fremstilling av hva som skjedde høsten 1942, og gi noen forklaringer på hvorfor det skjedde, sier forfatter og filosof Espen Søbye om jødeforfølgelsen under andre verdenskrig.

Omstridt bok

Hvordan kunne det skje at nordmenn hjalp til med å sende jøder til Tyskland? Og i hvilken grad hjalp egentlig nordmenn norske jøder å flykte fra nazistene?

Temaet har blitt diskutert inngående etter at Marte Michelet for tre år siden gav ut boken «Hva visste hjemmefronten?». Boken fikk kraftig kritikk for å inneholde faktafeil og feiltolkninger av historien.

I november i fjor varslet flere etterkommere av norske motstandsfolk at de ville gå til søksmål mot forfatteren.

I fjor kom tre historikere med boken «Rapport fra en gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?», som tilsynelatende plukket fra hverandre deler av Michelets arbeid.

Marte Michelet

SKAPTE DEBATT: Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» skapte stor debatt da den ble gitt ut i 2018. Michelet har beklaget noe av innholdet, men jobber også med et tilsvar på kritikken.

Foto: BERIT ROALD / NTB

Lite dokumentasjon

Søbys bok er altså en motbok til motboken. Den har han kalt «Hva vet historikerne?»

– Det sier seg selv at det illegale arbeidet og motstandsarbeidet måtte foregå sånn at det ikke skapte kilder, sier Søbye.

Espen Søbye

NY BOK: Forfatter og historiker Espen Søbye står bak den nye boken «Hva vet historikerne?», en bok som tar Marte Michelet i forsvar.

Foto: Finn Ståle Felberg / Forlaget Oktober

Når det finnes lite dokumentasjon er det vanskelig å slå fast hva hjemmefronten visste, hva de foretok seg eller valgte å ikke foreta seg, mener han.

– Det vi må basere oss på, er fortellinger, minner, forklaringer og kjensgjerninger i en blanding som er veldig vanskelig å løse opp i sine enkelte bestanddeler.

Søbye synes historikerne er naive når de tolker kildene, særlig når det gjelder intervjuer som ble gjort med grenselosene flere år etter krigen.

– Jeg synes de mangler den nødvendige distanse til kildene, og at de legger for stor vekt på å forsøke å beskrive helt nøyaktig hva som faktisk skjedde, og glemmer de store perspektivene som dette skal settes inn i, sier Søbye.

Avviser kritikken

Dette er historiker Elise Berggren, som sammen med historikerne Bjarte Bruland og Mats Tangestuen står bak boken som kritiserte Marte Michelets arbeid, helt uenig i.

– Boken vår er en gjennomgang av kildebruken til Michelet. Der er det nettopp kildekritikken som står i sentrum, og vi viser på et grunnleggende nivå hvordan Michelet behandler kildene, og hvordan det ikke er faglig forsvarlig, sier Berggren.

Hun understreker at de ikke ennå har fått lest Søbyes bok og vil derfor ikke kommentere konkrete påstander. Men debatten ønsker hun velkommen.

– På et overordnet plan ser vi at på tross av at Søbye retter kritikk mot oss og har en polemisk tone, sier han seg delvis enig i at det er mangler i Michelets bok. I tillegg har han stort sett ikke omtalt og dermed heller ikke motbevist den store majoriteten av misvisende kildebruk som vi har avdekket, sier Berggren.

Michelet: Setter pris på boken

Michelet har tidligere sagt at hun ikke kommer til å trekke tilbake boken, men gir ut helt ny versjon av til høsten. Noe av boken blir nå skrevet på nytt som følge av faktafeil.

Marte Michelet sier til NRK at hun setter pris på boken Espen Søbye nå gir ut. Hun mener han med den løfter debatten til et nytt nivå.

Michelet har siden i fjor jobbet med et omfattende tilsvar på historikernes rapport. Det skal publiseres i juni.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters