Hopp til innhold

Gir ut helt ny versjon av omstridt Marte Michelet-bok til høsten

Gyldendal forlag kommer med en helt ny versjon av den kritiserte boken «Hva visste hjemmefronten?» til høsten. Noe av boken blir nå skrevet på nytt som følge av faktafeil.

Marte Michelet

Forfatter Marte Michelet kom i 2018 med boken «Hva visste hjemmefronten?» Boken peker på motstandsfolks manglende innsats for å hjelpe jødene under krigen.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

I boken «Hva visste hjemmefronten?» kritiserer Marte Michelet hjemmefrontfolk for at de ikke gjorde alt de kunne for å forhindre deportasjonen av jødene i Norge.

Påstandene om antijødiske holdninger blant navngitte motstandsfolk har ført til sinne blant etterkommerne og kritikk fra historikere.

Vil utstyre bøker med ekstra skriv

I dag ble det klart at Gyldendal norsk forlag sammen med Marte Michelet planlegger en helt ny versjon av boken som skal komme ut til høsten. Boken vil være en selvstendig bok, men med samme grunnhistorie.

– Forlag og forfatter er klare på at det er avdekket feil i boken, og vi anerkjenner at dette har vært en belastning for etterkommerne av de navngitte personene som er uriktig omtalt.

Det skriver administrerende direktør i Gyldendal Norsk Forlag, Arne Magnus i et brev sendt til advokatfirmaet Elden.

Gyldendal skriver samtidig at de mener funnene i «Hva visste hjemmefronten?» er så omfattende at utgivelsen i sin nåværende form fortjener en plass i offentligheten, selv om den inneholder erkjente feil.

Skal endre kapittel med faktafeil

Feilene forlaget har erkjent står i kapittelet om Carl Fredriksens Transport. Transportselskapet smuglet flyktninger over grensen i 1942 og 1943. Alf T. Pettersen var en av dem som stod bak bedriften.

Noen av etterkommerne etter motstandsfolk mener Alf T. Pettersen ble fremstilt som profittjeger i Marte Michelets bok og beskriver dette som en uthenging.

At det er feil i kapittelet har både Marte Michelet og Gyldendal beklaget. Og nå vil Gyldendal utstyre den versjonen av boka som er i salg med et kort skriv der de opplyser om dette.

– En tilsvarende tekst vil bli lagt ut på Gyldendals nettsider og inkludert i e-bok og lydbok eksemplarene av boken, ifølge direktør Arne Magnus.

Vil at bøker skal byttes ut

For en uke siden varslet etterkommere etter motstandsfolk søksmål mot Gyldendal Norsk Forlag.

I et brev fra Gyldendals advokat Cato Schiøtz som i dag ble sendt til etterkommernes advokat Jon Christian Elden, kommer det frem at Gyldendal ikke trekker boken, slik NRK også har skrevet tidligere.

Advokat John Christian Elden sier på vegne av etterkommerne til NTB at han krever at Gyldendal krever at Gyldendal bytter inn «Hva visste hjemmefronten?» fra alle som har kjøpt «feil» bok så langt.

– Vi er fornøyd med at de imøtekommer kravet om retting av feilene i boken, men forutsetter også at de bytter inn fra alle som har mottatt feil bok så langt og er ikke tilfreds med at de i mellomtiden vil forsøke å selge en bok de vet og har erkjent at inneholder injurierende feil, skriver Elden i en e-post til NTB.

Bjørn Gjelsvik er en av etterkommerne som er kritisk til boken, både den eksisterende og planlagte.

– Dette er ikke nok. Forlaget bør gå i seg selv og trekke boka tilbake. De bør korrigere og gi ut en ny versjon, der feil er rettet opp, og påstander og vurderinger er i samsvar med fakta. De bør også ha med en redelig vurdering av kildene, sier Gjelsvik.

Krever omskriving

Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen er de tre historikerne som har skrevet «Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?»

De mener det ikke er godt nok å gi ut en ny versjon av boken.

– Problemene vi har påpekt i boken handler ikke først og fremst om enkeltfeil i isolerte kapitler, men om at uetterrettelig kildebruk og sviktende konklusjoner er gjennomgående i boken. Feilaktige premisser og en problematisk metode kan ikke rettes opp i på en forsvarlig måte gjennom smårettelser, men krever en omskriving av boken.

– Om Gyldendal skal ta det redaksjonelle ansvaret for sine bøker seriøst, krever det en større omskriving enn bare enkeltendringer. Vi ønsker velkommen et nytt bidrag fra Michelet som er skrevet med godt grunnlag i kildematerialet, men ikke enda en utgivelse av boken der bare enkeltfeil er rettet opp, skriver de tre historikerne samlet i en uttalelse til NRK.

Jobber med tilsvar

Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» kom ut for to år siden. Så i fjor høst kom motboken skrevet av tre historikere «Rapport frå ein gjennomgang av hva visste hjemmefronten», med skarp kritikk, som skapte ny debatt.

Michelet jobber for tiden med et tilsvar og forteller at hun går gjennom boken punkt for punkt. Nå varsler forfatteren og forlaget at det tilsvaret trolig ikke blir ferdig før i april eller mai.

I tilsvaret skal hun legge frem hvorfor hun mener boken i all hovedsak står støtt.

Hva visste hjemmefronten? Av Marte Michelet

«Hva visste hjemmefronten?» ble gitt ut i 2018 av Gyldendal forlag.

Kulturstrøm

  • Girl in Red med historisk milepæl

    Ho er den første norske kvinnelege artisten som har fått éin milliard strøymingar på ein song på strøymetenesta Spotify.

    Det er låten «we fell in love in october» som har bikka éin milliard, ifølgje VG. Låten blei gjeve ut i 2018.

    Marie Ulven Ringheim, som ho eigentleg heiter, seier til avisa at ho synest det er veldig gøy at ei låt som ho har skrive, produsert, miksa og mastra har resonnert så mykje.

    Girl in Red
    Foto: ANNA KURTH / AFP
  • «Victoria må dø» vant publikumspris

    Den norske filmen «Victoria må dø» vant publikumsprisen under årets Barnefilmfestival i Kristiansand.

    «Mounted Games» av Karen Houge vant årets pitchekonkurranse og «Smerteterskel» stakk av med prisen for beste kortfilm.

    Festivalsjef Cathrine Sordal forteller i en pressemelding at det har blitt vist 83 filmer fra 42 land under årets festival.

    Barnefilmfestivalen har i år delt ut 10 ulike filmpriser. Her kan du lese om alle vinnerne.

  • Aaron Sorkin skriv «The Social Network»-oppfølgar

    Aaron Sorkin held på med eit manus til det han kallar «ein slags The Social Network-oppfølgar», fordi han meiner Facebook har skulda for storminga av Kongressen i USA 6. januar 2021.

    Det sa Sorkin under ei direktesending av podkasten «The Town». Han vil derimot ikkje seia kvifor han meiner Facebook står bak storminga.

    Sorkin fekk ein Oscar for manuset til dramafilmen The Social Network frå 2010, regissert av David Fincher. Filmen tek for seg oppstarten av Facebook.

    Sorkin har tidlegare sagt at han ønsker å skriva ein oppfølgar som utforskar «den mørke sida» av Facebook, særleg dersom Fincher vil regissere.

    Aaron Sorkin
    Foto: GARY HERSHORN / Reuters