Marte Michelet: – Det kan komme flere beklagelser

Marte Michelet og forfatter Simon Stranger møtte i ettermiddag professor og direktør ved Holocaust-senteret Guri Hjeltnes til samtale om heltedyrking, svik og vondskap.

Under samtalen gjentar hun beklagelsene fra fredag, og sier at hun går gjennom boken punkt for punkt.

– Det kan komme flere beklagelser. Jeg er nødt til å ta det punkt for punkt, så det ikke er noen løse tråder igjen, slik at vi kan komme videre, sier hun under en samtale under «Bergen internasjonale litteraturfestival» i ettermiddag.

Det var på fredag hun kom med de første offentlige beklagelsene.

– Jeg har gjort feil, men jeg er ingen juksemaker, sa hun i et intervju med BT.

– Jeg trodde den nødvendige distansen var der nå, at man kunne pirke borti heltefortellingene. Jeg har vært naiv.

– Men samtidig har jeg gjort noen feil som jeg har behov for å beklage, fortsatte hun.

I 2018 slapp Michelet boken «Hva visste hjemmefronten?». Den skapte stor debatt, og i november i fjor varslet flere etterkommere av norske motstandsfolk at de ville gå til søksmål mot forfatteren.

Vurderte å anonymisere deler av boken

Under samtalen i ettermiddag får hun også spørsmålet om hun angrer på noe, og svarer at hun vurderte å anonymisere delene av boken om Carl Fredriksens Transport, men forteller at de konkluderte med at det ikke ville ha noen hensikt.

– Det hadde uansett ikke hjulpet mot de feilene jeg har gjort, men jeg ser at jeg går for langt med å skrive at de kun var drevet av profitt.

Michelet jobber for tiden med et tilsvar og forteller at hun går gjennom boken punkt for punkt. I tilsvare skal hun legge frem hvorfor hun mener boken i all hovedsak står støtt.

Hun sier også at hun ikke kommer til å trekke tilbake boken.

– Jeg har gått for langt

Noe av det som skapte furore etter bokslippet, var det enkelte av etterkommerne kalte en uthenging av Alf T. Pettersen. De mener han ble fremstilt som profittjeger.

Han var sentral i Carl Fredriksens Transport, som reddet mellom 800 og 1000 norske jøder over grensen til Sverige i 1942 og 1943.

– Jeg vil beklage min fremstilling av ledelsen i Carl Fredriksens Transport. Der ser jeg at jeg har gått for langt i å antyde at to navngitte personer, Reidar Larsen og Alf T. Pettersen, kun var drevet av et profittmotiv når de hjalp jøder på flukt, sa hun i intervjuet med BT.

– En god begynnelse

En av etterkommerne bekreftet til NRK fredag kveld at Michelet har beklaget direkte.

– Vi får vel være glade for at hun beklager og innrømmer feil. Det naturlige vil vel da være at hun får boken trukket, sier etterkommeren til NRK.

Advokat John Christian Elden representerer flere etterkommerne som vil gå til søksmål og som mener at opplysninger og konklusjoner i boken er feil.

– Det er en god begynnelse. Vi regner med at det kommer flere fremover. Men det er redelig å beklage feil som har gått så kraftig utover enkeltpersoner og deres ettermæle, sier Elden til NRK.

Bakgrunn: – Historieforfalskninger rammer Gyldendals omdømme

Vil ikke kommentere

Marthe Michelet vil ikke uttale seg til NRK.

Det er ikke kjent om beklagelsen vil få konsekvenser for boken, eller nye opplag av den.

– Vi venter på forlaget der, og tar for gitt at de kaller tilbake bøker med feil, sier Elden.

Ulsteins sønn venter ikke beklagelse

Etterkommerne av motstandsfolkene under krigen mener også Michelet har anklaget historikere etter krigen for å ha «systematisk sminket bort» sannheten om jødeaksjonen, blant dem historikeren Ragnar Ulstein.

Historikerens sønn, Anders Ulstein, venter ikke en beklagelse fra Michelet selv.

– Det har nok vært en langt større personlig belastning for etterkommerne av motstandsfolkene. Jeg synes det er fint at hun har beklaget til dem, sier han til NRK.

For Ulstein er det viktigere at feilene i boken blir rettet opp i.

– Vi har fått en lovnad fra forlaget om at de skal gå gjennom alle feil. Det er en stor prosess som vi har akseptert at de trenger tid til.

Kommer med tilsvar

Etter «Hva visste hjemmefronten?» ble sluppet i 2018, kom historikerne Bjarte Bruland, Elise B. Berggren og Mats Tangestuen i fjor med boken «Rapport frå ein gjennomgang av «Hva visste hjemmefronten?».

Forskerne mener det var antisemittisme i motstandsbevegelsen, men at Michelet sin kildebruk leder til gale konklusjoner. Blant annet om fluktruter som ble stengt for jøder og tilfeller av pengeutpressing.

Siden desember har Michelet jobbet med et omfattende tilsvar til rapporten. Det skal publiseres på nett av fagtidsskriftet Prosa når det er klart, skriver BT.

– De hevder blant annet at det er feil i 19 prosent av fotnotene mine, men selv etter gjentatte henvendelser nekter de å fremlegge noen som helst dokumentasjon på det, hevder Michelet.

Forfatteren sier i intervjuet at hun vil ikke si noe om hva som kommer til å stå i tilsvaret.

– Men jeg er dypt uenig i deres fremstilling av min bok og det arbeidet jeg har gjort, og jeg kommer til å tilbakevise svært mange av anklagene som er rettet mot meg.

Forlaget vil korrigere feil

Reidar Mide Solberg, forlagssjef for sakprosa i Gyldendal forlag. skrev dette i en e-post til NRK på fredag:

«Vi vil korrigere faktiske feil, og i samråd med Marte Michelet foretar vi nå en grundig gjennomgang av alle kritiske påstander om «Hva visste hjemmefronten?». Det tar tid å gå gjennom påstand for påstand og kvalitetssikre funn og tolkninger, men vi er godt på vei. Vi tar motboken på alvor, og leser den grundig og kildekritisk.»

Forlaget og historikerne bak «Rapport frå ein gjennomgang av «Hva visste hjemmefronten?» har vært i møter sammen. Der ga historikerne forlaget kilder og informasjon om hvordan de hadde gjennomført fotnotegjennomgangen.

– På spørsmål om å få utlevert våre arbeidsnotater tilknyttet feil i noteapparatet, forklarte vi at det er lite hensiktsmessig, ettersom dette er et arbeidsdokument på 56 sider som vil fremstå som lite tilgjengelig for andre, sier Elise Barring Berggren på vegne av historikerne.

De sa videre i møtet at om målet er å rette opp i feilene i boken, er disse betydelig mer omfattende enn hva de har avdekket i fotnotegjennomgangen.

– Forlaget opplyste om at de alt hadde ansatt personer til å gå gjennom Michelets noteapparat, og vi tilbød vår bistand i dette arbeidet. Vi har siden ikke hørt fra Gyldendal. Vi kan naturligvis dokumentere hver eneste feil vi har påpekt i boken.

– Vi ser frem til Michelets svar i Prosa og håper at den kan bidra til en interessant historiefaglig debatt.