Hopp til innhold

Ukrainsk bestselgerforfatter: – Nordmenn trenger å lese om landet vårt

Den ukrainske forfatteren Andrej Kurkov mener det er viktig at vi lærer oss historien om Ukraina og Russland.

Andrej Kurkov ved sitt skrivebord hjemme

ENDRET AV KRIGEN: Andrej Kurkov satte ord på den postsovjetiske tilstanden for en hel verden. Nå må han fortelle verden om et Ukraina i krig.

Foto: VOLODYMYR SHUVAYEV / AFP

Andrej Kurkov er nok den forfatteren som har gjort Ukraina mest kjent i utlandet. Hans roman «Døden og pingvinen» er oversatt til 36 språk. Historien om den arbeidsledige forfatteren Viktor og den ensomme og hjertesvake pingvinen Misha, er den eneste ukrainske romanen som har kommet opp på europeiske bestselgerlister.

En viktig faktor i bøkenes popularitet var den mørke humoren Kurkov brukte til skildre den postsovjetiske tiden. Men en knapp uke etter Russlands invasjon av Ukraina, er det lite spor av humor:

– Jeg er redd jeg mistet humoren min etter de siste års hendelser. Jeg orker ikke skrive fiksjon om krigen, sier Kurkov til NRK.

Den ellers joviale forfatteren er svært alvorstynget når NRK snakker med ham på Zoom.

Andrej Kurkov i Kiev

Forfatterskapet til Kurkov tok en annen vending etter annektering av Krim i 2014. Han har gitt ut dagbøkene sine og skriver rapporter og analyser av Ukraina for flere utenlandske media, blant annet for den norske ukeavisa Dag og Tid.

Foto: SERGEI SUPINSKY / AFP

– Folk må snakke om Ukraina

Natt til torsdag 24. februar ble Kurkov og familien vekket av lyden av bomber i Kyiv, og flyktet vestover i landet. Som president i ukrainske PEN har han ansvar for å passe på ukrainske forfattere og journalister, og telefonen hans plinger i ett kjør mens vi snakker:

– Hva kan ukrainske forfattere gjøre nå, midt i invasjonen?

– Vår viktigste oppgave nå er å informere folk om hva som skjer i Ukraina og sørge for at folk snakker om Ukraina. Forfattere her bidrar med journalistikk og rapportering. PEN International har for eksempel en serie med forfatterintervjuer som heter «Dialogues on War», som er tilgjengelig for alle.

– Det virker kanskje litt naivt å spørre om dette, men kan det hjelpe ukrainere at nordmenn leser en bok om Ukraina nå?

– Det er utrolig viktig å forstå forskjellene på Russland og Ukraina nå, på russisk historie og ukrainsk historie. Ellers vil ikke nordmenn forstå Putins ønske om å ta Ukraina. Romaner er kanskje ikke så viktig å lese akkurat nå, men dere må lese sakprosa om Ukraina.

Sjekk ekspertenes boktips her:

Putin har i flere taler hevdet at Ukraina alltid har tilhørt Russland, noe Kurkov frykter at folk skal tro på:

– Det er total løgn. Putin sier også at han vil befri landet vårt fra nasjonalister og nynazister, men det finnes ingen nasjonalister i parlamentet, og presidenten vår kommer fra en jødisk familie.

– Må møte situasjonen med kunnskap

Martin Paulsen er ukrainaviter og har bodd og besøkt Ukraina flere ganger. Han sier seg enig i oppfordringen om å lese seg opp fremover:

– Det er viktig at vi møter den situasjonen vi står i nå med kunnskap. Det fins veldig gode historiebøker som er skrevet om Ukraina, som bidrar til å motsi versjonen Putin kom med for en uke siden.

Også for norsk politikk er innsikt i Ukraina viktig:

– Disse bøkene kan sette oss i stand til å ta de vanskelige valgene vi som det norske samfunnet skal ta fremover, som når Stortinget debatterer om vi skal sende våpen til Ukraina eller ikke.

Akkurat nå kan man følge krigen i Ukraina direkte gjennom sosiale medier. Eller kan man? Hvordan vet vi hva som er sant, og hva som er gamle klipp eller prograganda? I Arena i dag ser vi på Ukraina akkurat nå, gjennom de store tech-gigantene, og hvilket ansvar de tar. Vi snakker også med en Ukrainsk forfatter, og ser på hvordan musikk blir brukt i konflikten.

ARENA: Akkurat nå kan man følge krigen i Ukraina direkte gjennom sosiale medier. Eller kan man? Hvordan vet vi hva som er sant, og hva som er gamle klipp eller propaganda?

Les mer om ukrainsk og russisk litteratur:

Video Nye russiske forfattere

Den nye vodkaen

Det er en ny gullalder for russisk litteratur. Nye russiske forfattere blir oversatt til norsk i stadig større omfang. Møt to av de fremste i Bokprogrammet!

Kulturstrøm

  • 3 mill. til første samiske animasjonsfilm

    Norsk filminstitutt (NFI) melder fredag at animasjonsfilmen «Kunnskapens skog / Daajroen boelte» har fått 3 millioner i produksjonstilskudd.

    Ifølge NFI handler filmen om søsknene Anta og Bräjta som følger nordlyset til den parallelle verdenen Saajve

    Totalbudsjettet på den svensk-norske samproduksjonen er på nær 23 millioner kroner.

    Oskar Östergren Njajta står for regi og manus og produksjonsselskapet Krystallplaneten i Tromsø er med fra norsk side.

    Ifølge NTB blir dette historiens første animerte samiske langfilm. Den har planlagt premiere i 2026.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm
  • Israel skjerper reiserådet til Malmö

    Israelske myndigheter har skjerpet reiserådet til Malmö i forbindelse med Eurovision.

    Det skriver Israel National News.

    Reiserådet er oppgradert fra 2 til 3. Det tidligere nivået innebærer at det eksisterer en «mulig trussel», mens det nye nivået innebærer en moderat trussel. Det betyr også at israelere som har planlagt å reise til Malmö, bør revurdere om turen er nødvendig.

    Det forhøyede nivået gjelder i perioden når Eurovision arrangeres i byen.

    (NTB)

  • Ingen palestinske flagg under Eurovision

    Publikum får ikke lov til å ta med palestinske flagg eller skilt med politiske budskap.

    Kun mindre flagg tilhørende deltakende land tillates, samt Pride-flagget.

    – Disse reglene er som året før. Det er ingen forandring, sier den svenske EBU-sjefen Martin Österdahl.

    Det ventes mange demonstrasjoner mot Israels deltakelse i Eurovision Song Contest (ESC) på grunn av landets krigføring i Gaza.

    Sikkerhetsoppbudet rundt arrangementet 7.–11. mai er svært omfattende.

    Vekterne som skal slippe inn publikum, har fått instrukser om å stanse folk med palestinske flagg samt skilter med politiske budskap.

    -
    Foto: AFP