«Banalt, enkelt og tåpelig»

Fagmiljøet raser mot NRK.nos «Norges styggeste bygg»-kåring.

Norges styggeste

To av disse byggene er blant Norges styggeste. Initiativet er kalt «banalt, enkelt og tåpelig» av fagmiljøene.

Foto: Geir Tangen, Tore Hilmarsen, Scanpix

Norges styggeste bygg

Seniorkurator Ellen Lerberg ved nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design retter kraftig skyts mot NRK.nos kåring av Norges styggeste bygg. I en e-post til redaksjonen skriver hun blant annet at:


«Slike kåringer mener jeg kun er med på å sementere en ”frp-holdning” til kunst og kultur, og slett ikke åpne for større kunnskap og interesse for området.»

– Norges styggeste? Nei, Norges flotteste!

– Kan du utdype kritikken? Hvorfor reagerer du?

– Jeg synes det blir litt for banalt, for man snakker om stygt og pent. Det er ingen konstante verdier. Det er veldig personlig relatert, både hva du synes, og hva slags ballast du har, om du er vant til å se på billedkunst og arkitektur, eller om du aldri har sett noe sånt før. Det blir for enkelt, sier Lerberg til nrk.no.

Signalbygg nominert

NRK.no har siden begynnelsen av mai hatt konkurransen «Norges styggeste bygg» gående på sine nettsider. Mange hundre har meldt seg på med sine nominasjoner og sine tilbakemeldinger, og nesten 140 bygg var nominert da fristen gikk ut 10.00 onsdag morgen.

Hamsunsenteret

Også det nybygde Hamsunsenteret blir nominert. Mange har latt seg provosere av signalbygget på Hamarøy.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Tove Nilsen og Tommy Sørbø: – Et stygt bygg

- Folk har rare meninger

I sjokk over ulovlig hyttevei

– Folk er konservative

Blant dem var flere av Norges nye signalbygg, som Operaen, Hurtigrutens hus i Stokmarknes og det nybygde Hamsunsenteret på Hamarøy.

– Det er mange signalbygg som får flere nominasjoner. Hamsunsenteret er et bygg som hylles over hele Norge, for ikke å si verden. Hvorfor er det så mange som synes dette er stygt?

– Det tror jeg kan skyldes at man er uvant med uttrykket Stephen Holl (arkitekten, journ. anm) har brukt her, og det skiller seg så ut fra hva man er vant til å se. Slik jeg leser mennesket er vi konservative vesener, de fleste av oss liker ikke de store forandringene som kommer inn i nærmiljøet vårt, sier hun.


Bodø-ordfører nekter å vike

Er dette det styggeste i Norge?

- Dette bygget bør rives

– Hvordan skulle ideelt en arkitekturdiskusjon foregå? Hvordan får man folket til å forstå premissene for å sette opp slike bygg?

– Jeg tror det skal informasjon og formidling til for å forstå arkitektur. Man må bli vant til terminologien, man må snakke om god arkitektur og dårlig arkitektur. Og da må man ha definert kriterier for hva som er godt og hva som ikke er godt, sier hun.

– Hvor viktig er det å snakke om arkitekturen?

– Det er et veldig viktig tema, det er hverdagen vår hele tida. Det er ikke alle steder man har anledning til å si hva man mener om arkitektur. Kanskje man også på lokalt plan bør bli flinkere til å ta opp sånne ting, ikke bare la seg dupere av lure selgere eller durkdrevne arkitekter, sier hun.

Vil ha arkitekturanmeldere

Hun får full støtte hos Nasjonalmuseets seksjonsleder for arkitektur, Ulf Grønvold. Han mener kåringer som NRK.nos er tåpelige, og vil heller skape debatt ved å få arkitekturanmeldere inn i større aviser.

– Det er et gammelt ønske arkitekter og andre arkitekturinteresserte har hatt i mange år. Avisene bør knytte til seg kompetente personer og behandle arkitektur på lik linje med bøker, filmer og musikk. Å kåre landets styggeste hus er bare destruktivt og fordummende, sier han til NRK.no.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Det er ikke slik at en arkitekt får en gitt sum og bare setter opp hva han vil. Arkitektur blir til i et samspill mellom mange personer og instanser, med oppdragsgiver, bruker, konsulenter og ikke minst myndighetene. Du kan sammenlikne det med en filmproduksjon, der svært mange mennesker må til for å få et ferdig produkt.

– Men mange filmer er dårlige, og de kan du legge i en skuff og glemme. Arkitektur er med deg til det eventuelt blir revet, og det finnes jo mange bygg som må ses som mislykkede?

– Noen bygninger er gode, andre mindre heldige. Slik vil det alltid være. Vurderingen av om et bygg er vellykket eller ikke vil også variere noe over tid. I Ålesund ble de gamle jugendhusene hatet inntil de ble gjenoppdaget og ble byens stolthet. Likevel må en stort sett kunne si at de bygningene som samtiden regner som de betydeligste, også vil bli vurdert slik i ettertid.

– Hvordan skal den jevne byborger forholde seg til arkitektur da?

– I første rekke ved å være interessert og nysgjerrig. Synes han at eldre bebyggelse ødelegges i for sterk grad, bør han melde seg inn i Fortidsminneforeningen. Eller han kan bli med i Arkitekturmuseets venneforening og på den måten bidra til kunnskapsoppbyggingen om både ny og gammel arkitektur.

Hva synes du? Si din mening om arkitektur i kommentarfeltene under.

Kulturstrøm