Hopp til innhold

Kirkegårder som parker

De dødes hager brukes til konserter, soling og gjennomfart. NRK har sett på 12 forskjellige gravlunder som gjør porten vid.

Kirkegårdskonsert Canal Street

I år spiller Kari Bremnes på Canal Street-festivalens kirkegårdskonsert.

Foto: Elin Aunli

Kirkegårder er et sted for sorg, men også mye glede.

– Undersøkelser viser at folk tolererer mye ulik bruk. Det sier Kirsten Lunde, dosent på Institutt for landskapsarkitektur på Norges Miljø- og biovitenskapelige Universitet.

– Det er to begrensninger: Lav fart og lavt støynivå. Stillhet og rolige bevegelser er to viktige stikkord.

Her er 12 gravlunder som besøkes av mange flere enn de sørgende:

1. Lagård kirkegård som en del av sentrum

Anthony Gormley skulptur Broken Column Lagård gravlund

En av skulpturene til Anthony Gormleys kunstprosjekt «Broken Column» skuer ned på den snart 200 år gamle gravlunden fra Kirkegårdsveien.

Foto: Bosc d´Anjou / Flickr
  • Anlagt: 1834
  • Beliggenhet: Like ved Jernbanestasjonen i Stavanger
  • Severdighet: Rammegravene, og støttene til forfatter Alexander Kielland og maler Lars Hertervig

Denne gamle kirkegården kan bli en del av Stavangers sentrumsutvidelse. Byplanleggerne bak forslaget mener gravlunden er robust nok for ny bruk, og kan forbli stemningsfull – uten nattelys og med noen av de smale stiene mellom gravene.

– Lagård kirkegård ligger ypperlig, nærmest symbolsk til, som en grønn elv i dalsøkket inn mot sentrum. Et grøntareal med noe å kikke på, navn å lese, små historier, en hensikt og en stemning, sier arkitekt Knut Folstad.

– Det er noe ritualistisk over kirkegårder. De bør få lov å romme noe «farlig», og i det ligger det også noe vakkert. Ingen andre byrom har de kvalitetene.

2. Konserter på Arendal kirkegård

Canal Street konsert i kirkegården

Mørket senker seg over levende og døde før verdens muligens eneste kirkegårdskonsert er over.

Foto: Jan E. Thorvildsen
  • Vigslet: 1814
  • Arkitekt: H.C. Pries
  • Severdighet: Terassehagene

Da faren til en av de som lager Canal Street-festivalen døde, kom idéen: Hva med konsert på kirkegården? Etter noen runder ble konseptet velsignet av biskopen. I år kommer Kari Bremnes til den lille scenen i august.

– Denne kirkegården er i utgangspunktet åpen i sin bruk, og så lenge preget på konserten matcher stedet og sikkerheten ivaretar gravene, er det bare fint at festivalen benytter anlegget, sier kirkeverge Arnold Lundvall.

Gravlunden ble tegnet av en dansk kirkegårdsarkitekt som bodde i området, over 100 år før det ble et eget fag i Norge.

3. Hundelufting i Gamlebyen gravlund

Gamlebyen kirkegård
Foto: Chell Hill / Wikimedia Commons
  • Sted: Oslo
  • Innviet: 1874
  • Severdighet: Maleren Adolph Tiedemands grav

Her hviler 7.000 mennesker. Like mange bor like ved, og de bruker gravplassen mye. Det har blitt forsket på.

– I vår studie fant vi at bare fem prosent av de som brukte Gamlebyen gravlund var der for å besøke graver, forteller Helena Nordh, professor ved NMBU.

– Flesteparten av gravlundens brukere var på vei til eller fra byen. Den nest største gruppen var hundeluftere, fulgt av syklister og folk som var på trilletur med små barn.

«I Oslo legger kommunen vekt på at de grønne områdene i byen må brukes smartere og mer effektivt etter hvert som byene bygges tettere, og at gravplassene vil bli stadig viktigere som grønne elementer i byen», skriver landskapsarkitekt Nordh i sin studie.

4. Valfarting til Borgund stavkirke

Borgund stavkirke nordfasade

Siden stavkirken ligger «mit udj Alfahrveye» har den vært et turistmål siden slutten av 1800-tallet.

Foto: Norges kirker
  • Sted: Lærdal
  • Innviet: Etter 1181
  • Severdighet: Fortidsminne

Få gravsteder har så mange besøkende. Her valfarter black metal-fans og busslaster med turister fra hele verden.

Kirkegårdsmuren ligger rundt denne ikoniske stavkirken, den best bevarte av de som er igjen.

Gravplassen er i bruk enda, like ved Kongeveien i den spektakulære norske fjellnaturen.

5. Skogsturer i Borgestad kirkegård

Borgestad kirkegård i Skien

Kirkegårder blir fulle. Den gamle gravlunden møter den nye i skogen etter at den ble utvidet.

Foto: Wikimedia Commons
  • Sted: Skien
  • Arkitekt: Karen Reistad
  • Innviet: 1955

Allerede på 1930-tallet ble det anbefalt å bruke terrenget mer og skape gravlunder i skogslunder.

Norges første skogskirkegård ble laget som et tillegg til den tradisjonelle kirkegården, rett og slett på grunn av plassmangel. Den er tegnet av Norges første statlige kirkegårdskonsulent, landskapsarkitekt Karen Reistad.

Gravene er lagt ute i skogen, mellom røttene til trær som er flere hundre år gamle.

6. Tjøtta internasjonale krigskirkegård

Fra «Utestemmer. Pionerstemmer i norsk landskapsarkitektur»

En kirkegård for 10.608 krigsofre, et landskap for livets slutt.

Foto: Fra «Utestemmer. Pionerstemmer i norsk landskapsarkitektur» / NRK
  • Sted: Nordland
  • Arkitekt: Karen Reistad
  • Innviet: 1970

Ved siden av «Russerkirkegården» med 7611 gravlagte sovjetiske soldater fra krigen, ligger den nyere internasjonale kirkegården. Den har en dramatisk historie:

Riegel-katastrofen skjedde i fjorden like ved kirkegården. Det tyske fangeskipet Riegel ble senket i november 1944. Av britiske bombefly. 2457 mennesker døde i et av de største skipsforlisene i verden. Det var også norske fanger ombord.

Først ble alle navneplatene plassert i gressgulvet for å ikke forstyrre landskapet. Nå vokser en blomstereng der, og navnene er overført til metallplater på murveggen rundt kirkegården. Gravplassen ligger som en åpen park ute på landet, og er en del av Helgeland Museum.

7. Turisme på Varhaug gamle kirkegård

Nord-Varhaug gamle kirkegård, Hå
Foto: Gunnar Morsund / NRK
  • Sted: Jæren
  • Innviet: 1200-tallet
  • Severdighet: Kulturminne

«En praktfull plass ved havet. Liten kirke og en ærefull kirkegård. Vakkert og andektig. En av de viktige severdighetene ved Nordsjøveien»

Det skriver en besøkende på Trip Advisor om denne gamle kirkegården.

Den enkle gravplassen har blitt en turistattraksjon, der den ligger like ved Kongeveien på et gammel hedensk kultsted like ved havet.

Kaizers Orchestra inn musikkvideoen til «Evig pint» her.

8. Friområde på Lørenskog kirkegård

Gravstedet på Lørenskog kirkegård til Eskil Eriksøn Hover som døde i 1690
Foto: Stig Rune Pedersen / Lokalhistoriewiki
  • Planlagt innviet: 2020
  • Severdighet: Olavskilden (muligens laget av Tor med hammeren)

Når denne kirkegården skal bli større blir det plass til både graver og friområde om hverandre. Det er en moderne måte å planlegge en gravplass på.

– Utvidelsen er utformet slik at gravområdene består av mindre enheter, formet som elipser. Parkområdet omslutter disse med et nettverk av stier, forteller landskapsarkitekt Rannveig Søndergaard Holm i Asplan Viak, som har tegnet ut forprosjektet.

– Med denne løsningen blir gravplassene noe tilbaketrukket og framstår som stille refleksjonsområder integrert i parken.

Denne gravlunden er også et gammelt kultsted for åsatroen, mange av de gamle kirkene i Norge er bygget der det ble holdt spirituelle ritualer i før-kristen tid.

9. Turområde på nye Havstein kirkegård

Havstein kirkegård

Den nye gravlunden binder den gamle kirkegården sammen med krigskirkegården.

Foto: Kjersti Lie / Wikimedia Commons
  • Sted: Trondheim
  • Innviet: 1853/2011
  • Laget av: Agraff AS og
    Norconsult AS sammen med Kirkelig fellesråd

Da utvidelsen av gravlunden ble tildelt Trondheim kommunes byggeskikkpris, sa juryen:

«Kirkegården på Havstein har blitt en del av landskapet gjennom nennsom og forsiktig bruk av virkemidler. Landskapsarkitektene har ikke villet for mye og har derfor lyktes med et landskapsgrep som er behersket og ikke påtatt.»

Kirkegården ble også kåret til Årets grønne park for 2018, 29 år etter at prisen for første gang ble gitt til Haslum kirkegård.

10. Rekreasjon på Haslum kirkegård

Haslum kirkegård

Fra parkanlegget ved den navnede minnelunden.

Foto: Stig Rune Pedersen / Lokalhistoriewiki
  • Sted: Bærum
  • Severdigheter: Kirken fra 1100-tallet og graven til Harald Heide-Steen jr.

Prisen «Årets grønne park» ble aller først delt ut til denne gravlunden i 1989. Prisen har senere gått til blant annet Baroniet i Rosendal og Botanisk hage i Oslo.

Dette er en stor kirkegård som knytter flere boligområder i området sammen. Den brukes som tursti, som møtepunkt og til rekreasjon. Gravene og det som gror over jorda ligger på mange platåer.

Kirkegården har både tradisjonelle kistegravfelt, urnegravfelt, gravfelt i avsatser og skråninger og gravfelt der gravminner er montert på murvegg. Det er også eget muslimsk gravfelt her.

11. I fjellsiden over Longyearbyen

Kirkegården på Svalbard er rammet av klimaendringer

Vakker i all sin enkelhet, men nå må den flyttes.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK
  • Sted: Svalbard
  • Vigslet: 1919
  • Severdighet: Naturen

I Longyearbyen er det ved lov forbudt å dø. Byen har en kirkegård, men her er ingen begravet de siste 70 årene. Bakken er så kald at likene ikke brytes ned, og permafrostens bevegelser gjør at de begravde likene kan komme opp av jorda igjen.

De som er begravet i fjellsiden ligger ikke trygt, rasfaren er også stor. Arkitekter er hyret for å utforme et nytt og tryggere hvilested for øyas døde. Naturen er mektig rundt de hvite trekorsene nedenfor taubanebukkene opp til Gruve 1 i Longyeardalen, hyppig besøkt av turister.

12. Soling i Vår Frelsers gravlund

Henrik Ibsens grav på Vår frelsers gravlund 1. juni 1906

Fra Henriks Ibsens begravelse 1. juni 1906. Nå ruver en bauta her.

Foto: L. Szacinski / Nasjonalbiblioteket
  • Sted: Oslo
  • Innviet: 1808
  • Severdighet: Æresgravlund

Denne sentrumsnære kirkegården er innlemmet i byens vrimmel. Sykling og skating er forbudt, men det ligger gjerne folk og soler seg på varme sommerdager.

Dette er rene kjendisgravlunden. Her hviler Camilla Collett, Henrik Wergeland, Kitty Kielland og Alf Prøysen, berømthetene har QR-koder og er lette å finne på kartet. Kirkegården er en del av EUs rute over kjente gravlunder.

Kilder: «Utestemmer. Pionertid i norsk landskapsarkitektur 1900–1960» utgitt i 2019, Wikipedia, Store Norske Leksikon, Trip Advisor, Norsk Forening for gravplasskultur, Norske kirker, Kulturhistorisk leksikon.

Anbefalt videre lesing:

Kulturstrøm

  • Fausa og Antonsen til scenen sammen

    Atle Antonsen, Trond Fausa og Vidar Magnussen er blant skuespillerne som er klare for komedien «Peter Pan går til helvete» på Chateau Neuf i januar 2025.

    Ifølge en pressemelding blir oppsetningen den første norske versjonen av «Peter Pan Goes Wrong», som er spilt på Broadway og West End tidligere.

    Kim Haugen skal regissere og Bjarte Hjelmeland er produsent, og også Siw Anita Andersen, Nils-Ingar Aadne, Kristine Grændsen, Jan Martin Johnsen, Modou Bah og Tiril Heide-Steen står på rollelisten.

    Lena Kristin Ellingsen og Trond Fausa Aurvag på «Oppenheimer»-premiere i London i 2023.
    Foto: Vianney Le Caer / Invision / AP
  • Forfatteren Paul Auster er død

    Forfatteren Paul Auster er død, 77 år gammel, melder New York Times.

    Den svært produktive forfatteren ble beskrevet som en «litterær superstjerne». Han ble kjent på 1980-tallet med sin postmodernistiske gjenopplivingen av noir-romanen.

    Forfatteren var for nordmenn mest kjent for New York-trilogien, «Moon Palace» og «Brooklyns dårskap». Bøkene kom ut i henholdsvis 1985-1987, 1989 og 2005. Auster skrev også dikt, essays og filmmanus, blant annet.

    Han døde i sitt hjem i Brooklyn, etter komplikasjoner i forbindelse med lungekreft.

    Auster giftet seg i 1981 med norskættede Siri Hustvedt, som også er forfatter. Paret har vært på flere turer til Norge og har også deltatt på Aschehougs hagefest sammen.

     Paul Auster fotografert i 2011. Han har grått hår, gredd tilbake, mørk frakk og skjorte. Han ser bestemt, men vennlig inn i kameraet.
    Foto: BOB STRONG / Reuters
  • Gérard Depardieu stilles for retten i overgrepssak i oktober

    Skuespilleren Gérard Depardieu anklages for seksuelle overgrep og stilles for retten i oktober, opplyser fransk påtalemyndighet.

    Depardieu ble mandag løslatt etter å ha blitt avhørt om angivelige seksuelle overgrep, opplyser skuespillerens advokat. Skuespilleren nekter selv for å ha gjort noe galt.