Anders Neergaard
Foto: Javier Auris / NRK

Kongen av Oslo-jungelen

TØYEN (NRK): Møt dansken som regjerer over Norges mest eksotiske planter.

Rett nedenfor Tøyenparken på Oslos østkant ligger Botanisk hage. Den 150 mål store hagen ble grunnlagt i 1814, og har siden den gang vært en del av Universitetet i Oslo.

Inni Botanisk hage står det et gammelt ærverdig drivhus, Victoria-huset.

Victoria-huset

FREDET BYGG: Victoria-huset sto ferdig i 1876. Det er ukjent hvem som tegnet Victoria-huset, selv om mye tyder på at det var hagens egen bestyrer Frederik Schübeler og gartner Schulz som sto for tegneforslagene. Huset ble fredet av Riksantikvaren i 2009.

Foto: Javier Auris / NRK

Klokken er 07:00 når gartner Anders Neergaard (54) låser seg inn til Norges største samling av tropiske planter.

Om tre timer åpner dørene for skuelystne, jungelfebrile planteelskere. Før de kan slippe inn må Anders gi plantene deres daglige morgenstell.

Anders Neergaard
Foto: Javier Auris / NRK

Med vannslangen på fullt gir smyger Anders seg gjennom de smale korridorene i drivhuset, mens plantene nærmest velter over ham.

Anders Neergaard
Foto: Javier Auris / NRK

– Ting vokser utrolig fort her inne, og jeg må vanne mye for at plantene skal ha riktig fuktighet. Jeg må også rydde vekk vekster som vokser for fort, forklarer Anders.

Anders Neergaard
Foto: Javier Auris / NRK

Plantene responderer øyeblikkelig. All vanningen utløser dufter som raskt fyller huset.

Hvordan ble danske Anders kongen av Oslo-jungelen?

Lidenskap, ikke jobb

– Det hele startet med interessen for fugler som ungdom, forteller Anders.

Hvilke omgivelser liker fuglene? Hvor plukker de mat fra? Hvorfor liker de enkelte trær bedre enn andre?

Spørsmålene gjorde Anders besatt av jungelen.

Men det skulle en yrkesskade til før den tidligere mureren og snekkeren omskolerte seg til å bli gartner som 34-åring. Han fikk praksisplass i Botanisk hage i Oslo, og kort tid etter fikk han fast jobb i tropisk avdeling.

Der har han jobbet i 17 år.

Når Anders er ferdig med arbeidsdagen i Botanisk hage reiser han hjem og jobber i sin egen hage. Han får nemlig aldri nok av plantene sine.

– Dette er ikke en vanlig jobb, dette er en lidenskap, sier Anders.

Hvordan hadde livet vært uten plantene?

Anders tar fram mobilen og siterer følgende kinesisk ordtak:

«Vil du være lykkelig en time, så drikk deg full!
Vil du være lykkelig et par dager, så gift deg!
Vil du være lykkelig en uke, så slakt en gris og spis den!
Vil du være lykkelig hele livet, så skaff deg en hage!»

Drømmen om Amazonas

Det var i 1876 Botanisk hage fikk den nye attraksjonen, Victoria-huset.

Bygget ble spesialkonstruert til å huse den berømte Victoria-vannliljen fra Amazonas, som først ble oppdaget i Bolivia i 1801.

Ifølge jubileumsboken til Botanisk hage, skrevet av Liv Borgen, ankom Oslos første Victoria-vannlilje fra Hannover i et lite badekar. Liljen var i dårlig forfatning, men dyktige gartnerhender fikk den etter hvert til å vokse – og blomstre.

Med vannliljen på plass ble Victoria-huset raskt hagens store trekkplaster.

Folk strømmet til Tøyen for å få med seg den korte, men berømte og storslåtte blomstringen.

Victoria-huset 1931

SENSASJON: I 1931 ble det satt besøksrekord i Victoria-huset da Victoria-vannliljen blomstret i 1931

Foto: Ukjent fotograf/Museum for universitets- og vitenskapshistorie

Tryllekunstneren

Å få tropiske vekster til å spire og gro i Oslo er ingen walk in the park, selv i et svært drivhus.

Anders tar oss med til «forsøksavdelingen» (et større drivhus bortenfor Victoria-huset der Petter Smart-løsninger klekkes og testes).

Det er her 54-åringen tilbringer mesteparten av dagen etter Victorias daglige ansiktsløft. Det er her han får frø til å spire og vekster til å gro – før de flyttes over til utstillingen og publikum.

Løsningene ligger ofte utenfor boksen. En stor del av jobben til Anders blir derfor kreativ tenkning.

– Ta for eksempel lotusplanten. Disse frøene kan gå uten å spire i over 1000 år, sier Anders og holder fram en neve med lotus-frø.

Lotus-frø
Foto: Javier Auris / NRK

Frøene er harde som stein. Det gjør dem i stand til å spres via vann til områder langt unna moderplanten, før de spirer og setter rot.

Anders har ikke 1000 år på seg.

Anders Neergaard
Foto: Javier Auris / NRK

Snekkerbakgrunnen er kjekk å ha når løsningen blir å slipe frøene akkurat nok til at de spirer etter noen uker i vann.

Spiring av lotus frø
Foto: Javier Auris / NRK

Frøene som Anders nettopp har slipt legges varsomt i et badekar under vekstlys (LED-lys), ved siden av noen voksende lotusplanter som ligger litt foran i utviklingsløpet.

Anders Neergaard
Foto: Javier Auris / NRK

Etter at frøene spirer tar det omtrent to måneder før de er store nok til å flyttes over til Victoria-huset for utstilling.

Jungel på flyttefot?

I dag, som i 1876, er det fremdeles Victoria-vannliljen som er den store attraksjonen på Botanisk hage.

De gjenkjennelige store, runde bladene minner om små madrasser der de ligger på bassenget. Og faktisk kan hvert blad bære opp til 50 kilo!

Victoria-vannliljen er en av verdens mest hurtigvoksende planter. På en dag kan den vokse hele 35 cm i diameter.

Så fort vokser den:

Mandag - et nytt blad har kommet opp til vannoverflaten. FOTO: Anne Finnanger/Universitetet i Oslo.
Tirsdag - Bladet er 40 cm i diameter. FOTO: Anne Finnanger/Universitetet i Oslo.
Onsdag - bladet er 70 cm i diameter. Anne Finnanger/Universitetet i Oslo.
Torsdag - bladet er 90 cm i diameter. FOTO: Anne Finnanger/Universitetet i Oslo.
Fredag - bladet er nå 115 cm i diameter, og nesten fullt utvokst. FOTO: Anne Finnanger/Universitetet i Oslo

Anders må derfor rydde plass til de nye bladene. Med vadedrakt og hagesaks tråkker gartneren seg forsiktig nedi bassenget. Han rydder unna noen gamle blader, samtidig som han gjødsler Victoria-vannliljen.

Det er åpenbart at jungelen i Victoria-huset har vokst seg så stor at den utfordrer den fredede bygningen.

– Er drivhuset blitt for lite?

– Ja, det har vært for lite helt siden huset ble bygd. Du må huske at det ble spesiallaget for Victoria-vannliljen, og den ligger jo bare på bassenget, sier Anders.

Det er ikke bare vannliljen som er her nå. Rundt bassenget finner vi andre vekster som bananplante, vanilje, og den berømte lotusplanten.

Med en makshøyde på 4,5 meter er Victoria-huset rett og slett for snaut for mange av regnskogens planter og trær. Det har ført til at Anders har flyttet flere planter over til det store Petter Smart-drivhuset, der det tross alt er større takhøyde.

Anders Neergaard Botanisk Hage

ROMSLIG: Planter som blir for store for Victoria-huset oppbevares i et stort drivhus lukket for publikum. På bildet ser vi Anders mellom et banantre (venstre) og en vaniljeorkidé.

Foto: Javier Auris / NRK

– Ønsker du deg flere tropiske planter?

– Ja visst skulle jeg hatt flere planter her inne, er du gal? Problemet er at mange av plantene kan bli opp til 30 meter høye. Det sier seg selv at det ikke er mulig i dag.

Hadde det ikke vært for plassmangelen hadde Anders ønsket seg flere tropiske trær og ikke minst dyr inni huset.

– Jeg vil gi folket en ekte opplevelse av jungel, med sommerfugler, fisk, kakerlakker og andre dyr som hører til. Vi må vise folk både flora og fauna, sier Anders drømmende.

Mye tyder på at drømmen kan bli virkelig.

Illustrasjon av planlagt nybygg i Botanisk Hage
Illustrasjon: Stein Halvorsen Arkitekter AS

Forprosjektet for byggingen av tre nye veksthus skal nemlig være klar høsten 2019.

Ansvarlig utbygger er Statsbygg, og ifølge kommunikasjonsdirektør Hege Aschim har prosjektet en kostnadsramme på omtrent 500 millioner kroner (i 2015-kroner).

I planene som foreligger vil de tropiske vekstene få en privilegert plass.

Med hele 2000 m² grunnflate og 26 meter under taket vil både planter og dyr kunne boltre seg.

Det gleder en jungelkonges hjerte.

– Jeg skulle ønske at det nye huset sto ferdig allerede i morgen. Vi trenger denne oppgraderingen. Jeg gleder meg som et barn og håper at det nye huset kommer før jeg pensjonerer meg, sier Anders.

Før han vanner videre.

Anders Neergaard
Foto: Javier Auris / NRK

Hei!

Har du noen tanker om denne saken, eller tips til andre visuelle historier vi burde se på? Ta gjerne kontakt.

 

Anbefalt videre lesning: