– Hesten min er salet opp, jeg setter sporene i siden og full gallopp, sier dommer Thomas Felberg.
Lørdag kveld er det klart for runde to i den femte sesongen med Stjernekamp, hvor ti norske sangtalenter konkurrerer mot hverandre i ulike musikalske sjangre.
I kveld er det country som står på plakaten, og det er tid for den første sangeren å forlate konkurransen. Den med færrest stemmer var Kash King Gashamura. Jonas Skybakmoen og Marian Aas Hansen var også blant de tre med færrest stemmer.
Jonas Skybakmoen, Tomine Harket og Nicoline Berg Kaasin ble trukket frem som dommernes favoritter.
Ingen røk ut etter første runde av årets konkurranse, men de tre med færrest stemmer var Håvard Bakke, Tomine Harket og Kash King Gashamura.
Country-veteranen Claudia Scott er hentet inn som kveldens mentor og sjangerekspert, og sitter i dommerpanelet sammen med Felberg og Mona B.Riise. Scott har tidligere vunnet Spellemannprisen i klassen country for albumet «Follow the Lines».
– Den mest typiske tilbakemeldingen jeg har gitt denne uken er at de skal formidle med hjertet. Det er viktigere at det er ekte enn at de treffer tonen, sier Scott.
- Les også:
- Les også:
I fjor gikk Maria Haukaas Mittet av med seieren, etter å ha sunget seg gjennom sjangre som visesang, heavy metal og opera. Tidligere har også Nora Foss Al-Jabri, Silya Nymoen og Rita Eriksen endt opp som siste deltager på Stjernekamp-scenen.
Dette mener dommerne om kveldens innsats:
Marian Aas Hansen med «Redneck Woman» av John Rich og Gretchen Wilson
– Herlig, jeg får lyst til å dra på låvefest med deg. Du klarer å holde smilet tilbake, du synger kjempebra og jeg er aldri usikker på om du klarer å dra dette i land. La oss fylle opp lasset og kjøre på, sier Felberg.
– Du klarte å holde alvoret på versene, og så dro du skikkelig til på refrengene. Dette er en låt som krever utrolig god kondis, og det ser det ut som du har. Jeg er skikkelig stolt av deg, det har skjedd endringer siden øvingen, sier Scott.
Gunnhild Sundli med «Stay» av Allyson Taylor og Larry Byrom
– Dette var mye mer nedstrippet enn forrige gang. Det kjentes ut som du ikke lå helt sikkert i tonen. Du sa du aldri har sunget country før og nesten aldri på engelsk heller, og det kjentes at du var utenfor komforsonen. Men jeg elsker at du gjorde det, og jeg vil se deg videre i konkurransen, sier Riise.
– Du er som en alv på scenen, det blir litt utenomjordisk. Der du skinner, der skinner du skikkelig. Men dette er en enormt vasnkelig låt, sier Scott.
Kash King Gashamura med «Man Of Constant Sorrow», ukjent forfatter
– På kort tid har du kommet et stort steg frem, men jeg har en følelse av at dette ikke er helt din sjanger. Men du skal ha stor aplaus siden du dro til og at du har tatt et kvantesprang siden øvingen, sier Scott.
– Du går «all in» og det digger jeg. Vet du har hatt en litt tøff uke, rocken var hard med stemmen og det hørtes litt innimellom. Kanskje du ikke klarte å komme helt inn i greien. Men jeg håper du kommer videre og at vi får se flere sider av deg, sier Felberg.
Steinar Albrigtsen med «That's The Way Love Goes» av Lefty Frizzell og Sanger D. Shafer
– Dette var så deilig. Det føltes så trygt og godt. Du er jo country. Den varmen og dybden, jeg følte at kona var ved din side. Men jeg tenker også at jeg gleder meg til å se deg litt som bambi på isen etterhvert, sier Riise.
– Det treffer rett i hjertet, Steinar. Fantastisk bra, sier Scott.
– Du ligger og vaker med stemmen som en brunstig fisk i Mississippi-elven, avslutter Felberg.
Tomine Harket med «Folsom Prison Blues» av Johnny Cash
– Du viser farger som bare det, du er selvsikkert og tolker en av de kuleste sangene i kveld. Du har kjempebra stemme, og klangen i stemmen er en av styrkene dine. Jeg tenker at du bare skal la det klinge helt til finalen, sier Felberg.
– Du har gjort låten til din egen, og det synes jeg du skal holde på i de andre sjangrene, sier Scott.
– Tomine du må tro på deg selv, for sånn er det man gjør det. Du gjør denne låta til din. Du må ut av bunnen, du får ikke lov til å være der. Kan ikke folk stemme da? sier Riise.
Knut Anders Sørum med «I Told You So» av Randy Travis
– Det føles så stødig. Du er skogsbjørnen fra Toten, du er stødig og holder fast i tonene. Det var deilig, sier Riise.
– På versene sang du så sårt, og så dro du til med full hals på refrenget. Det var herlig, virkelig bra, sier Scott.
Kate Gulbrandsen med «Trouble's Here» av Jann Browne og Matthew Barnes
– Makan til spilleglede, det gnistrer deg på scene. Ok, du treffer ikke alltid tonen, men du har stemmen og tar låten helt ut, sier Scott.
– Det føles riktig for deg å gjøre country, og det føles riktig for meg å høre deg gjør country. Stemmen din er sterk og deilig å høre på, sier Riise.
Jonas Skybakmoen med «Willin» av Lowell George, oversatt av Stein Ove Berg
– Dette ble vedlig personlig for meg, dette er en av mine favorittlåter gjennom alle tider. Jeg tror virkelig på det du sier, jeg nyter låta og jeg ser for meg bildene når du synger. Nå setter du inn fjerde gir og kjører mot stjernene. Jeg gir deg sprit, blås og speed når som helst om dette forsetter, sier Felberg.
– Du har en enorm nerve i måten du synger på. Jeg tror du virkelig skjønner hva du synger, og det gjør at du klarer å formidle sangen så gjenomtrengende ekte at jeg blir helt utslått, sier Scott.
– Man forventer kanskje ikke av en rockevokalist at de skal stå med hjertet på utsida, men det har du, sier Riise.
Håvard Bakke med «Drink You Away» av Justin Timberlake, Timothy Mosley, Jerome J-Roc Harmon, James Fauntleroy
– Du knakk koden, sånn skal det gjøres Håvard. Du fikk oss nesten alle til å reise oss og rocke med, sier Scott.
– Du gikk oppover og oppover som en fjellklatrer. Jeg må innrømme at jeg var litt spent, sist var du litt spent og nervøs, men nå kom rockedyret virkelig frem, sier Riise.
Nicoline Berg Kaasin med «Not Ready to Make Nice» av Martie Maguire, Natalie Maines, Emily Robinson, Dan Wilson
– Du synger rett og slett kjempebra. Jeg kjenner du virkelig er sulten på dette, og det digger jeg. Du har det som skal til, og du fyller Dixie Chiks-skoene godt. Dette var klasse, sier Felberg.
– Du la deg i selen på versene, og det gjorde at jeg trodde på deg. På refrenget tok du det helt ut, og viser at du kan hvis du vil. Det var helt riktig metode, sier Scott.
– Du tar det helt ned og gjør de pausene underveis som de andre ikke har gjort, og det var helt nydelig, sier Riise.
