72 prosent av nordmenn er negative til navnet Vy, 53 prosent til Equinor og 45 prosent til OsloMet.
Direktør i Språkrådet, Åse Wetås sier at disse statlige organene har brutt en tradisjon:
– Jeg tror det er en forventning om at navn på statlige virksomheter skal kommunisere godt med folk flest. Det har noen av navneendringene de siste årene brutt med, sier hun.
Verken Vy eller Equinor er overrasket over funnene i undersøkelsen. Åge-Christoffer Lundeby, pressesjef i Vy, trekker også frem diskusjonen rundt jernbanereformen som en annen årsak.
PRESSESJEF: Åge-Christoffer Lundeby i Vy.
Foto: NRK– I tillegg har navneendringene fra NSB til Vy også måttet bære mye motstand med jernbanereformen og konkurranseutsetting, så dette er ikke veldig overraskende, sier han.
Faller på måling:
– Forberedt på at det ville ta tid
Det er over tre måneder siden Vy først ble presentert, og pressesjefen sier at det nå er et spørsmål om tid før de får svaret på hvor vellykket navneendringen var.
– La det gå år nå, så får vi se, sier han.
Equinor har hatt sitt nye navn i over ett år, og informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen mener at navnet nå begynner å etablere seg i folket.
– Vi opplever at vi har lyktes godt med endringen, og vi var forberedt på at det ville ta tid, sier Pedersen.
Han tror heller ikke at resultatet hadde vært noe annerledes om de hadde involvert Språkrådet mer i valg av navn.
– Jeg tror hovedforklaringen er at det tar tid å bli vant til ett nytt navn, uansett hva navnet er, sier han.
INFORMASJONSDIREKTØR: Bård Glad Pedersen i Equinor.
Foto: NRKPedersen trekker også frem at de er et internasjonalt selskap og var opptatt av at navnet også skulle fungere på flere språk.
Språkrådet ønsker ikke omkamp
Både Equinor og Vy stiller spørsmål til at Språkrådet bruker tid på en undersøkelse som dette.
– Nå har ikke vi først og fremst gått inn for å se på populariteten til disse selskapene, men vi måtte ha noen bakgrunnsspørsmål med konkrete navneendringer som har skjedd, forklarer direktøren i Språkrådet.
DIREKTØR: Åse Wetås i Språkrådet.
Foto: NRKHun understreker samtidig at de ikke ønsker noen omkamp om disse konkrete navnene.
– Det vi ser er at våre råd i liten grad blir tatt til følge, og da ville vi se hva folk flest mener om rådene vi gir. Da ser vi at folk flest har tillit til rådene våre og ønsker at Språkrådet i større grad skal bli lyttet til, og det er selvfølgelig gledelig for oss.
Wetås sier videre at de nå ønsker å se fremover, og at målet med undersøkelsen var å se om folk hadde tillit til deres arbeid.
– Det får vi jo overveldende positive svar på i denne undersøkelsen, sier hun.
OsloMet ønsker ikke å kommentere resultatet i undersøkelsen.