Hopp til innhold

Flere gutter utsettes for mobbing på nett

I en ny undersøkelse fra Medietilsynet kommer det frem at få barn og unge ber om hjelp når de opplever nettmobbing, og flere gutter enn jenter rapporterer om negative opplevelser på nett.

Mobbing på mobiltelefon.

MOBBES PÅ NETT: Stadig flere unge gutter utsettes for mobbing på nett, viser ny undersøkelse fra Medietilsynet.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

– Vi i Medietilsynet er bekymret over at stadig flere gutter opplever mobbing på nett. Dette er tall både foreldre, skole og andre hjelpeinstanser må ta på alvor, skriver direktør i Medietilsynet Mari Velsand i en pressemelding.

Mari Velsand

MEDIETILSYN: Direktør i Medietilsynet Mari Velsand er bekymret over at flere gutter opplever mobbing på nettet.

Foto: Kristin Granbo / NRK

I den nye undersøkelsen kommer det blant annet frem:

  • 28 prosent av barn og unge i Norge i alderen 9 til 18 år har opplevd at noen har vært slemme med dem eller mobbet dem på internett, spill eller mobil.
  • 39 prosent av gutter i alderen 15 til 16 år, og 31 prosent av jentene i samme aldersgruppe, har opplevd mobbing på nett.
  • 15 prosent av guttene i denne aldersgruppen opplever mobbing og at andre er slemme mot dem på nettet månedlig. (I 2016 var det tilsvarende tallet 10 prosent).
  • Under halvparten av barn og unge som opplever ubehagelige ting på nettet sier ifra til voksne.

– Tallene indikerer at det er noen kjønnsmessige forskjeller når det gjelder hva slags negative opplevelser barn og unge utsettes for på nett. Det kan se ut som om guttene i større grad opplever direkte mobbing, mens det blant jentene skjer mer indirekte, antyder Velsand.

– Kaller hverandre ekstremt stygge ting

Fagansvarlig for oppvekst og inkludering i Unicef, Kristin Oudmayer, er ikke veldig overrasket. Hun sier tallene samsvarer med inntrykket hun har fått når hun reiser rundt og snakker med barn og unge.

Kristin Oudmayer

VANSKELIG Å SI IFRA: Det kan være vanskelig å si ifra om ting som kan bli oppfattet som «jentegreier», sier fagansvarlig for oppvekst og inkludering i Unicef Kristin Oudmayer.

Foto: Unicef

– At vi får så tydelige tall som vi har nå er viktig. Vi må jobbe mer målrettet med hvordan vi når guttene. Det krever muligens en litt annen tilnærming enn når vi snakker med jenter. Det må tiltakene også reflektere, sier hun.

– Hva slags mobbing er det snakk om?

– Det kan være ganske grov språkbruk – de kan kalle hverandre ekstremt stygge ting. Det kan også være elementer av trusler når de kommuniserer, for eksempel når de spiller onlinespill, sier Oudmayer.

Hun avviser likevel at kjønnsforskjellene når det kommer til mobbeform er store, og sier at også mange gutter opplever å bli baksnakket og utestengt.

Færre gutter sier ifra

Ifølge undersøkelsen har under halvparten av barn og unge aldri snakket med noen om de ubehagelighetene de har opplevd på nettet. Færre gutter enn jenter sier ifra om mobbing, og andelen som sier ifra har gått ned sammenlignet med i 2016, opplyser Medietilsynet.

– Det kan være vanskeligere og et større nederlag for gutter å fortelle om mobbing. Fordi det er større forventninger fra samfunnet rundt om at de skal tåle det at gutter er robuste og tåler litt røff språkbruk. Men inne i seg kan det oppleves helt annerledes, sier Oudmayer.

Mobbing på mobiltelefon.

MOBBING PÅ SNAPCHAT: Ta vare på bevis (logg, SMS, eller skjermdump) dersom noen mobber.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Undersøkelsen viser at jenter og gutter opplever foreldres interesse for deres adferd i sosiale medier forskjellig. 32 prosent av jentene sier at foreldrene er svært eller ganske interessert i hva de gjør i sosiale medier, 20 prosent av guttene svarer det samme.

– Hvordan kan foreldre oppdage nettmobbing?

– Det er ikke lett å henge med. Mange barn har et digitalt liv som er veldig avskåret fra foreldrenes deltakelse. Det foreldre kan gjøre er å være oppdatert på hva unge er opptatt av, og å få ungene til å fortelle om hva de driver med på nettet.

Oudmayer forteller at hun mener at foreldre har en jobb å gjøre for å kunne forstå barnas liv på nettet. For unge i dag er det ikke stor forskjell på hva som skjer på nettet og «i virkeligheten».

– Skal de føle at det er noe vits å snakke om det, må de føle at de kommer til å møte kunnskap.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters