Slik nettmobbes det på norske skoler: – Vanskeligere å avdekke enn vanlig mobbing

– Jeg synes tallet er høyt og tenker at det kanskje kan være enda høyere, sier Jon Isebakke i Skolelederforbundet til NRK.

Selv om skolelederne tar problematikken på alvor, mener han det er krevende å ha full kontroll på hvordan elevene behandler hverandre på sosiale medier.

I dag fortalte NRK historien om Jens-Kristian Heistad (15) som var nær ved å ta livet sitt etter mange år med mobbing på nett og i det vanlige liv.

I en undersøkelse NRK har utført blant 1000 av landets rektorer, svarer 80 prosent at de kjenner til at det foregår eller har foregått nettmobbing på deres skole.

I samme undersøkelse svarer også 77 prosent at de synes det er vanskeligere eller mye vanskeligere å fange opp nettmobbing enn mer tradisjonell mobbing.

– Det er krevende fordi denne typen mobbing i større grad foregår i det skjulte og på arenaer hvor vi ikke er like kjent som vi har vært med mer tradisjonelle arenaer som forballbanen og i nærmiljøet, sier Isebakke.

Baksnakking

Formene for nettmobbing som går igjen i svarene fra rektorene omfatter i størst grad:

• Uthenging på sosiale medier (58 prosent)
• Utfrysning på sosiale medier (48 prosent)
• Baksnakking på lukkede chattegrupper som sprer seg videre (45 prosent)

Norstat har på oppdrag for NRK spurt 600 tenåringer om hva slags former for nettmobbing de kjenner til på sin skole, og funnene samsvarer med svarene fra rektorene.

53 prosent av tenåringene forteller her at de har opplevd én eller flere ubehageligheter på sosiale medier.

– Grove trusler og hets på mobil

I NRKs rektorundersøkelse, oppgir 43 prosent at de har innført mobilforbud på sin skole for å forhindre snikfotografering, uthenging eller mobbing.

– Vi så at det ble sendt en del meldinger som kunne spores tilbake til skoletida. I tillegg tok mobilene så mye oppmerksomhet at vi hadde problemer med å få elevene til å følge med på undervisningen, sier rektor ved Lierbyen skole i Buskerud Laila Steensen til NRK.

Steensen forteller at elevene fortalte om hetsing og trusler. Hemningene for hvor grove man kunne være mot hverandre var få. Skolen har også hatt flere saker med spredning av lettkledde eller nakenbilder.

Ved juletider i 2014 bestemte Steensen seg for å forby elevene å bruke mobilen i skoletiden. Først i én klasse, og da det så ut til å hjelpe ble det totalforbud.

Hver morgen når elevene møter på skolen må mobilene legges i gjennomsiktige plastkasser som blir oppbevart på rektors kontor.

Bedre på å sosialisere

10-klassingen Marie Fossen (14) synes det er greit at mobilen nå ligger innelåst. Før forstyrret det en del i undervisningen, men etter at forbudet ble innført har elevene blitt flinkere til å sosialisere seg ansikt til ansikt.

– Jeg tror de som ikke har så mange venner synes det er litt dumt. De bruker kanskje telefonen til å isolere seg litt fra fellesskapet hvis de ikke har noen venner å forholde seg til.

– Det blir kanskje litt kjedelig av og til. Man er jo veldig knytta til telefonen. Klokke og alt sånn blir jo mye vanskeligere uten telefonen. Men vi blir jo bedre kjent med hverandre og vi sitter ikke bare og kommuniserer via telefonen, sier Martin Fuglerud Svendsen (13).

– Tror ikke på «quick-fix»

Leder i Elevorganisasjonen Sylvia Lind er glad for at rektorene tar nettmobbingen på alvor, men tror ikke mobilforbud er riktig løsning.

– I stedet for å forby verktøyet mobberne bruker, må man heller ta tak i mobberne i seg selv og jobbe for gode holdninger.

– Dette er bare en «quick-fix» på problemet, for mobberne kan fortsette når de skrur på mobilen og kommer hjem, sier Lind.

Rektor Steensen innrømmet at mobilforbudet ikke løser hele problemet.

– Vi får jo ikke bukt med all mobbing på denne måten. For det skjer jo på fritida også. Men vi har sett at det har blitt mindre, og på skolen ser vi ikke noe lenger, sier Steensen.