Ble tyske sabotører satt i land ved Märthas sommersted?

Dramaserien «Atlantic Crossing» handler om kronprinsesse Märthas ufrivillige eksil i USA under andre verdenskrig.

Serien er inspirert av sanne hendelser, og fortellingen på skjermen er serieskapernes tolkning av det som skjedde for åtti år siden. Det er med andre ord fiksjon, ikke en dokumentar.

Men hvor mye er ren diktning, og hva er hentet fra virkeligheten?

Denne saken avslører deler av handlingen i «Atlantic Crossing» episode seks. Du leser videre på eget ansvar.

Leste amerikanerne radaren på Pearl Harbor feil?

Ja.

Episode seks starter i 1941 etter en snartur innom 1943 i forrige episode. Stedet er Pearl Harbor, Hawaii. Datoen er 7. desember, og en fatal feil finner sted.

Denne situasjonen er hentet fra virkeligheten. Den ulykksalige var Kermit A. Tyler, vakthavende offiser ved Pearl Harbors radarsenter – til tross for at han var under opplæring.

Rett før klokka åtte oppdaget to operatører utslag på radaren. Noe nærmet seg i en faretruende fart. De kontaktet vakthavende og ba om råd.

Tyler fattet så en skjebnesvanger avgjørelse. Ordene «ikke bekymre dere for det» skulle hjemsøke ham resten av livet.

Offiseren trodde radaren viste amerikanske fly som var meldt inn fra San Francisco. Men det var 183 japanske bombefly på vei rett mot flåtebasen.

Ikke lenge etter startet bomberegnet. Angrepet tok livet av nær 2400 amerikanske soldater og sivile.

Pearl Harbor-angrepet førte til at USA dagen etter ble med de allierte i kampen mot aksemaktene Tyskland, Japan og Italia.

• SE I NRK TV: «Apokalypse – andre verdenskrig: Verden i flammer»

Selv om USA var under angrep, glemte ikke president Franklin D. Roosevelt en avtale han hadde med kronprinsesse Märtha.

«Han hadde avtalt at han skulle komme og drikke te den 7. desember 1941. Men den søndagen ringte han for å avlyse besøket», sier prinsesse Astrid i Per Egil Hegges bok «Harald V – en biografi».

«Han sa til mor at 'nå har japanerne angrepet oss, så nå sitter vi oppe i det, vi også'», fortsetter hun.

I episoden drar Roosevelt likevel til Pook’s Hill senere på dagen for en prat med Märtha.

– Det er ikke kildebelagt, men et dramaturgisk grep for å unngå mange telefonsamtaler i fortellingen, sier serieskaper og regissør Alexander Eik.

Eksisterte det tyske telegrammet?

Ja, men konteksten er fiksjon.

I «Atlantic Crossing» blir Märtha hasteinnkalt til Det hvite hus. Amerikansk etterretning har snappet opp et telegram sendt til Hitlers kontor.

Der står det at Märtha ønsker å dra hjem til Norge med barna, og at en «mr. Johnsen» skal hjelpe henne med saken.

Et slikt telegram eksisterte, men amerikanerne fanget det aldri opp eller iverksatte sikkerhetstiltak på grunnlag av det. Det ble først kjent etter krigen.

Märtha hadde, ifølge det ekte telegrammet, fortalt «en kveker hun har tillit til» at hun ønsket å returnere til Norge.

Kvekeren het Malcolm R. Lovell og var dobbeltagent. Han jobbet tett med den tyske diplomaten Hans Thomsen, som var avsender og dermed virkelighetens «mr. Johnsen».

Den egentlige foranledningen til telegrammet er ikke kjent.

«Telegram nummer 1217 forble et mysterium, som bare noen få visste om», skriver forfatter Egil Ulateig i «Den lange reisen hjem».

Provoserte Trygve Lie kronprinsen i statsråd?

Nei, det er en dramatisering.

«Den amerikanske presidenten ser ut til å interessere seg for andre ting enn krigens gang i Europa», smeller det fra utenriksminister Trygve Lie under statsråd i London.

Han peker på at både amerikansk sladderpresse og britisk etterretning rapporterer om «urovekkende mye samvær» mellom kronprinsesse Märtha og president Roosevelt.

Kommentaren om britisk etterretning henviser til et utsagn fra forfatter Roald Dahl, som var spion i USA under andre verdenskrig.

«Kronprinsessen er en uhyre fornem dame. Presidenten har fått det for seg at han gjerne vil ligge med henne», sa Dahl til en av sine amerikanske kontakter.

– Dette er et eksempel på hvordan vi innenfor fiksjonens rammer stiller spørsmål om det som skjedde bak fasaden, sier manusforfatter Linda May Kallestein og ramser opp:

– Hvor sannsynlig er det at de diskuterte dette i London? Hvilke allmennpsykologiske reaksjoner kan personene ha hatt? Ville slike skriverier og slik etterretning ha konsekvenser for Norges sak? Ville kronprinsen blitt urolig hvis andre konfronterte ham?

Olav svarer at kronprinsessens rolle er å være en agent for Norges interesser. Han setter så kursen mot USA for å snakke med Märtha om ryktene.

– Nå vet vi ikke om etterretningen nådde dem. Men alle slike elementer, både det som er dokumentert og tomrommene mellom dokumentasjonen, har inspirert oss i dramatiseringen, sier Kallestein.

• LES OGSÅ: Roald Dahls brev samlet i ny bok

Skrev pressen virkelig om Roosevelt og Märtha?

Ja, særlig avisen Chicago Tribune.

«Märtha er en stor favoritt hos president Roosevelt». Dette sto på trykk i Chicago Tribune i 1941.

Avisen var kritisk til Roosevelt og fulgte presidentens forhold til kronprinsessen tett.

«Ingen skrev om [romanseryktene] unntatt meg, til tross for at forholdet påvirket amerikansk utenrikspolitikk mer enn noen andre av hans kvinnebekjentskaper», skriver journalist Walter Trohan i memoarene «Political Animals».

Han var ansvarlig for avisens dekning av kronprinsessen og presidenten.

«Høsten 1941 fikk jeg et tips om at Märtha besøkte [presidentens landsted] Hyde Park hver helg, selv om hun ikke sto på gjestelista», skriver Trohan.

«Uke etter uke så jeg Märtha stige ut av toget iført høye hæler og svarte silkestrømper. Hun småløp inn i en bil der presidenten ventet bak rattet. Jeg skrev alt dette i avisen», fortsetter han.

• LES OGSÅ: Dronningen vi aldri fikk

Den tette dekningen av privatlivet gjorde presidenten rasende.

«Jeg ante ikke hva Roosevelt drev med, men jeg skjønte jeg hadde blitt upopulær. [Pressesjef] Steve Early kalte meg inn på kontoret sitt og ba meg slutte», skriver Trohan.

Han ville likevel ikke gi slipp på det han mente var en god sak, tross iherdige oppfordringer fra pressesjefen.

«Steve var ingen beundrer av 'fru R'. Hans siste oppfordring var: 'Herregud, når han er vant til Eleanor, må han vel ha rett til litt kvinnelighet?''» skriver reporteren i memoarene.

Dro Olav på impuls til USA for å konfrontere Märtha?

Nei, besøket var planlagt.

Kronprins Olav dro til USA i desember 1941, men bitterhet og sjalusi var ikke motivasjonen for å dra.

– Problemene i forholdet er oppdiktet, sier manusforfatter Linda May Kallestein og fortsetter:

– Vi har stilt spørsmålet: Hva kan skje mellom et par som bor på hver sin kant av verden i en liv og død-situasjon under mye press, uten mulighet til tett kontakt og uten å vite utfallet?

Besøket var en overraskelse for Märtha, men det hadde vært planlagt en god stund. Etter oppfordring fra norsk og amerikansk diplomati skulle kronprinsen på en foredragsturné.

Regjeringen fikk vite om ideen i september 1941. I oktober fikk Roosevelt beskjed om en «extensive tour of the Norwegian-American communities, with a view to enlightening them on the realities of world developments».

I november ble 10000 pund bevilget til gjennomføring. 11. desember satte Olav og adjutant Nikolai Østgaard kursen mot Bristol, første stopp på en uvanlig lang vei mot USA.

For å holde seg under radaren valgte de nemlig en rute som førte til 62 flytimer over ni døgn og fire verdensdeler.

Reisen tok dem innom Portugal, Guinea-Bissau i Vest-Afrika, Trinidad og New York, før de omsider kunne forenes med sine familier i Washington.

Olav dro heller ikke tilbake til London i harnisk etter å ha stilt kronprinsesse Märtha et ultimatum, som i serien.

Foredragsturneen i USA og Canada pågikk i 22 døgn, og kronprinsparet fikk tilbrakt mye tid sammen i denne perioden. Kronprinsen og adjutanten returnerte ikke til Storbritannia før i mai 1942.

Er Det hvite hus-scenene filmet i Washington?

Ja og nei.

Noen av bildene av Det hvite hus er av den ekte bygningen. Produksjonen har riktignok fjernet noen moderne detaljer digitalt.

Andre eksteriørbilder er av et lignende bygg i Tsjekkia der fasaden har blitt endret i etterarbeidet for å gjøre det mest mulig likt 1940-tallet.

– Dette er gjort for å få ulike vinkler og større variasjon i billedmaterialet, og for at bildene skal kunne samsvare med tid på døgnet i historien, sier serieskaper og regissør Alexander Eik.

Scenene fra innsiden av presidentboligen er filmet i Barrandov studio utenfor Praha. Filmer som «Mission Impossible», «The Bourne Identity» og «Casino Royale» har blitt spilt inn her.

Produksjonen bygget kopier i full skala av Det ovale kontoret, forværelse, korridorer, bad og bibliotek. Dessuten rekonstruerte de presidentens private leilighet med soveværelse, stuer og hall.

– Alt var basert på originale tegninger av Det hvite hus, som vi fikk av produksjonsdesigneren til «House of Cards», sier Eik.

Kollapset Missy og fikk slag?

Ja, men et halvt år tidligere enn i serien.

Roosevelts sekretær Marguerite «Missy» LeHand kollapset etter et middagsselskap i Det hvite hus 4. juni 1941. To uker senere fikk hun slag. Det gjorde henne delvis lammet, og hun mistet store deler av taleevnen.

LeHand slet med hjerteflimmer etter å ha hatt giktfeber som barn. Medisinen hun tok, ga henne humørsvingninger, depresjon og angst. Stress var en utløsende faktor for hjerteproblemene.

«Hun gikk fra sitt vanlige, sindige jeg til å være en berg-og-dalbane av følelser. Det rolige smilet var blitt til tårer og raseriutbrudd», skriver biograf Kathryn Smith.

Presidenthistoriker Doris Kearns Goodwin knytter LeHands økte stressnivå til Märthas inntreden i Roosevelts liv.

«Det var urovekkende for Missy å bli erstattet med en annen kvinne», skriver hun.

Etter at hun ble syk, sendte Roosevelt henne til rehabiliteringssenteret Warm Springs. LeHand trivdes ikke der og prøvde å ta sitt eget liv.

Hun bodde noen uker i Det hvite hus i starten av 1942. Men Roosevelts tidligere «portvokter» ble frustrert over ikke lenger å kunne være til nytte og forlot Washington.

LeHand flyttet til søsteren i Massachusetts og døde 31. juli 1944 etter nok et slag, 47 år gammel.

Trykket Aftenposten brevet fra general Fleischer?

Ja.

I 1942 var regjeringen på utkikk etter ny forsvarssjef. General Carl Gustav Fleischer var etter fagmilitære kvalifikasjoner en naturlig kandidat.

Nå var han i hardt vær. Nazistene hadde funnet en gjenpart av brevet fra 1940 hvor generalen skrev at kong Haakon burde bli i Norge og slutte fred med Tyskland.

Brevet kom Nygaardsvold-regjeringen i hende da det ble trykket i det nazifiserte Aftenposten. Det var allerede politisk splid mellom regjeringen og Fleischer, og brevet gjorde ikke ting bedre.

I «Atlantic Crossing» får han støtte fra kronprins Olav. «Jeg er på din side», sier kronprinsen under et besøk hos Den norske brigade i Skottland, hvor Fleischer ledet Hærens overkommando.

Deretter taler han generalens sak under statsråd i London. Disse situasjonene er fiksjonaliseringer.

– Kronprinsen hadde tidligere blitt foreslått som forsvarssjef, men i London fikk han en mer passiv rolle. Han så på seg selv først og fremst som militær, så her har vi diktet et åndsfellesskap mellom ham og Fleischer, sier serieskaper og regissør Alexander Eik.

Det finnes likevel kilder på at kronprins Olav og generalen sto hverandre nær.

«Fleischer følte seg sterkt knyttet til kongefamilien helt fra han hadde fått anledning til å møte kongen under felttjenesteøvelsen i 1912. Det er grunn til å tro at det tillitsforhold som utviklet seg gjennom mange år var gjensidig», skriver generalmajor Torkel Hovland i boka «General Carl Gustav Fleischer: storhet og fall».

Hovlands bok skapte mye debatt da den kom, blant annet kalte historiker Hans Olav Lahlum den tendensiøs og konspiratorisk.

Oppslaget i Aftenposten fikk konsekvenser for Fleischer, som ikke ble tatt i betraktning som ny forsvarssjef. Våren 1942 ble han fjernet fra stillingen som sjef for Hæren og mot sin vilje sendt til Canada.

Mer om Carl Gustav Fleischer kommer i neste ukes artikkel.

• LES OGSÅ: Den glemte massakren i Gratangen

Ble Ulla ledet opp kirkegulvet av kong Haakon?

Ja.

Ulla Østgaard giftet seg med løytnant Erling Welle-Strand i 1943. Det fant altså sted senere enn i serien, all den tid episode seks utspiller seg i 1941 og 1942.

Bryllupet sto i England, hvor Welle-Strand var stasjonert. I «Atlantic Crossing» har han fått etternavnet Hammersøy.

Det var umulig for Ullas far Nikolai å være til stede under vielsen, da han var i USA sammen med kronprins Olav. Som adjutant måtte han være med kronprinsen uansett hvor han dro.

Da kong Haakon skjønte dette, overtok han oppgaven til brudens far. Kilden til dette er Ullas bror Rolf Ramm Østgaards memoarer, som ikke har blitt offentlig publisert.

– Vi ble dypt rørt da vi leste om dette første gang. Det viser hvor medfølende og sjenerøs kong Haakon var, sier regissør Alexander Eik.

Ble tyske soldater satt i land i nærheten av Märthas sommersted?

Ja, men kronprinsfamilien var ikke der da det skjedde.

Kronprinsfamilien tilbrakte hver sommer under krigen på landet, et nytt sted hver gang. De varme somrene i Washington trakk familien til kysten.

«Harald lærte tidlig å svømme, og vi barna badet og koste oss hele sommeren, forskjellige steder på Long Island og en gang i Connecticut», sier prinsesse Astrid i boka «Astrid: prinsesse av Norge».

Sommeren 1942 var idyllen nær ved å briste. Da kunne Märtha og familien ha blitt en del av den tyske sabotasjeaksjonen «Operasjon Pastorius».

Tyskerne sendte to ubåter til USA med tysk-amerikanske sabotører. Det ene teamet gikk i land i Florida. Det andre snek seg i land på stranda ved Amagansett på Long Island. Planen var å ødelegge en rekke strategiske installasjoner.

«Jeg husker godt en sommer da en tysk spion ble tatt på toget på vei til New York. Han satt i spisevognen, fikk varm suppe i fanget og bannet på tysk. Dermed var det gjort. Siden viste det seg at han var kommet i land bare seksti meter fra vår godt bevoktede strand», sier prinsesse Astrid.

Ingenting tyder imidlertid på at kronprinsessen eller barna var målet for aksjonen. De flyttet inn i sommerhuset 2. juli, og aksjonen fant sted 12. juni.

Roosevelt var heller ikke i området da sabotørene gikk i land, men hjemme i Det hvite hus. Eliza Forbes' rolle i aksjonen er også fiksjon.

Kystvakten fant betydelige mengder våpen, sprengstoff og penger nedgravd i sanden. Sabotørene var amatører som hadde fått for lite trening i Tyskland.

De rakk aldri utføre noen av planene før de ble arrestert.

• SE I NRK TV: «Operasjon Muskedunder»

Endringer gjort 02.12.20:

1. Formuleringen «like ved» er endret til «i nærheten av», og leddsetningen «rett ved sommerhuset til kronprinsesse Märtha» er fjernet, da det ikke har da det ikke har lyktes NRK å få verifisert at kronprinsfamiliens strand lå seksti meter unna der sabotørene gikk i land.

2. Formuleringen «da ble Märtha og familien nesten» er nyansert til «da kunne Märtha og familien ha blitt».

3. Formuleringen «ingenting tyder på at presidenten, kronprinsessen eller barna var målet for aksjonen» er endret til «ingenting tyder imidlertid på at kronprinsessen eller barna var målet for aksjonen. De flyttet inn i sommerhuset 2. juli, og aksjonen fant sted 12. juni».

4. Leddsetningen «men kronprinsfamilien var ikke der da det skjedde» er lagt til i svaret på spørsmålet.

5. Formuleringen «Roosevelt var heller ikke på besøk hos kronprinsessen da sabotørene gikk i land» er endret til «Roosevelt var heller ikke i området da sabotørene gikk i land, men hjemme i Det hvite hus».

PS. Mer informasjon om Eliza Forbes kommer i neste ukes artikkel.