Dronningen vi aldri fikk

Kronprinsesse Märtha snakket syv språk, oste glamour og var bestevenn med president Roosevelt under andre verdenskrig.

Adolf Hitler var sarkastisk denne fredagen, 28. april 1939.

Han likte ikke telegrammet fra president Roosevelt i USA, som ønsket å avverge storkrig i Europa. Hitler mente hele verden hadde fått vite innholdet i det syv sider lange brevet før det nådde han. Nå kom svaret fra talerstolen i den tyske Riksdagen.

I to timer raste han mot amerikas statsoverhode, som hadde beskrevet situasjonen i Europa som en nærstående katastrofe. Talen kunne høres i USA fra klokken 06:00, og journalister forsøkte umiddelbart å få en reaksjon fra presidenten.

Ingen kommentarer var gitt den samme morgenen, da det norske kronprinsparet Olav og Märtha var på båtreise nordover elven Hudson. De var personlig invitert til Roosevelts landsted i Hyde Park, syv timer fra New York.

Det var overskyet og grått vær, men komfort måtte vike for kongelig klesstil.

Kronprinsesse Märtha var kledd i en mørk hatt med stor brem, som satt pent på skrå over pannen. De bare, tynne leggene traff penskoene perfekt. En elegant pelskrage hvilte over den figursydde kjolen.

Hennes mann, Kronprins Olav, var kledd i kongelig uniform og høye støvletter.

De var stjerner, og så ut deretter.

Da båten nærmet seg brygga stod en av verdens mektigste menn og ventet, sammen med kona Eleanor.

Kronprinsessen gikk først ut av båten. Det neste som skjedde har blitt stående i historiebøkene som et beskrivende avtrykk for hennes personlighet.

Den unge, vakre, yndige, blide og sjarmerende kronprinsessen fra det lille landet Norge snudde seg mot president Franklin D. Roosevelt.

«Hva synes De om Hitlers tale, herr president?»

Eleanor Roosevelt, kronprins Olav, president Roosevelts mor, kronprinsesse Märtha og president Franklin D. Roosevelt i 1939.

Eleanor Roosevelt, kronprins Olav, president Roosevelts mor, kronprinsesse Märtha og president Franklin D. Roosevelt i Hyde Park, Poughkeepsie 1939.

Foto: Ntb / NTB

Roosevelt svarte med en spøk, og resten av samtalen forsvant i fotografenes blitsregn.

Slik er møtet beskrevet i boka «Kronprinsessens krig». Et typisk eksempel som viser at kronprinsesse Märtha var en politisk interessert og bevisst kvinne, mener forfatteren Trond Norén Isaksen.

– Hun opererte i kulissene, og hadde et enormt kontaktnettverk, sier han.

Isaksen hevder at hennes innsats under andre verdenskrig var så hemmelig, at den ikke ble kjent før mange tiår etter hennes død.

Krigens historie leses og analyseres ulikt, og sannheten eies av mennesker som ikke lenger lever.

Men, det vi vet sikkert er at Norges nåværende konge, hans søstre og foreldre, hadde et unikt og nært forhold til presidenten i USA.

Den startet som et eventyr i 1939, da kronprinsparet krysset Atlanterhavet for første gang.

Mye ble filmet med eget kamera. (Arkiv: Det kongelige hoff)

«Eventyret i våre liv»

Kronprins Olav svettet seg gjennom dagene på Amerikalinjens «Oslofjord». Märtha hadde hintet om at ektemannen burde gå ned i vekt, og han brukte mye tid i båtens badstue.

Det unge, lekne kronprinsparet skulle ut på sitt livs reise i ti uker, mens barna ble igjen hjemme i Norge.

Det var urolige tider i Europa, og turen til Amerika hadde blitt utsatt mange ganger. Nå passet det endelig, og kronprinsparet satte pris på invitasjonen fra høyeste hold. President Roosevelt mente det var særlig viktig at verdens demokratier holdt seg i nær personlig og offisiell kontakt.

Kronprins Olav i bil sammen med President Franklin D. Roosevelt.

Kronprins Olav smiler i bil sammen med president Franklin D. Roosevelt.

Foto: NTB

I 1939 var det rundt 2 millioner norskættede amerikanere i USA. De hadde ventet lenge på kongelig besøk, og det unge paret ble møtt av store folkemengder med norske flagg og heiarop.

Kronprinsen holdt nesten 300 taler i løpet av reisen, og hans gode humør ble lagt merke til.

Han lo faktisk så ofte at en journalist i San Francisco foreslo kallenavnet «O-laugh», altså «O-latter». Avisa Nationen skrev spøkefullt at amerikanerne hadde taksert smilene hans til en million dollar.

Også kronprinsessen talte offentlig for første gang siden hun giftet seg ti år tidligere.

– Jeg tilhører ikke dem som sier at kvinner skal tie i forsamlingen, men hittil har jeg selv praktisert dette prinsipp, sa hun foran 1200 kvinner på et selskap i Chicago.

Både Olav og Martha har uttrykt at det ville være et stort tap i livserfaring å ikke få oppleve Amerika.

Kronprins Olav og kronprinsesse Märtha til hest i cowboyantrekk i Glacier nasjonalpark i Rocky Mountains.

Overalt hvor de reiste ble de mottatt av norskamerikanere, som ønsket dem velkommen.

Kongelige krigsflyktninger

Se for deg at Norge blir okkupert, og kongefamilien må flykte fra landet.

Kronprinsesse Mette-Marit tar med seg barna, og søker eksil under vingene til Donald Trump i Det hvite hus.

Det virker utenkelig i dag, men for åtti år siden var det dette som skjedde.

Kronprinsessen og barna Ragnhild (10), Astrid (8) og lille Harald (3) måtte flykte fra Norge.

Etter et kort opphold i Sverige valgte de å bosette seg i USA i 1940, på invitasjon fra Franklin D. Roosevelt.

– Da vi reiste ut av landet, så skjønte vi vel ikke så mye. De voksne prøvde hele tiden å skjerme oss, selv om de nok innerst inne var svært urolige. Man visste ikke hva som kom rundt neste sving, sa prinsesse Astrid i et intervju med NRK i 2001.

Kronprins Olav og kong Haakon reiste med den norske regjeringen til London.

Kronprinsesse Märtha og barna flyktet via Finland til USA i 1940. Her er de på vei til skipet «American Legion», som fraktet dem over Atlanteren.

«Roosevelt var som en bestefar»

Presidenten hjalp dem med alt.

Han fant skole til barna, huset de flyttet inn i og til og med en liten valp. De kongelige ble som en ekstrafamilie for Roosevelt.

– Han var absolutt som en bestefar for oss. Han passet på oss, og etterhvert ble mor og far og han veldig gode venner, sa prinsesse Astrid til NRK i 2001.

De feiret jul sammen, slappet av på Roosevelt sitt landsted og brukte svømmebassenget i Det hvite hus.

Presidentens svømmebasseng i det hvite hus, fotografert i 1938.

Presidentens svømmebasseng i Det hvite hus.

Foto: Anonymous / AP

Familien fra Norge var ikke de eneste med blått blod i Washington D.C. i løpet av andre verdenskrig. De kongelige søkte sammen, og ofte var de i nær familie.

Svenskfødte Märthas avdøde søster hadde vært gift med den belgiske kongen, hennes tremenning var konge i Hellas og hennes svigermor Maud kom fra Buckingham Palace. Familien Roosevelt omga seg stadig med kongelige, og følte seg hjemme med dem.

– Det hører også med til historien at tidligere president Theodore Roosevelt var et forbilde for Franklin. Han var god venn med kong Haakon og dronning Maud, forklarer Isaksen.

Allerede i 1910 skrev Theodore et brev til sin venn kong Haakon. Hans familie ville gjøre alt de kunne for å hjelpe hans sønn, dersom det noen gang skulle bli nødvendig, skrev han.

Franklin holdt dette løftet da han ønsket kronprinsens familie velkommen til USA under krigen.

Kronprinsesse Märtha og kronprins Olav sammen med barna prinsesse Ragnhild (f.v.), prins Harald og prinsesse Astrid i hjemmet i Pook's Hill i en forstad til Washington.

POOKS HILL: Familien på fem samlet i huset der de bodde i USA. Kronprins Olav var i USA cirka tre måneder i året.

Foto: Ntb / NTB

«En fantastisk mor»

Som barn var vi knapt klar over at det var krig i Europa, fortalte kong Harald i et intervju med NRK i 2001.

Märtha fanget opp omsorg og kjærlighet med sitt eget filmkamera.

Prins Harald ble en god svømmer under tiden i USA.

Barna lekte i snøen og gikk på ski.

– Vi levde et helt fredelig, normalt liv. Det var bare hver gang de tok oss med på Filmavisen at vi så at det var krig i verden, sa kong Harald.

Han og storesøster Astrid beskrev Märtha som en fantastisk mor i programmet «Kongelige førstedamer». Hun likte å ha selskap, og å ha hyggelige mennesker rundt seg.

Mesteparten av tiden var hun alenemor i USA, men far Olav kom fra London på besøk når han hadde mulighet. Han var med familien 2–3 måneder hvert år, men de visste aldri når han kom.

– Ikke engang min mor visste når eller om han kom. Det måtte være så hemmelig, så hemmelig. Mor fikk kanskje vite det en dag før, men ikke noe særlig mer enn det, sa kong Harald.

Han hadde et spesielt nært forhold til sin mor. Det sies at de to delte samme humor, og han er stolt av hennes innsats under krigen.

– Hun arbeidet hardt for at Norge skulle bli kjent i USA. Også den krigsinnsats som Norge gjorde gjennom handelsmarinen og gjennom de styrkene som var i England, og delvis i Canada. Hun gjorde et bra stykke arbeid for ren opplysning om hva vi bidro med, sa han i intervjuet.

Kronprinsesse Märtha, prinsesse Astrid, prinsesse Ragnhild og prins Harald klapper bjørnen som er maskot i Little Norway.

Kronprinsesse Märtha, prinsesse Astrid, prinsesse Ragnhild og prins Harald under besøket i den norske treningsleiren for norske flygere i Canada, Little Norway. De klapper bjørnen som var maskot i leiren.

Foto: Ntb / NTB

Møtte Roosevelt hver femte dag

Kronprinsessen fortalte Roosevelt helt andre historier fra krigen enn dem presidenten fikk høre fra diplomater, politikere og militære.

I tillegg til norsk, svensk og dansk snakket hun fransk, tysk, engelsk og litt italiensk. Hun hadde utstråling og sjarm, og en egen evne til å fange rommet.

Med dette fikk hun kontakt med mennesker, og kunne gi Roosevelt påfyll med nære og personlige historier. De hadde gjensidig glede av hverandres selskap.

Dagbøker, kalendre, brev.

Avisoppslag, bøker, intervjuer.

Trond Norén Isaksen har talt alt han har funnet om deres møter. Han har funnet dokumentasjon på at kronprinsesse Märtha tilbrakte hele eller deler av 248 dager med president Roosevelt, i tidsperioden 1940–1945.

– Ingen nordmenn har noen gang vært så tett på Det hvite hus som kronprinsesse Märtha. Hun hadde ubegrenset tilgang til Roosevelt, sier han.

President Roosevelt og Kronprinsesse Märtha i USA.

President Roosevelt sammen med kronprinsesse Märtha og sin datter.

Nær venn med en av verdens mektigste menn

I fortellingene om kronprinsesse Märtha er det enighet om at det var kjærlighet mellom henne og kronprins Olav.

– Alt tyder på at det var ekte kjærlighet mellom kronprinsparet. Det lå selvfølgelig føringer der om at man måtte finne en kongelig, men innenfor de rammene var de oppriktig glade i hverandre, sier Tore Rem, forfatter av boken «Olav V. Den fremmede».

Kronprinsessen slet i perioder med sykdom, men var alltid en god mor og hustru. Hun var vakker, elegant og sosial.

Hvor viktig var det for Norge at kronprinsessen var så nær en av verdens viktigste menn?

– Det første folk tenker på er ryktene om at hun var presidentens elskerinne, noe som ble plantet som en del av en svertekampanje mot Roosevelt. Det er en sørgelig nedvurdering av henne, mener Isaksen.

Hans oppfatning er at hun var den norske regjeringens forlengede arm i Washington og spilte en viktig politisk, diplomatisk og humanitær rolle bak kulissene. Hun vervet også presidenten til den norske informasjonskampanjen og var en person han lyttet til.

Andre kongelige forfattere, som Tor Bomann-Larsen og Tore Rem, gir et mer sobert inntrykk. Rem, som jobber med en ny bok om kronprinsparets krig, mener kronprins Olav øvet mest politisk innflytelse på presidenten. Kronprinsessen brukte mer tid med ham personlig.

– Litt av forklaringen for deres nære relasjon var jo nettopp at hun ikke presset han politisk, sier Tor Bomann-Larsen, forfatter av boka «Hjemlandet».

Uansett, det er ingen tvil om at Märtha og Franklin tilbrakte mye tid sammen. Deres offisielle høydepunkt kom i september 1942.

Kronprinsesse Märtha, som talte offentlig for første gang bare to år tidligere, takket presidenten på perfekt engelsk foran verdenspressen.

President Roosevelt overrekker ubåtjageren «Kong Haakon VII» som en gave fra USA til Norge under andre verdenskrig.

Velkommen hjem til Norge

Det ble folkefest i hovedstaden da Kongefamilien kom hjem etter krigen.

Kronprinsesse Märtha filmet alle båtene med norske flagg.

Tusenvis hadde møtt frem i hovedstaden for å ønske kongefamilien velkommen.

«Aldri har jeg sett mor gladere enn denne dagen», har prinsesse Astrid sagt om hjemkomsten.

Kallenavnet «O-laugh» passet på kronprins Olav når familien endelig ble samlet i Norge.

Kongefamilien ønskes velkommen tilbake til Norge 7. juni 1945. Kong Haakon, kronprinsesse Märtha, prinsesse Ragnhild, prins Harald, kronprins Olav og prinsesse Astrid.

I etterkrigsårene fikk kronprinsfamilien mye kjærlighet fra det norske folk. De ble elsket, og de gjorde alt rett. De gikk på ski, var ute i båt og prins Harald begynte på Smestad barneskole.

Ettersom dronning Maud døde i 1938, var kronprinsesse Märtha vår førstedame. Hun hjalp kong Haakon, og holdt nyttårstaler på vegne av kongefamilien i 1946 og 1950.

Hun skulle bli en markant dronning, men historien ville det annerledes.

Kronprinsesse Märtha døde av leversvikt bare 53 år gammel.

De første avisene som forteller om kronprinsessens død.

LANDESORG: Aviser med nyheten om kronprinsesse Märthas død i april 1954.

Foto: Ntb / NTB

Folket sørget hennes død

Kong Haakon var utrøstelig. Han mistet sin egen dronning så altfor tidlig, og visste hvor ensomt livet kunne være uten sin livspartner.

«Det burde heller ha vært meg, gamle, unyttige mann», sa han til en venn.

– Vi visste at hun var syk, men det falt meg ikke inn at vi skulle miste henne. Det var ikke i våre tanker, sa Kong Harald til NRK i 2001.

Han var bare 17 år da han mistet mamma. Hun var høyt elsket av familien, og det var tungt for kong Olav å bli alene.

– Han sørget tapet av henne helt til sin dødsdag, sa prinsesse Astrid.

Hele det norske folk sørget med kongehuset. Tapet ble beskrevet som uerstattelig.

Franklin D. Roosevelt hadde gått bort allerede i 1945. Hans kone Eleanor skrev minneord om kronprinsesse Märtha.

«Hun vil for alltid representere de fineste kvaliteter en kvinne kan ha: mot, tålmodighet, godhet og sjenerøsitet».

Fra Stortingets presidentplass sa Einar Gerhardsen:

«Etter hvert ble det slik at de fleste nordmenn ble oppriktig glad i kronprinsesse Märtha og de syntes at de kjente henne personlig, også om de aldri hadde møtt henne».

Oversiktsbilde fra Karl Johans gate som viser sørge-prosesjonen med Kronprinsesse Märthas båre.

HØYT ELSKET: Hele landet sørget da Norge mistet sin fremtidige dronning.

Foto: Ntb / NTB

Prinsesse Astrid ble landets førstedame da kronprinsesse Märtha døde i 1954. Den rollen hadde hun i 14 år. I 1968 giftet kronprins Harald seg med Sonja Haraldsen, og Norge fikk en kronprinsesse.

Da kong Olav døde i januar 1991 ble vårt kronprinspar kong Harald og dronning Sonja. Norge fikk vår første dronning siden 1938.

Kong Harald og dronning Sonja ble signet i Nidaros Domkirke av biskop Finn Wagle.

Kong Harald og dronning Sonja ble signet i Nidaros Domkirke søndag 23. juni 1991, av biskop Finn Wagle.

Foto: Knut Falch / NTB

I en tidligere versjon stod det at dronning Sonja ble vår første dronning da hun og kong Harald ble signet i juni 1991. Det korrekte er at de ble konge og dronning ved Olav 5s død 17. januar 1991.

KILDER: «Kronprinsessens krig», «Olav V. Den fremmede», NTB, Kronprinsesse Märthas krig, NRK.no, Kongehuset.no, Hitlers tale, FDRs telegram, NRK arkiv «Kongelige førstedamer», FDR Library, Norsk biografisk leksikon

  • NRK viser «ATLANTIC CROSSING»

I høst kommer dramaserien «Atlantic Crossing» på NRK. Handlingen er inspirert av historien om kronprinsesse Märtha og hennes flukt til USA under 2. verdenskrig.

Kronprinsesse Märtha flykter til USA under andre verdenskrig. Et nært forhold til president Roosevelt gir henne mulighet til å påvirke krigens utfall.

Serien er tilgjengelig fra søndag 25. oktober kl. 06:00 i NRK TV og kl. 19:45 på NRK1. En ny episode lanseres hver søndag fram til 13. desember.

Hei!

Har du en historie som burde fortelles? Ta gjerne kontakt med meg.

Tidligere har jeg skrevet om 94 år gamle Ada som bloggerMehdi som ble manipulert og 28 hjem som ble jevnet med jorda