Hopp til innhold

Var svenskekongen glad i å brodere?

Likte kong Gustav virkelig å kose seg med nål og tråd? Her er et par ting du kanskje vil vite etter andre episode av «Atlantic Crossing».

Carl Magnus Dellows som kong Gustav V i «Atlantic Crossing».

KONGELIG KREASJON: Gustav V (Carl Magnus Dellows) syntes ikke broderi var til bryderi.

Foto: Cinenord/NRK

Dramaserien «Atlantic Crossing» handler om kronprinsesse Märthas ufrivillige eksil i USA under andre verdenskrig.

Serien er inspirert av sanne hendelser, og fortellingen på skjermen er serieskapernes tolkning av det som skjedde for åtti år siden. Det er med andre ord fiksjon, ikke en dokumentar.

Men hvor mye er ren diktning, og hva er hentet fra virkeligheten?

Denne saken avslører deler av handlingen i «Atlantic Crossing» episode to. Du leser videre på eget ansvar.

kultur1

Satt Franklin D. Roosevelt faktisk i rullestol?

Ja. Men han ønsket ikke å bli avbildet i den.

Franklin D. Roosevelt fikk diagnosen poliomyelitt som 39-åring i 1921, tolv år før han ble president. Årsaken er ikke kjent, men en mulig teori er at han ble utsatt for viruset under et besøk på en speiderleir.

Polio førte til at han ble lam i begge beina. Selv om sykdommen var kjent, ble Roosevelt sjelden sett i rullestol.

Han ble som regel avbildet i en stol eller et bilsete, men ved enkelte offentlige opptredener ble presidenten sett stående – riktignok med god hjelp fra Secret Service og støttende skinner.

Det hendte at fotografer fikk filmene beslaglagt hvis de tok bilder av presidenten på vei ut av en bil, ifølge Time Magazine.

Forskere har stilt spørsmål ved om Roosevelt faktisk led av polio. En studie publisert i 2003 konkluderte med at symptomene er mer forenlige med Guillain-Barrés syndrom.

Franklin D. Roosevelt i rullestol

PRESIDENT MED POLIO: Franklin D. Roosevelt avbildet ved Hill-Top Cottage i New York i 1941. Dette var en fritidsbolig tilpasset rullestolbrukere. Til høyre vaktmesterens barnebarn Ruthie Bie, på fanget presidentens skotske terrier Fala.

Foto: Franklin D. Roosevelt Presidential Library & Museum

kultur2

Hjalp USAs ambassadør Märtha til USA?

Nesten riktig, det var ministeren som gjorde det.

Suzanne Bertish som Florence Harriman i «Atlantic Crossing»

FULGTE MÄRTHA TIL USA: Florence «Daisy» Harriman (Suzanne Bertish) var presidentens betrodde kvinne i Norge.

Foto: NRK/Cinenord

Florence «Daisy» Harriman var USAs minister i Norge fra 1937 til 1940. Vi møter henne så vidt i episode én, men i episode to spiller hun en nøkkelrolle.

USA brukte rangen minister om utsendinger til noen land, blant disse Norge. Harriman kalles likevel ambassadør i «Atlantic Crossing» for å unngå forvirring.

I episode to kjører hun til hotellet i Sälen hvor Märtha og barna oppholder seg. Der advarer hun om at tyskerne kan være på vei og ber kronprinsessen forlate hotellet.

Denne advarselen ble i virkeligheten gitt til Märtha fra landsfiskalen (tilsvarende norsk lensmann).

Det førte til at de kongelige med følge snek seg ut fra hotellet midt på natta 18. april og satte kursen sørover mot Uppsala, og to uker senere til Stockholm.

Fra Ragni Østgaards memoarer

STRABASIØST: Lunsjen var noen tørre wienerbrød, bilen veltet nesten i en snøfonn, ellers gikk flukten fra Sälen til Uppsala greit. Fra hoffdame Ragni Østgaards krigsmemoarer.

Foto: Arkivverket

Harriman fikk, som i serien, ordre om å hjelpe Märtha og barna fra Stockholm til USA, skriver hun i boka «På post i Norge».

Planen var først å reise med den transsibirske jernbanen. Det kom så beskjed fra Washington om at presidenten hadde rekvirert et transportskip.

Avreise skulle skje fra Petsamo i Finland, som i dag er den russiske havnebyen Petsjenga.

Ministeren viste stor kjærlighet for landet hvor hun tilbrakte tre år.

«Det passet så glimrende for meg at jeg vil tilrå alle som er syke på sinn eller kropp å reise til Norge, enten det er vinter, vår, sommer eller høst. Jeg vil tilbake til det landet igjen», skriver hun.

Florence Harriman sammen med ambassadør Wilhelm Morgenstierne i 1937.

DIPLOMATRIX: Florence «Daisy» Harriman sammen med Wilhelm Morgenstierne, Norges sendemann til USA. Bildet er fra 1937.

Foto: Harris & Ewing-samlingen ved Kongressbiblioteket i Washington, USA / Wikimedia Commons
kultur3

Var kronprins Olav ønsket som forsvarssjef i 1940?

Ja, men han fikk jobben først i 1944.

Otto Ruge (Erik Hivju) fra Atlantic Crossing.

VIL DU BLI FORSVARSSJEF: Otto Ruge (Erik Hivju) kommer med et forlokkende tilbud til kronprins Olav (Tobias Santelmann).

Foto: Cinenord / NRK

I episode to presenterer generalmajor Otto Ruge et forslag om at kronprins Olav, som da var general og admiral, skal få jobben som Norges første forsvarssjef.

– Det vil være meg en glede og en sann ære, svarer han.

Forslaget blir så tatt opp i statsråd på Bjorli 22. april 1940 mens bombene regner over dalføret like ved.

Selv om forsvarsminister Ljungberg og statsminister Nygaardsvold fremmet forslaget, ble det ikke vedtatt.

«Vi satt alle tause og tenkte intenst. Regjeringens yngstemann, Terje Wold, kunne ikke tie så lenge. Han forlangte til statsministerens forundring ordet og talte mot forslaget», skriver daværende statsråd Trygve Lie i sine memoarer.

«Jeg begrunnet mitt standpunkt med at Kronprinsen i den situasjon som forelå først og fremst var kronprins og måtte følge Kongen», sier Wold i biografien «En terrier fra nord» av historiker Vidar Eng.

Justisminister Terje Wold (Martin Karelius Østensen) fra Atlantic Crossing

KLAR TALE: Nordlendingen Terje Wold (Martin Karelius Østensen) var statsråd under andre verdenskrig. Senere ble han høyesterettsdommer, høyesterettsjustitiarius og dommer i Den europeiske menneskerettsdomstol.

Foto: Cinenord/NRK

Wolds dissens avgjorde saken i kronprins Olavs disfavør – og til kong Haakons glede.

Otto Ruge fikk i stedet jobben selv, og kronprinsen måtte vente til juni 1944 før han ble utnevnt.

«Jeg ville rent personlig ha likt svært godt å ha vært med mer aktivt. Men min far var lite begeistret for tanken. Han ville vi skulle være sammen, også av sikkerhetsmessige grunner», sier kong Olav i «Olav – menneske og monark» av Jo Benkow.

Kronprins Olav besøker Isle of Man under annen verdenskrig.

FERSK FORSVARSSJEF: 6. september 1944 kom kronprins Olav, som i juni hadde blitt øverstkommanderende, på inspeksjon av Onchan camp på Isle of Man i Storbritannia.

Foto: NTB
kultur4

Var kong Gustav V glad i å brodere?

Jepp!

Kong Gustav Vs broderi

SISTE STING: Dette silkebroderiet er det siste kong Gustav V rakk å påbegynne.

Foto: Helena Bonnevier / Livrustkammaren

Gustav V var svensk konge i 43 år på starten av 1900-tallet. Han var sporty, velkledd og atletisk. Og han broderte.

Dette var en uvanlig syssel for menn på den tida. Like første verdenskrig hadde han gjennomgått en operasjon mot magesår, og legen anbefalte ham å brodere for å roe seg ned.

Svenskekongen brukte teknikken bargello, som gir et særegent sikksakkmønster.

Kongen var dessuten jakt-, musikk-, bil-, kunst- og sportsinteressert, og han var en internasjonalt kjent tennisspiller under pseudonymet «Mr. G».

Dette ble ansett som upassende for en kongelig, og da han ville stille opp i en turnering på Rivieraen var det flere personer som «satte kungssången i vrångsstrupen».

Han ble i 1980 tatt opp som hittil eneste monark i International Tennis Hall of Fame.

Kong Gustav V spiller tennis

KAFFE, ANYONE: Svenskekongens doublepartner Kristian «Kalle» Schröder drev mellom 1936 og 1945 et kaffefirma i Stockholm. En av kaffetypene var oppkalt etter kong Gustavs tennisalias. Til høyre tenniskongen i aksjon i 1928.

Foto: Nordiska museet/Birgit Brånvall / CC BY-NC-ND 4.0 / AP Photo / NTB Scanpix

kultur5

Men var han virkelig så tyskvennlig?

Ja.

Kong Gustav og Herman Göring

PÅ G MED GÖRING: Kong Gustav V (t.h.) utnevnte i februar 1939 nazisten Hermann Göring til kommandør av den svenske Sverdordenen. Her fra seremonien i Berlin.

Foto: PRESSENS BILD / TT NYHETSBYRÅN

Florence Harriman beskriver Gustav V som «en slange i paradis», og kong Haakon VII kaller sin svenske kollega en «forrædersk kujon av en nazisympatisør».

Svenskekongen var svært imøtekommende og lojal overfor Tyskland. Kona, dronning Victoria, var kusinen til keiser Vilhelm II, og hun påvirket kongen i pro-tysk retning.

Det var tette bånd mellom makthavere og overklasse i de to landene. I frykt for tysk invasjon ville Gustav gjøre sitt for å pleie og videreføre kontakten.

Han møtte flere naziledere, inkludert Adolf Hitler, kort tid før krigens utbrudd – til tross for at Sverige erklærte seg nøytrale.

Da sømmet det seg ikke å huse en norsk kronprinsesse på flukt, noe den tyske ministeren Victor av Wied gjør klart i møtet han har med Gustav.

Dette møtet er imidlertid oppdiktet og et fortellerteknisk grep for å dramatisere situasjonen svenskekongen befant seg i.

«Atlantic Crossing»

«EN GAMMAL VÄN»: Kong Gustav (Carl Magnus Dellows) skriver et telegram til Hitler. Kronprinsesse Märtha (Sofia Helin) og statsminister Per Albin Hansson (Fredrik Dolk) i forgrunnen.

Foto: Julie Vrabelová / Cinenord/NRK

Kongen sto nemlig i en klemme. Han ønsket ikke å forkludre forholdet til Tyskland, samtidig som han ville bevare det norske kongehuset.

I et telegram til Hitler 16. juni 1940 ba han derfor rikskansleren om å tillate et fortsatt norsk regentskap. Slik kunne monarkiet bestå – men under tysk kontroll.

I «Atlantic Crossing» innleder Gustav telegrammet med «Mein lieber Reichskanzler». I virkeligheten startet det ikke slik.

Formuleringen er nemlig hentet fra et brev kongen forfattet til Hitler i 1941.

Da kong Haakon fikk referert telegrammet fra sin base i London, oppfattet han det imidlertid som at svenskekongen gikk inn for at han skulle abdisere.

Det gjorde kongen rasende og førte til et anstrengt forhold til Gustav V livet ut.

Hør Eirik Veum, forfatter av boka «Det svenske sviket», fortelle om forholdet mellom Norge og Sverige under andre verdenskrig:

kultur6

Er dette en ekte utgave av Veckojournalen?

Nesten.

Veckojournalen i Atlantic Crossing

FIKTIV FORSIDE: Bildet av kronprins Olav og kong Haakon VII ved bjørka var på trykk i Veckojournalen 19. mai 1940, men nådde ikke forsida.

Foto: Cinenord/NRK

I «Atlantic Crossing» trekker kronprinsesse Märtha et lettelsens sukk da hun ser et bilde av kong Haakon og kronprins Olav i ukebladet Veckojournalen.

At prins Carl Bernadotte viste henne magasinet er oppdiktet, men det berømte bildet var på trykk i bladet – dog ikke på forsida. Den er konstruert av produksjonen.

Teksten på forsiden var heller ikke «Kungen lever!», men handlet om de belgiske kongebarna.

Bildet ved bjørka prydet derimot en dobbeltside inne i bladet. Teksten lød «En fugelfri konung».

 Kong Haakon og kronprins Olav under Kongebjørka i Molde 1940

Dette er bildet som Per Bratland selv valgte ut blant alle de 36 han tok. Bildet ble distribuert til allierte styrker, og det er dette bildet som er bakgrunnen for Nordahls Griegs dikt «Kongen».

Foto: Per Bratland
 Kong Haakon og kronprins Olav under Kongebjørka i Molde 1940

Dette er ett av de andre, mindre kjente bildene. Her ser både kongen og kronprinsen rett i kamera.

Foto: Per Bratland
Kong Haakon Kong Olav ved Kongebjørka

Enda ett av de andre bildene.Her er det kronprinsen som ser bort.

Foto: Per Bratland
Kong Haakon og kronprins Olav under Kongebjørka i Molde 1940

Dettte er også et mindre kjent bilde. Etter det historikerne kjenner til, er det 5–7 bilder som fortsatt eksisterer av de 36 som ble tatt.

Foto: Per Bratland

Det ble tatt da kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen var i Molde i slutten av april 1940.

Kong Haakon ønsket å holde en lav profil, men Arbeiderbladets journalist Per Bratland fikk likevel et intervju med ham.

Idet journalisten ankommer Haakons skjulested, går flyalarmen. De søker da tilflukt i skogen, og der tar Bratland flere bilder av Haakon og Olav ved bjørka.

Bratland framkalte filmrullene i Ålesund og tok med seg kopier videre til Sverige.

Bildet ble udødeliggjort gjennom Nordahl Griegs dikt «Kongen». Diktet og bildet ble sammen viktige i motstandskampen.

Kong Olav ved kongebjørka i 1990

GAMLE TRAKTER: Kong Olav ved kongebjørka – 50 år etter. Se Dagsrevyens innslag fra 1990 og hør Nordahl Griegs dikt.

kultur7

Ble kong Georg VI virkelig kalt «Bertie»?

Ja.

Kong George VI (Michael Pitthan) i Atlantic Crossing

«OLD CHAP»: Kong George VI var dus med fetter Olav av Norge.

Foto: Cinenord/NRK

Det kan virke rart at kronprins Olav kaller den britiske kong Georg VI «Bertie» ved ankomst Buckingham Palace.

Forklaringen er at han ble døpt Albert Frederick Arthur George. Før han ble kong George ble han kalt Albert, og da er veien til «Bertie» kort.

Kallenavnet vedvarte i private kretser, selv etter han ble konge i 1936. Og kronprins Olav og «Bertie» var fettere, siden kronprins Olavs mor, dronning Maud, var søster til George VIs far.

Det var derfor også naturlig at det britiske kongeparet åpnet hjemmet sitt til de norske kongelige ved ankomst London.

Kronprins Olav (til høyre) og kong George (VI) til venstre

KOMPISER PÅ KAMP: Kronprins Olav (t.h.) på tribunen sammen med kong George VI (t.v.) og prinsesse Elizabeth (senere dronning Elizabeth) under den engelske cupfinalen i fotball mellom Chelsea og Millwall 7. april 1945. Nummer to f.v. manager i Arsenal, George Allison.

Foto: NTB
kultur8

Ble Märtha faktisk tilbudt cyanid av broren sin?

Nei, dette er diktning.

Kronprinsesse Märtha (Sofia Helin) tilbys cyanid av fetter Mulle (Oscar Töringe)

TILBYR SØSTERA CYANID: – Tyskarna är skoningslösa, sier prins Carl Bernadotte (Oscar Töringe) til kronprinsesse Märtha (Sofia Helin).

Foto: Cinenord/NRK

Det finnes ingen håndfaste bevis for at Märtha hadde med seg giftkapsler da hun forlot Sverige på overfarten til USA, ei heller at hun fikk noe slikt fra sin bror prins Carl.

Serieskaperne har resonnert seg fram at dette likevel ikke var utenkelig, blant annet basert på utsagn fra prinsesse Astrid om turen over Atlanteren.

«Jeg tror [Märtha] var fast bestemt på å ta oss barna og seg selv av dage hvis så galt skulle skje at vi falt i tyskernes hender,» sier hun i biografien «Kronprinsesse Märtha – Hustru, mor og medmenneske» av Arvid Møller.

kultur9

Sang norske sjømenn virkelig «Ja, vi elsker»?

Ja.

Kronprinsesse Märtha (Sofia Helin) og prins Harald (Justýna Brožková) i «Atlantic Crossing»

FELTE TÅRER UNDER ALLSANG: Dette var en av to ganger kronprinsesse Märtha (Sofia Helin) ble observert gråtende under flukten til USA, ifølge flere kilder. På fanget prins Harald (Justýna Brožková).

Foto: Cinenord/NRK

I slutten av episode to ser vi Märtha ta farvel med Europa og borde skipet «American Legion».

Kronprinsessen reiste under dekknavnet «Mrs. Jones», som en av 897 passasjerer.

På vei ut synger norske sjømenn nasjonalsangen da de oppdager notabilitetene om bord i den lille fraktbåten.

Dette kan nesten virke for rørende til å være sant, men er tilfelle.

«Da fiskebåten la fra kai, stemte [norske sjømenn] i med 'Ja, vi elsker' mens de sto i stram giv akt. […] Da løftet kronprinsesse Märtha prins Harald, som bare var tre år gammel, så høyt hun kunne. Slik holdt hun ham så lenge hun kunne se tydelig dem som sang. Prinsen vinket og vinket», beskriver Arvid Møller i sin biografi.

Dette hendelsesforløpet bekreftes av Florence Harriman.

Skjermdump fra Kongelige fotografer

REISER LETT: Se bilder og video fra avreisen til USA. Fra NRK-dokumentaren «Kongelige fotografer».

Reisefølget var riktignok større i virkeligheten enn i serien.

Til sammen sju personer dro sammen med Märtha og barna fra Finland:

  • Kronprinsesse Märthas hoffdame Ragni Østgaard og hennes ti år gamle sønn Einar.
  • Haralds barnepike Signe M. Svendsen, som senere døde under oppholdet i USA.
  • Prinsessenes barnefrøken Maja Thorén. Hun sluttet i tjenesten under USA-oppholdet.
  • Kronprinsessens svenske kammerpike Edla Nordberg.
  • Kronprins Olavs kammertjener Erling Tovsrud.
  • Hoffsjef Peder Anker Wedel-Jarlsberg.

I «Atlantic Crossing» representerer karakteren «Signe» både Svendsen, Thorén og Nordberg slått sammen til én.

Tovsrud og Wedel-Jarlsberg er dessuten utelatt fra historien av fortellermessige hensyn.

kultur10

Har produksjonen brukt det ekte skipet?

Nei, det eksisterer ikke lenger.

Demonstrasjon av bruk av spesialeffekter i episode 2 av «Atlantic Crossing»

SLIK LAGER MAN ET SKIP: «American Legion» i «Atlantic Crossing» er en spesialeffekt. Scenen er spilt inn ved Dirdal innerst i Høgsfjorden i Rogaland.

De mektige bildene av «American Legion» er datagrafikk laget av det belgiske selskapet Benuts. Skipet ble i virkeligheten solgt som vrakpant i 1948.

Scenen er, i likhet med scenene fra Tromsø, spilt inn i Dirdal i Rogaland.

PS. Episode to inneholder en scene hvor generalmajor Carl Gustav Fleischer overrekker et brev til kronprins Olav, som han senere gir til kong Haakon. I brevet råder Fleischer, som ledet de norske styrkene under slaget om Narvik, konge og kronprins til ikke å reise ut av Norge og heller bli og forsøke å finne en løsning med tyskerne. Brevet eksisterte, men møtet med kronprinsen og overleveringen er en dramatisering. Mer om Fleischer kommer senere i artikkelserien, men er du nysgjerrig kan du lese mer om hans historie her og her.

Kulturstrøm

  • «Underholdende, dog noe underveldende debut»

    – Albumets tittel og gjennomgående tematikk handler om forhold som visner bort. Selv om man som lytter ikke sitter igjen med en klar følelse av hvilke forhold det hintes til, er det ingen tvil om at Blackie ser på disse bruddene som høyst nødvendige, skriver NRK P3-kritiker Even Samir Kaushik i sin anmeldelse av debutalbumet til Blackie.