TV-serien «Atlantic Crossing» ble omtalt som tidenes dyreste norsk TV-serie. Den Emmy-vinnende historien om kronprinsesse Märthas flukt til USA under 2. verdenskrig ble en stor seersuksess da den gikk på NRK i 2020.
Det er selskapet Cinenord som har produsert serien og som opprettet underselskapet Atlantic Crossing Productions AS for å drifte produksjonen. En vanlig praksis i TV-bransjen.
– Ikke godt nok dokumentert
TV-serien er finansiert fra flere hold, blant annet av NRK. «Atlantic Crossing» fikk også 27 millioner kroner i såkalt rammetilskudd fra Norsk filminstitutt (NFI) – gjennom insentivordningen. En ordning som skal bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge.
For å få utbetalt disse pengene må selskapet i etterkant dokumentere at pengene er brukt til det NFI definerer som «produksjonskostnader». I dette tilfellet har NFI kun godkjent 12 millioner kroner.
De mener det ikke er godt nok dokumentert at de resterende 15 millioner kronene faktisk er brukt til å produsere TV-serien.
Dag Asbjørnsen er seksjonsleder for internasjonale forhold i Norsk filminstitutt.
Foto: Norges Filminstitutt– I dette tilfellet mangler vi tilstrekkelig dokumentasjon, for eksempel bilag som viser konkrete kostnader knyttet til produksjonen, sier Dag Asbjørnsen som har ansvaret for insentivordningen i NFI.
NFI forteller at det er svært sjeldent at så store summer ikke blir godkjent.
Cinenord sin advokat Christian With fra advokatselskapet Bing Hodneland mener kostnadene er godt nok dokumentert.
– Dokumentasjonen vi har sendt inn over lengre tid viser at utgiftene er tydelig knyttet til produksjonen av «Atlantic Crossing», sier han til NRK.
Regissør Alexander Eik, produsent Silje Hopland Eik og skuespiller Sofia Helin da «Atlantic Crossing» vant Emmy. Hopland Eik er daglig leder i Cinenord.
Foto: Agathe Hopland Siegel / Cinenord
Internfakturering
Store deler av utgiftene som NFI ikke har godkjent skal være penger som er fakturert mellom morselskapet til Cinenord og underselskapet Atlantic Crossing Productions AS. Det skal også dreie seg om utbetaling av produsenthonorar, altså lønn til produsentene.
– Det er helt naturlig med internfakturering mellom morselskapet og produksjonsselskapet. Produksjonsselskapet er i utgangspunktet et tomt selskap som blant annet trenger ressurser, utstyr og personell for å driftes. Og honorarene er utbetalt som arbeidsvederlag til de som har jobbet med den aktuelle produksjonen, forklarer Cinenord sin advokat.
Christian With er Cinenords advokat.
Foto: Mateo RadicHan mener NFI sine veiledere om hvilke kostnader som kan godkjennes er utydelige.
– Det er uklart for oss hvorfor NFI ikke har godkjent dette, sier With.
Asbjørnsen mener NFI sine retningslinjer er tydelige.
– Vi har forklart selskapet – både nå og tidligere – hva som er retningslinjene for ordningen. Vi trenger blant annet underbilag og timelister når det gjelder lønn.
– Cinenord hevder de har god nok dokumentasjon her. Er dere for strenge når dere skal godkjenne dette?
– Vi må være nøye og strenge. Vi forvalter store offentlige midler, svarer NFI.
Klage
Cinenord har klaget inn vedtaket til Kulturdepartementet. De venter spent på departementets svar.
– Når vi får betalt ut under halvparten av det vi forventet, så sier det seg selv at dette er kritisk for selskapet, sier With i Bing Hodneland.
NFI er også spent på departementets konklusjon.
– Det vil være viktig for hvordan vi praktiserer denne ordningen fremover, sier seksjonsleder Asbjørnsen.
NRK har vært i kontakt med Kulturdepartementet. Departementet kan ikke kommentere på konklusjonen i saken før den er formelt ferdigbehandlet. De skriver i en e-post at det trolig vil fattes vedtak i klagesaken innen tidlig høst.
