Unike tyske bilder fra kampene i 1944

De tyske styrkene måtte i oktober 1944 oppgi sine posisjoner inne på Kolahalvøya, og valgte å trekke seg tilbake helt til Nord-Troms, mens de brente og ødela all bebyggelse på sin vei vestover.

• Les: Her er norsk krigshistories glemte ansikter

Som på andre frontavsnitt var det mange av de tyske soldatenef som fotograferte ivrig det de opplevde, også svært dramatiske ting. Selv nå 70 år etter at krigen raste på nordfronten, dukker det opp nye bilder som gir oss et unikt innblikk i det som skjedde.

Rune Rautio bosatt i Kirkenes har i mange år samlet på bilder fra tyskere og østerrikere som var stasjonert på Nordfronten fra 1940 til 1945. Det er noen av disse bildene vi nå viser, i forbindelse med at det er 70 år siden den såkalte Petsamo-Kirkenesoperasjonen, da sovjetiske styrker frigjorde deler av Finnmark, og tyskerne måtte trekke seg tilbake vest og etter hvert sørover.

Bildet øverst viser ifølge billedteksten tyske brakker som er satt i brann ved Titovkaleven, midt mellom grensen fra Norge og Murmansk. De sovjetiske styrkene satte i gang sin offensiv 7. oktober 1944. Til tross for at tyskerne gjorde hard motstand, var det helt fra starten klart at de måtte trekke seg tilbake hvis de ikke skulle bli helt utslettet.

I dette bildet er tilbaketoget kommet vestover til det som den gangen var det finske Petsamo. Her bryter de tyske styrkene opp fra en midlertidig leir. «Nach zwei Tagen geht der Marsch weiter» (etter to dager fortsetter marsjen videre) står det i billedteksten som Rune Rautio har fått tilgang til.

En drøy uke etter at offensiven var startet, var sovjetiske styrker i Petsamo dalen, og det var en stund fare for at store tyske avdelinger kunne bli omringet. Men takket være dyktige taktiske disposisjoner klarte tyskerne å komme seg unna før det var for seint.

Samtidig klarte tyskerne også her å ta sovjetiske krigsfanger, mange av dem gikk en ublid skjebne i møte da de med lite mat og klær måtte følge med de tyske styrkene under flukten vestover.

De fleste tyskerne måtte gå til fots, og det skulle bli en lang marsj. Hele tiden var det et kappløp mot vinteren alle viste kunne komme når som helst.

Den lille finske bygden Parkkina i brann i oktober 1944. Situasjonen for de tyske troppene ble også vanskelig etter at Finland i september 1944 hadde inngått en avtale med Sovjetunionen om fred, og samtidig forpliktet seg til å jage sine tidligere våpenbrødre ut av Lappland. Fredsavtalen innebar også at finnene måtte oppgi sin korridor til Ishavet og Petsamo ble til det sovjetiske Petsjenga.

Tyskerne lyktet altså med å få til en ordnet tilbaketrekning og kom seg unna med mye av sitt tunge utstyr.

Her er det en motorsykkel med sidevogn og i bakgrunnen ser vi blant annet to NSU HK 101 beltemotorsykler (Kettenkrad) som var svært anvendelige i det ulende terrenget ved fronten i nord.

15. oktober erobret de sovjetiske styrkene Petsamo, og de fleste tyskerne var nå på vei inn i Norge. Tyskerne hadde rustet opp veinettet i området, og dette var viktig når de nå skulle forsøke å redde en hel liten armé unna de framrykkende sovjetiske styrkene. På vei vestover i Sør-Varanger kommune måtte mange av soldatene passere det som i dag er kjent som Sollia pensjonat. Under krigen kalte tyskerne stedet «lager Mewis».

Kirkenesområdet hadde vært den største tyske militærbasen i Norge under krigen, med store lager av våpen til bruk på fronten lenger øst. Dette gjorde også at innbyggerne her måtte tåle utallige bombeangrep fra sovjetiske fly. Til slutt var det bare bebyggelsen i utkanten av kommune og i gruvesamfunnet Bjørnevatn som var noenlunde hel.

Tyskerne klarte også å skyte ned en del fly i forbindelse med Petsamo-Kirkenesoperasjonen i 1944. Her er det et brennende sovjetiske fly av typen Polikarpov PO-2 som ble skutt ned ved Santajärvi 10. oktober.

Bjørnevatn var derfor en naturlig base for de tilbaketrekkende tyske styrkene. Her er det den tyske generalen Ferdinand Jodl som tilsynelatende er i lystig samtale med noen av sine offiserer utenfor et hus i gruvesamfunnet sør for Kirkenes. «Dann beginnt der Kampf um Hafen und Festun Kirkenes», så begynte kampen om Kirkenes festning er teksten som er skrevet under dette bildet.

Men 25. oktober valgte tyskerne å forlate Kirkenesområdet, etter at de hadde forsøkt å ødelegge det de kunne av bebyggelse og installasjoner. Også på den strategisk viktige flyplassen Høybuktmoen ble sprengstoff brukt ivrig. Dette bildet er tatt i det de siste tyske troppene forlater området.

Tilbaketrekningen fra Øst-Finnmark gikk etter Kirkenes så fort at tyskerne ikke klarte å brenne ned all bebyggelsen. Mange steder langs Varangerfjorden stod husene igjen, selv om det brant mange steder, som her fra Vadsø. Dette bildet er tatt fra Karlebotn 27. eller 28. oktober 1944.

Sjefen for de tyske styrkene general Lothar Reindulic hadde, i motsetning til mange andre av Hitlers generaler, fått tillatelse til å foreta et taktisk tilbaketog. Han visste at det måtte bli langt om det skulle kunne redde hans soldater. Derfor stoppet ikke soldatene i Varanger, men fortsatte vestover forbi Porsanger til Alta og videre ned til Lyngen i Nord-Troms. Igjen stod dette veiskiltet, som et minne om mer enn fire år med tysk okkupasjon av Øst-Finnmark.

Mange av innbyggerne i området hadde mistet sine hjem under krigen. Heldigvis skulle en relativt mild vinter gjøre det mulig å skaffe de fleste et slags tak over hodet gjennom det første året i frihet.