Knuser myte om svensk nøytralitet

Forfatter Staffan Thorsell tar i bokform et voldsomt oppgjør med myten om den svenske nøytraliteten under 2. verdenskrig.

Et svært betent forhold mellom den Hitler-vennlige svenske kong Gustav V og norske kong Haakon VII, dokumenteres i et nyskrevet kapittel i den norske oversettelsen av boken "Mein Lieber Reichskanzler".

Setter spørsmålstegn

I 1939 avslo både Norge og Sverige en ikke-angrepspakt med Tyskland. Ett år senere var Norge en tyskokkupert stat, mens Sverige var nøytralt. Det er denne svenske nøytraliteten Staffan Thorsell i boka "Mein Lieber Reichskanzler" nå setter store spørsmålstegn ved.

- Forestillingen om at Sverige var nøytralt under 2. verdenskrig er en myte, og det er en farlig myte fordi den ligger til grunn for mye av vår utenriks- og sikkerhetspolitikk i årene etter krigen, sier Thorsell.

Han har bakgrunn som journalist og redaktør i den svenske tabloidavisen Expressen. Bildet boken hans tegner av söta brors rolle under krigen, har møtt kraftige reaksjoner i Sverige.

- Det er klart. Det vanligste er å si at ”vi kunne ikke føre noen andre politikk, så hvorfor skal man da kritisere den”?

Likevel mener Thorsell at det er mange gode grunner til både å kritisere og belyse Sveriges rolle under krigen. Disse er kommet frem på grunn av Thorsells grundige kildearbeid og tilgang til helt nye historiske kilder av kongelig valør.

- At dette er kommet fram nå, er fordi dagens konge, kong Carl Gustav, bestemte at Gustav Vs politiske arkiv i Bernadottefamiliens familiearkiv skulle gjøres tilgjengelig for forskning. Det skal kongen ha all heder for, mener Thorsell.

Hemmeligholdt

Samtidig som han roser dagens svenske konge for å ha åpnet arkivene med dokumenter fra de svenske kongelige under 2. verdenskrig, mener han det ikke finnes noen grunn til å skryte av svenske kong Gustav Vs opptreden under krigen.

- Jeg rykket til da jeg oppdaget at han hadde sendt et budskap til Hitler høsten 1941, hvor han gratulerte Hitler med framgangen på Østfronten og takket Hitler for at han hadde bestemt seg for å utrydde den bolsjevikiske pesten.

- Tror du han hadde folket bak seg?

- Nei, han visste at han ikke hadde det. Derfor skrev han til Hitler og ba ham om å holde budskapet hemmelig, ellers kunne det svekke hans konstitusjonelle stilling.

Kong Gustav Vs oppførsel under krigen førte til at forholdet til norske Kong Haakon 7. var svært betent.

- Det var veldig dårlig. Kong Haakon var svært irritert på kongen, som han synes la seg opp i Norges anliggender og kom med dårlige råd.

Thorsell mener at kong Haakon vegrede seg for å ha noe med kong Gustav V å gjøre resten av sitt liv, og trekker fram at den norske kongen ikke var tilstede i Stockholm for å delta i for kongens begravelse i 1950.

Pågående prosess

- Har Sverige tatt et opprør med sin holdning under krigen?

- Det fantes umiddelbart etter krigen. På slutten av 1940-tallet så man på hvordan trykkefriheten hadde vært, og hvordan politiet hadde arbeidet under krigen. Nå kommer man tilbake til hva som hendte, og ser hvordan linjen går fra mytebyggingen om andre verdenskrig og inn i den kalde krigen til dagens svenske utenriks- og sikkerhetspolitikk, og det er en prosess som pågår for fullt, sier Thorsell.

Blant annet gikk en professor i statsvitenskap ut i Expressen, og krevde at dagens konge og tronarving, kronprinsesse Victoria, skulle be om unnskyldning for Sveriges politikk under andre verdenskrig.

Det pågår en stor diskusjon i Sverige, fastslår Thorsell.