Slik ble Kongebjørka-bildet til

Dette er historien om bildet som ble et symbol på Norges og Kongens motstand mot den tyske okkupasjonsmakten. Det er historien om bildet som ble berømt verden over blant allierte styrker. Og det er historien om Kongen, Kronprinsen og en pressemann i en by der bombene falt tett som hagl. Midt opp i dette handler det også om kaos og tilfeldigheter. Og ikke minst: Det er historien om bildet som ble gjort udødelig gjennom Nordahl Griegs dikt «Kongen».

Kongen, Kronprinsen og regjeringsapparatet var på flukt. Etter å ha rømt fra Oslo under den tyske innmarsjen 9. april, var Kongen og Kronprinsen kommet til Molde mot slutten av april. De var der fortsatt mens Molde ble rasert av tyske bomber.

• Les også: Åtte «glemte» historier fra krigen

Pressemannen ante ingen ting

I Molde var også A-pressens journalist og fotograf Per Bratland. Tilfeldigheter hadde brakt ham dit. I Ålesund var det noen dager før opprettet et «Statens informasjonskontor». Der jobbet nå Per Bratland.

Han mente at det var på sin plass med et intervju med Kongen i den akutte krigssituasjonen. Som så mange andre trodde Bratland at Kongen gjemte seg i Gudbrandsdalen, og han ville dit.

Men på Åndalsnes ble han stoppet. Ingen fikk slippe inn i krigssonen. Men Bratland hadde kontakter fra sin tid i Oslo. Han møtte folk han dro kjensel på og plutselig hadde han fått oppdrag som kurer. Han ble sendt til Molde med dokumenter.

• Les også: – Altabataljonen reddet de kongelige under krigen

– Møtte plutselig medlemmer i regjeringen

Byhistoriker i Molde, Ola Gjendem, forteller om øyeblikket da Per Bratland skjønte at han var i nærheten av Kongen. Dette skjedde like etter at Bratland var kommet til Molde og skulle levere dokumentene han hadde fått med seg fra Åndalsnes.

– I en bil møtte Bratland to personer han kjente godt. Det var finansminister i regjeringen Nygaardsvold, Oscar Torp og fylkesmann i Møre og Romsdal Trygve Utheim. Bratland skjønte fort at også Kong Haakon var i Molde, forteller Gjendem.

• Les også: Her var den norske ambassaden i «eksil» under krigen
• Les også: Her falt Norges første skudd mot tyskerne

Fikk bind for øynene

Gjendem forteller at sjefen for Utenriksdepartementet, Halvdan Koht, tente på ideen om at Kongen skulle bli intervjuet og avfotografert i Molde. Den 28. april møtte Bratland på fylkesmannens kontor. Der fikk han bind for øynene. Han skulle ikke vite hvor han ble kjørt. Fylkesmann Trygve Utheim sørget personlig for å knytte bindet for Bratlands øyne og forsikret seg om at Bratland ikke så noe.

– Fylkesmannens kontor på Møretunet lå bare et steinkast fra Glomstua der fotoseansen skulle foregå. Men Bratland ble kjørt rundt og rundt i Molde. Han fikk beskjed om at han ikke på noen måte måtte prøve å finne ut hvor han var. Da han kom frem fikk Bratland heller ikke lov til å se på utsikten for å orientere seg.

Kjørte sikksakk i bombet by

I Molde var den tyske bombingen allerede i gang. I en sort bil ble pressemannen Per Bratland kjørt på kryss og tvers, slik at han absolutt ikke skulle skjønne hvor han befant seg. I et intervju på åttitallet fortalte Bratland selv til NRK hva som skjedde.

– Jeg ble kjørt med bind for øynene i en bil ut fra Molde sentrum og til det stedet Kongen oppholdt seg. Jeg visste ikke hvor. Sirenene gikk da vi kom frem. Det var flyalarm. Kongen og Kronprinsen gikk opp mot den lille bjerkeskogen, fortalte Per Bratland i et intervju med NRK.

Løp etter Kongen og Kronprinsen

Det var trolig første gang Bratland var i Molde. Han ble satt av ved Glomstua, og fikk beskjed om å kun se i retning av hovedbygningen. Idet han kom til stedet gikk flyalarmen. Ut av bygningen kom to menn. Det var Kong Haakon og Kronprins Olav.

– Med raske skritt gikk de to rett oppover lia for å gå i skjul i skogkanten ovenfor Glomstua, sier Gjendem.

– Jeg «lirket» dem nærmere bjørka

Per Bratland fulgte etter de to, som han gjenkjente. Målet var både å få stille noen spørsmål og å få ta bilder.

– Jeg fulgte etter for å stille noen spørsmål. Det skulle egentlig være et intervju, men det ble det ikke noe av. Men de ble stående et lite stykke fra en bjerk som jeg syntes egnet seg. Langsomt og forsiktig forsøkte jeg å lirke dem nærmere bjerkestammen, fortalte Bratland.

For Per Bratland var det viktig at det ikke bare ble med et intervju. Overfor det norske folk var det viktig med fotobevis, slik at folket skulle forstå at intervjuet var ekte. Til sammen tok han 36 bilder. Etter det historikerne kjenner til, er det 5–7 bilder som fortsatt eksisterer.

– Blant alle bildene jeg tok er DET bildet som er blitt kjent og som Nordahl Grieg har gjort evig.

Tok mange bilder

Bratland begynte med å ta bilder i helfigur. Bildene bekrefter det Bratland selv har fortalt i intervju, at Kongen og Kronprinsen flyttet seg nærmere og nærmere bjørka.

– Det er flere bilder der Kongen ser rett mot fotografen. Men på det berømte bildet ser Kong Haakon ettertenksomt ut i luften og Kronprins Olav ser på sin far. Per Bratland sa selv at han fikk ett «internasjonalt bilde» ut av de 36, sier Gjendem.

Publisert første gang i svensk dameblad

Bratland tok med seg bildet til Ålesund, og fikk filmen fremkalt hos fotograf Sponland. Han fikk med seg noen kopier da han dro over til Sverige. Den 20. mai ble bildet for første gang trykt i det svenske damebladet «Veckojournalen».

– Sverige var nøytralt, og ingen andre aviser ville trykke det, selv om bildet ble presentert på en pressekonferanse i Stockholm noen dager før.

Deretter gikk det et helt år før bildet ble tatt i bruk igjen. Det ble distribuert, ikke i Norge, men i utlandet.

– Bildet ble godt kjent blant amerikanske styrker verden over. Det ble brukt ivrig av den norske regjeringen i London. Og bildet blir berømt gjennom Nordahl Griegs dikt, forteller Gjendem.

Møtte Nordahl Grieg

Samtidig med at Kongen og Kronprinsen var i Molde, ble Norges gullbeholdning transportert Norge på langs, og ble sendt ut av landet for ikke å komme i tyskernes klør. En av transportørene var dikteren Nordahl Grieg.

– Nordahl Grieg og Trygve Bratland var i Molde samtidig. Begge to opplevde at Molde ble bombet. Og så traff de hverandre i London. Nordahl Grieg fikk se bildet, og de to samtalte om det. Nordahl Grieg ble veldig opptatt av bildet, og på veg til Jan Mayen i 1942 skrev han diktet som gjorde bildet udødelig.

Diktet ble fremført for første gang på Jan Mayen. Det var skrevet på oppdrag av utenriksminister i London-regjeringen, Trygve Lie, i forbindelse med Kongens 75-årsdag.

– Diktet og bildet fungerte sterkt sammen. Det ble viktig i motstandskampen både i Norge og utenfor landets grenser.

Hemmelig sted

Gjennom hele krigen var det en hemmelighet hvor bildet var tatt. Men i 1947 forteller Per Bratland om hendelsen, i en artikkel i ukebladet Aktuell, der han var redaktør.

– På dette tidspunktet var det mange steder i landet som gjorde krav på at bildet var tatt nettopp der. Men da kom Per Bratland på banen og fortalte at det var tatt i Molde, sier Gjendem.

Men fortsatt var det ikke allment kjent hvor i Molde bildet ble tatt. I 1948 begynte to personer å lete etter stedet. Og med bildet i hånden, og trolig noe historisk kunnskap, klarte de to å finne stedet hvor bildet ble tatt.

I dag er det anlagt en fredslund ved Kongebjørka. Og i årene etter krigen har en rekke konger og dronninger besøkt stedet.

– Den originale bjørka ble forsøkt saget ned av vandaler. Gartneren forsøkte å holde liv i bjørka, men den ble knekt av nyttårsorkanen i 1991/92. I ettertid er det plantet to nye bjørker på stedet, forteller Ola Gjendem.