NRK Meny
Normal

Hår i sju dimensjoner

Schwarzkopf Gliss reparerer håret i dimensjoner som ikke finnes - med mindre man ser til kvantemekanikken.

Kvinne føner håret (Illustrasjon)
Foto: Getty Images

I disse dager TV-reklamerer sjampoen Schwarzkopf Gliss med at den «reparerer håret i syv dimensjoner». Spørsmålet er bare hvilke dimensjoner dette er snakk om?

Vanligvis brukes begrepet dimensjoner om rom - lengde, bredde og høyde. I tillegg kan tiden betegnes som den fjerde dimensjon. Men så er det stopp. Likevel klarer Schwarzkopf Gliss altså å reparere håret i ytterlige tre dimensjoner.

Kan det da være kvantemekanikk som tas i bruk for å redde en dårlig hårdag? Strengteorien opererer nemlig med alt fra 10 til 26 dimensjoner, men har hittil ikke vært særlig fremtredende i skjønnhetspleie. Dessuten er dette så avansert at kvantefysikere sliter med å forstå det selv.

Sheasmør og styrke

Lene Jacobsen er produktsjef for hårfargene til Scwarzkopf, og ramser kjapt opp de sju dimensjonene de mener håret repareres i. Det snakkes blant annet om vitalisering, glans, sheasmør og styrke. Men ikke om hvor de tre mystiske dimensjonene kommer inn. Og heller ikke om kvantemekanikk.

– Det Scwarzkopf mener er vel at den reparerer sju aspekter ved håret, forklarer Jon Warset.

Han er daglig leder i Bonaventura sales, som har salgs- og markedsføringsrettigheter på Schwarzkopf-produkter i Norge.

– Vi har diskutert bruken av ordet dimensjoner, og ser at det ikke er den matematisk korrekte bruken av begrepet. Det vi mener er at denne sjampoen kan forsterke håret ditt, det er nok en av dimensjonene vi snakker om.

– Men det er jo ikke det folk flest legger i begrepet dimensjon?

– Nei, det er nok ikke det. Men du skal kommunisere et budskap på 25 sekunder - du prøver å etterstrebe 100% sannhet, det er en utfordring, sier han.

– Ikke kurant

Språkviter Sylfest Lomheim påpeker at Scwarzkopf er i sin fulle rett til å omdefinere begreper akkurat som de vil, siden ingen har råderett over ordet.

– Men denne bruken er jo ikke kurant, folk flest vil enten ikke forstå, eller misforstå. Og da kan man spørre seg hva hensikten med dette er.

Lomheim mener at en som er opptatt av å bli forstått i språksamfunnet må etterstrebe bruk av kurante ord og uttrykk.

Warset er tilbøyelig til å være enig.

– Det er godt mulig dette ordet ikke burde blitt valgt, men at det ble dimensjoner i mangel på et bedre ord.

– Satt på spissen: Man reklamerer med en sjampo som gjør håret 40 centimeter lengre, for så å si «vi legger noe annet i begrepet 40 og begrepet centimeter enn folk flest». Hvor går grensa?

– Jeg ser den. Jeg håper virkelig ikke at forbrukeren oppfatter vår bruk av ordet dimensjoner som et forsøk på å fortolke eller forlenge bruken av ord. Det er ikke meningen, forklarer Warset.

Lost in translation

Warset påpeker at det er et hav av reklamefilmer på TV som misbruker ord og uttrykk.

– Språkrådet kunne sikkert funnet noe på alle. Uten at reklamefilmene nødvendigvis er farlige eller forsøker å forvrenge virkeligheten.

Dimensions på engelsk er et noe videre brukt begrep enn dimensjoner på norsk. Kan det være så enkelt som at ordbruken er et resultat av en aldri så liten oversettingsblunder?

– Jeg vet rett og slett ikke, innrømmer Warset.

– Men det er nærliggende å tro det.

Uansett vil du bli skuffa hvis du tror at en runde med Scwarzkopf Gliss vil gi håret ditt dimensjoner som tidliger ikke har blitt oppdaga. Eller at en kvantefysisk ligning har eliminert problemet med fett hår.

Men det er godt mulig at sheasmør i sjampoen beriker håret likevel.