NRK Meny
Normal

Tidsreiser på tomgang

Med sin første novellesamling "Alt under kontroll" demonstrerte tretti år gamle Jan Grue at det går an å skrive postmoderne, vittig, relevant og politisk på en gang. I sin andre novellesamling "Ubestemt tid" legger Grue ut på noen tidsreiser det er atskillig vanskeligere å fatte interesse for, mener Knut Hoem.

Ai, for en fest den første novellesamlingen til Jan Grue var! Star Wars-forskere ble sablet ned av ekte Jedi-riddere. En samler av alternative versjoner av filmklassikeren «Casablanca» begynte å montere inn Humphrey Bogart i alt fra Woody Allen-filmer til «Trollfjellet» av Thomas Mann. I en annen novelle bygger fortelleren om Oslo til kanalby litt på samme måte som vi nå kan se arkitektene Håkon og Haffner bygge om norske byer på NRK1.

Narrativer

For Jan Grue er verden en samling fortellinger, eller narrativer, for å bruke et ord Grue er glad i, men det å gjenfortelle verden ved å bruke tradisjonelle, realistiske fortellergrep ville være for enkelt. Det er på dette tidspunktet det kan føles riktig å børste støvet av merkelappen "postmoderne" og klistre den på disse novellene

Vaskeekte viking

Novellesamling nummer to er omtrent like tynn og elegant innpakket som den første. Denne gangen er menneskene på stadige reiser i tid og rom. Det åpner svært morsomt med at universitetsprosjektet med det realistiske navnet "Levende historie" driver med forskning på en vaskeekte viking som ikke ønsker noe annet å gå berserk og drepe alle de involverte i prosjektet. Prosjektet sporer av, ikke minst fordi det bare er drevet fram av et ønske om å tuske til seg private forskningsmidler.

Intelligent satire

Flere av Grues tekster, som den herlige novellen «Superheltene i Akademia», inneholder intelligent satire over et universitet som bare driver forskning på det som er lønnsomt, og denne kritikken lar seg lett overføre på andre sektorer i samfunnet. Men i bok to er det ikke ofte jeg tar meg i å lese novellene som interessante kommentarer til vår egen tid. Når jeg heller ikke finner igjen de nesten livsfilosofiske setningene og de spenstige språklige bildene fra bok 1, blir det rett og slett litt vanskelig å få tak i hva det er forfatteren vil fortelle. Nei, isteden for å lese denne andre novellesamlingen, vil jeg heller varmt anbefale den første, for der har Grue, som tittelen lover, «Alt under kontroll».