NRK Meny
Normal

Irsk, sørgmodig og givende krim

Til tross for at Tana Frenchs tredje kriminalbok i høy grad er nettopp det; en kriminalroman, henter leseren hennes de største gledene fra andre sider ved boken enn de rent kriminallitterære.

Tana French
Foto: forlag

Frank Mackay og kjæresten Sophie skulle stikke av fra alt sammen, Til England skulle de. Trodde Frank, 19 år gammel. De skulle vekk. Vekk fra fedre – én brutal drittsekk og én pompøs bedreviter. Vekk fra den fremtiden de begge var dømt til av historisk, statistisk og sosial logikk – en fremtid ingen av dem ville ha.

Irsk tristesse

Til tross for at Tana Frenchs tredje kriminalbok i høy grad er nettopp det; en kriminalroman, henter leseren hennes de største gledene fra andre sider ved boken enn de rent kriminallitterære. Slik er det i og for seg gjerne, med de bøkene som har noe mer enn et mord og en oppklaring å føre til torgs. Hos French, med politimannen Frank Mackey i rollene som både etterforsker og pårørende, er det historien om oppvekst og familieliv i den fattige, fiktive, dublinbydelen Faithful Place som tilriver seg oppmerksomheten; Irsk, økonomisk, familiær og sosial dystopi og tjueto år der alt har hendt og slutter.

Koffertfunn

Tana French, Flukt
Foto: Cappelen Damm

For; Sophie dukker aldri opp den kvelden. Frank finner bare en håndskrevet beskjed som han oppfatter som en avskjedshilsen – også til ham. Etter en kald natts venting drar han sin kos, alene. Først tjueto år senere kommer han tilbake. Da er han for lengst blitt politimann og spaner. Den eneste av søsknene han har kontakt med ringer for å si at de har funnet en gammel koffert i et kondemnert hus der Sophie og Frank gjerne møttes dengang. Den viser seg å tilhøre Sophie. Sophie, som ingen har sett eller hørt fra – på tjueto år.

Familie og plikt

Jeg vet ikke om noen nasjon eller noen kulturgruppe i vesten som kan problematisere begrep som familie, trofasthet og vennskap som irene kan det. Med sørgmodig, selvironisk, dyster og fandenivoldsk humor paret med et våkent øre for nyansene i folks talemåter, tramper forfattere, visesangere og musikere inn over de ømmeste tær; nasjonal stolthet, do. selvmedlidenhet - dobbeltmorog den katolske kirken inkludert. Uten at de glemmer å prise alt som er vakkert og vemodig, gjerne begge deler samtidig.

Kvinnelig distanse?

Tana French omfattes av alt dette, samtidig som hun langt på vei unngår noen av fallgrubene som denne delen av irsk fortelleri inneholder. En av dem er en sentimentalitet som glir over i den allerede nevnte selvmedlidenheten. Kanskje hjelper det at hun er kvinne og dermed har større avstand til den fordrukne mannens plager. Kanskje er det nettopp derfor hun har latt Frank Mackay tilhøre de mer edruelige av irske arketyper, mens han tvinges gjennom det ene valget etter det andre – mellom lojalitet og plikt. Mellom det nye livet noen steg opp på rangstigen og alt det han rømte fra som 19-åring; farens brutalitet, fattigdommen, den ikke-eksisterende fremtiden, men også familien, venner, naboer og samhold.

Solid tradisjon

Det er lett å se tråder til Tana French og hennes tredje bok fra forfattere som Roddy Doyle og ikke minst Ken Bruen (mer navnet!). Jeg har allikevel forsøkt å antyde at French har noe som også er hennes eget – i en irsk krimtradisjon som i blant blir glemt i strømmen av bøker fra England. Det er kanskje ikke nødvendig, men for sikkerhets skyld; Flukt er også en spennende kriminalhistorie.