Christa Wolf i sollyset

Christa Wolf blomstrer i de fremmede omgivelsene, i hennes siste bok «Englenes by», mener anmelder Knut Hoem.

Christa Wolf

Christa Wolf skrev om krig og politikk, sett fra et kvinnelig perspektiv.

Foto: Scanpix

Englenes by

'Englenes by' er ifølge forlaget en roman, en memoarbok og en reisebok.

Christa Wolf var inntil hun døde i desember i fjor en av Tysklands aller mest kjente forfattere. Hennes siste bok «Englenes by. Eller the overcoat of Dr. Freud» er et flerstemt reiseessay med handlingen lagt til Los Angeles på tidlig nittitall.

Heller ikke selve dronningen av DDR-litteraturen kom ubesudlet fra den tyske gjenforeningen. En liten mappe med informasjon hun gav til Stasi, og en bok om overvåking som hun gav ut alt for sent, førte til at hun ble kalt konfliktsky og "DDR-statsdikter".

Hennes siste bok er en sprek blanding av essay, memoar og reiseskildring fra da hun var på stipendtur i Los Angeles. Hun kommer stadig tilbake til kultudebatten hun var midt oppe i i hjemlandet, men disse tilbakeblikkene viker stadig for små snurrige observasjoner fra den amerikanske vestkysten.

Hun finner en sjelfsfrende i en noe yngre tysk nabo og i dialogen mellom dem pipler historiene ut.

Knausgård har sin Geir, Goethe hadde sin Eckermann. Christa Wolfs "soulbrother" i det fremmede landet heter Peter Gutman.

I og imellom samtalene tar hun oss med tilbake til når sønnen forteller henne at Berlinmuren er åpnet (og hun ikke klarer å komme på en adekvat reaksjon). Vi er med når saksbehandleren i Stasiarkivet ser plaget på henne og sier at det finnes en mappe til på henne som er arkivert under gjerningsmenn, ikke ofre. Og vi får høre eksiltyskeren Gotfried forteller om da Alfred Einstein iherdig forsøkte å få ham til å begripe relativitetsteorien under en biltur til Princeton university.

Samtalene stilner gjerne litt når noen i et middagsselskapet spør: hva med Tyskland, og forventer at Christa Wolf skal svare for et helt land. Men de historiene hun ikke kommer på rundt bordet deler hun heldigvis med oss.

Tenker på Brecht

Christa Wolf

Christa Wolf på pressekonferanse i Tyskland i mai i fjor.

Foto: Uwe Meinold / Ap

Christa Wolf ser seg selv og sin situasjon i forhold til tyske kolleger som tidligere (og under mer alvorlige omstendigheter) er havnet i USA, og da spesielt Thomas Mann og Bertolt Brecht. Brecht skrev skuespillet Gallileo Gallilei bare noen kvartaler bortenfor der hun bor i Los Angeles. Det stykket handler som kjent om motstanden Galileo hadde mot å innordne seg den katolske kirken og deres tro på et geosentrisk verdensbilde.

En tilsvarende standhaftighet og motstandskraft hadde ikke Christa Wolf overfor DDR-staten og den reelt eksisterende sosialismen. Men som forfatter har hun sin helt egne stil, som skinner tydelig gjennom i Sverre Dahls gode oversettelse.

Undertittelen «The overcoat of Dr. Freud» henviser til, ja nettopp frakken til Freud. Wolf møter en mann som forteller at han en kort stund var den lykkelige eier av Freuds ytterfrakk. I denne sammenhengen er frakken også å forstå som Christa Wolfs underbevissthet, hvor det stadig ramler ut minner om hvordan livet ble i DDR. Den dagbokpregete fortellermåten gir boken et slentrende, ja jeg hadde nær sagt sommerlig preg. Christa Wolf kler det californiske sollyset