NRK Meny
Normal

En liten historie om lengsel

Jens M. Johansson høstet gode kritikker allerede med debutsamlingen "Bisettelsen har funnet sted" i 2002. Etter den tid har Dagens Næringsliv-journalisten gitt ut både en roman og en dokumentarbok. Hans siste bok, "En liten historie om lengsel", er en vakker fortelling om mødre og døtre.

Jens M. Johansson
Foto: Toden Norsk Forlag / Cato Lein

Den kanadiske forfatteren Alice Munro er en mester til å skildre hele liv gjennom avgjørende øyeblikk. Øyeblikk da hovedpersonene, som oftest kvinner, må gjøre et valg. Jens Johanssons nye bok gir assosiasjoner til Munros fortellergrep, men der hun skriver noveller, har Jens Johansson skrevet en roman. Fortellingen kan likevel nesten leses som tre noveller: Forfatteren gjør nedslag i tre perioder i en kvinnes liv, og alle innholder scener som kan virke hverdagslige og små, men som er indikatorer på et gjennomgående misforhold i livet.

Jens M. Johansson: En liten historie om lengsel

Jens M. Johansson: En liten historie om lengsel. Tiden Norsk Forlag 2007

En kvinne i sin tid

Det handler om Karen Abrahamsen. Årene vi møter henne er 1968, 1973 og 2006. Vi ser henne som datter, som mor og bestemor. Og som tittelen sier, dreier fortellingene rundt temaet lengsel. Karen lengter etter nærhet til sine nærmeste, men klarer aldri helt å trenge gjennom en hinne av keitet fremmedfølelse.

I 1968 kommer Karen hjem til foreldrene i Sandefjord etter å ha vært i USA i to år. Hun har giftet seg med sin radikale Blindern-foreleser Trond og flyttet til en liten by på den amerikanske østkysten, til vitenskapssenteret til den eksperimentelle forsker-guruen Andreij Puharich, et miljø med klare sekt-lignende trekk. Nå er Karen gravid, hun kommer overraskende på besøk, men nærheten til foreldrene, og da særlig til moren, er forsvunnet.

"Allerede da hun våknet dagen etter, virket lykken hun hadde følt, bare tåpelig. Hun hadde gått ut og lagt seg i en fluktstol som moren hadde satt fram til henne i skyggen av husveggen. Alt hadde vært tilgjort og uærlig. For å redde seg selv, hadde hun vært mer enn villig til å gi fra seg retten til navnet på barnet sitt. Det var sannheten.

Karen lå med øynene lukket, men selv om fuglene sikkert kvitret og naboen klippet rosene med rosesaksen og humlene suste borte ved valmuene, hørte hun ingentilng annet enn sine egne bebreidelser. Hun hadde ikke engang gitt etter for press; uten blygsel hadde hun kommet med forslaget helt på egen hånd. Hvis det blir en jente skal vi kalle henne opp etter deg."

(s.66)

Hvordan kan vi møtes?

Andre scene er fem år etter. Karen er skilt, nå er hun og datteren på flukt fra vitenskapssenteret. Men skal hun virkelig rive seg løs, og ikke minst rive datteren opp fra sitt trygge miljø?

Til sist får vi et møte mellom mor og datter på restaurant i Oslo. Året er 2006, Karen er blitt professor i litteratur, datteren Judith er hjemme med liten sønn. Nå ser hun for seg en fremtid som hjemmeværende husmor.

Jens M. Johansson er utsøkt i skildringen av Karens fremmedhetsfølelse. Den kommer ikke frem gjennom store geberder og dramatiske brudd - nei, den skildres for eksempel gjennom at hun sitter alene ved kafébordet og blar gjennom lommeboken. Eller den beskrives gjennom innringningsprogrammer i radioen, der alle som ringer inn og alle som lytter er alene og søker et fellesskap over eteren.

Samtidshistorie

Samtidig som romanen er en historie om lengsel, er dette i høy grad samtidshistorie. Hippietid, 70-tall, uortodokse metafysiske bevegelser og søvnig småborgerlighet skildres med stor presisjon. Karens store tanker om frihet, kanskje arvet av en far med vidløftige drømmer om å åpne et Vikingland i Sandefjord, resulterer i fast professorjobb på Blindern og en datter som blir offisersfrue på Jessheim.

Kanskje er Jens Johansson vel nedpå i sine detaljerte hverdagsskildringer. Kanskje er ikke intensiteten slående hele veien. Likevel: "En liten historie om lengsel" er en fortelling som er gjennomarbeidet, gjennomtenkt og som gjennomgående var en glede å lese.