Hopp til innhold
Anmeldelse

Størst av alt er kjærligheten

Mollstemt utgang på storslått forfatterskap.

Collage med bilde av forsiden til boken «Polakken» og portrett av forfatter J.M Coetzee
Foto: Ulla Montan / Cappelen Damm
Terningkast 6 Bok

«Polakken»

J.M. Coetzee

Oversatt av John Erik Bøe Lindgren

Roman

1. februar 2024

Cappelen Damm

Det er fort gjort å bli nyforelsket i den nye romanen til den sørafrikanske forfatteren J.M. Coetzee. «Polakken», som kanskje heller er en forvokst novelle, er umiddelbart tiltalende. Her er det kjærlighet ved første blikk!

Den sytti år gamle polske pianisten Witold, med et etternavn med så mange w-er og z-er at ingen i vertskapet klarer å holde styr på dem, sitter i en konsertsal i Barri Gòtic i Barcelona og spiller preludiene til Frédéric Chopin.

I publikum sitter femti år gamle Beatriz fra den lokale konsertforeningen. Hun har overtatt ansvaret for den polske gjesten, da venninnen som egentlig skulle gjøre det har ringt inn syk.

Beatriz liker ikke det hun hører. Hun liker rett og slett ikke den strenge, uromantiske tolkningen av Chopin som Witold spiller. Men opprinnelig motvilje har som kjent aldri vært et hinder for at søt musikk kan oppstå.

«Polakken» er en kjærlighetsroman.

Etterspill

Den polske pianisten har forelsket seg hodestups i sin spanske vertinne. Han gjør kur til henne, som det het før. Han setter henne på pidestall akkurat som den italienske middelalderdikteren Dante gjorde med sin Beatrice.

Men det er stor viktig forskjell fra «Den guddommelige komedien». Coetzee forteller historien fra perspektivet til Beatriz. Det er i hennes tankeverden vi befinner oss.

Hva er det ved henne som gjør at denne mannen på en kveld bestemmer seg for at hun er ment for ham? Det er kanskje en grunn til å takke ja til tilbudet om å bli med ham på konsertturné i Brasil?

Det finnes jo en del argumenter mot, blant annet har hun jo en velstående og sjarmerende ektemann på egen alder, som hun lever i et helt greit ekteskap med (selv om han iblant bedrar henne).

JM Coetzee tar i hånden til den svenske Kong Carl Gustaf i 2003, da han vant Nobel litteratur prisen.

NOBELPRISEN: J.M. Coetzee (til venstre) ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2003 av svenske kong Carl Gustaf (til høyre) ved Konserthuset i Stockholm. Svenska Akademien trakk da frem hans analytiske briljans og han ble hyllet av kritikere for sitt litterære og politiske engasjement.

Foto: Michael Dalder / REUTERS

Lost in Translation

I kontrasten mellom Witolds kjærlighet uten forbehold og de nøkternt-praktiske overveielsene til Beatriz oppstår humoren i romanen.

Coetzee legger tålmodig ulike lodd i vektskålen. Hun veier for og imot. Skal hun bli eller skal hun gå?

På minussiden noterer hun: gebisset! Og at de har språkproblemer. Hun forstår ikke engelsken hans. Hun må hele tiden tolke hva han sier. På plussiden noterer Coetzee følgende:

Hva, om noe, liker hun ved ham? Det finnes et svar: At han så innlysende gleder seg over henne. Når hun kommer inn i rommet, lyser ansiktet hans opp, det som ellers er så stramt.

Stram er også tonen Coetzee har skrevet fortellingen sin i, men også klar.

Beatriz blir i ekteskapet sitt, men det gjør også de uavklarte spørsmålene i henne som denne overveldende kjærlighetserklæringen fra polakken avstedkommer.

Kjærlighet, hva er egentlig det? Er det følelsen av å være utvalgt? Er det kun i den andres uforbeholdne, kjærlige blikk at vi kan forstå oss selv og komme på det rene med hvem vi egentlig er?

Les også 15 bøker å sjå fram til i vår

Montasje for bøker å glede seg til 2024

En litterær mester

Jakten på svaret på disse spørsmålene slutter ikke, selv om Witold dør. Han har skrevet dikt til henne, på polsk, som hun etter mye strev klarer å oversette.

Hun fortsetter å prate med ham, og som hos Dante åpnes det for en gjenforening i det hinsidige. Omtrent der toner denne lille fortellingen ut med noen uavklarte, ubesvarte spørsmål som føles eviggyldige.

Kjærlighet og begjær var også tema i romanen «Vanære» (2000), som var Coetzees store internasjonale gjennombrudd, og vel utløsende årsak til at han fikk Nobelprisen i litteratur i 2003. Den romanen spente opp et større lerret med sine brennbare skildringer av rasemotsetninger i det moderne Sør-Afrika.

«Polakken» er mindre i formatet enn Coetzees sentrale verk, men likevel av høy klasse.

Hvis vi skulle se forfatterskapet som et stykke musikk, er «Polakken» kanskje mer som et etterspill, et postludium, fra den 84 år gamle mesteren.

Hei!

Jeg leser og anmelder litteratur i NRK. Les gjerne også anmeldelsen min av «Kairos» av Jenny Erpenbeck, «Detaljer» av Ia Genberg, eller Franz Kafkas «Prosessen» oversatt av Jon Fosse.

Kulturstrøm

  • Flertall på Stortinget beskytter sovende lov om kinoforbud på søndager

    På søndagens kinoprogram i Oslo starter hele ti forestillinger før klokken 13.

    Det er kun lov fordi politiet gir kinoene tillatelse. Loven sier nemlig at man ikke kan ha arrangementer på helligdager mellom kl. 06 og 13.

    Venstre, Høyre og Frp har foreslått å tillate kinoforestillinger før klokken 13 på søndager. Men en samlet venstreside sier nei.

    Stortingsflertallet vil beskytte loven om kinonekt før klokken 13 på søndager, skriver Aftenposten. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er enig.

    – Reglene er med på å gjøre disse dagene annerledes enn resten av uken. Jeg ser ingen grunn til å liberalisere kino-regelverket, skriver hun i en e-post til avisen.

    Flere av kinoene som ofte viser filmer før kl. 13 befinner seg i Oslo. Det er Nordisk Film AS som sender søknader om dispensasjon til politiet. Oslo politidistrikt bekrefter til Aftenposten at de innvilger samtlige søknader.

    RAMMET AV PANDEMIEN: Colosseum kino i Oslo sendte en hilsen til publikum under coronapandemien. Men det kostet kinoer og teatre dyrt at publikum ble vant til å sette hjemme.
    Foto: Gitte Johannessen / NTB
  • «Oppenheimer» vinner toppprisen på SAG-utdelingen

    Filmen «Oppenheimer» er tildelt prisen for beste skuespillerensemble på Screen Actors Guild-utdelingen i Los Angeles. Dette er den gjeveste SAG-prisen.

    Film- og TV-prisene fra Screen Actors Guild (SAG) ble delt ut i Los Angeles natt til søndag norsk tid av skuespillerforbundet SAG-AFTRA. Mange av medlemmene der er også blant de som stemmer fram Oscar-prisene. SAG-prisene pleier å gi en viktig pekepinn om hvilke amerikanske filmer som får flest Oscar-priser.

    «Oppenheimer» handler om fysikeren J. Robert Oppenheimer, som ledet arbeidet med utviklingen av den første atombomben i USA.

    (NTB)